Bård Skrevet 15. juni 2004 Del Skrevet 15. juni 2004 Hei, Du tenker mye fornuftig synes jeg. Kan du ta en titt på innlegget "Hva skal jeg gjøre med samboeren?" ovenfor ? Har lest alt sammen - både det DU har skrevet og de svarene og rådene du har fått. Har nok ingenting å legge til. Jeg synes du har fått gode råd hele veien. Den gangen du snoket på mobilen hans første gangen: Hadde du da allerede en mistanke om at noe var galt? Du har også spurt "Hva er feil med meg?" i og med at du har opplevd dette to ganger... Ikke at det høres veldig sannsynlig ut, men kan det være at du har en mistenksom/overvåkende væremåte og at utroskap kan være en måte for ham å slippe unna dette på? Dette (nokså patetiske) argumentet er det eneste jeg kan komme på som DU evt. må tenke over. Når og hvis du bestemmer deg for å bryte opp så forsøk gjøre det så kontrollert som mulig. Vil tro familierådgiveren også kan ha råd å komme med i den sammenhengen. Kanskje er det lurt enten å meddele denne beslutningen mens dere er der? I så fall kan du avtale med rådgiveren at du ikke ønsker vedkommendes støtte i i forhold til selve beslutningen, men at du kan komme til å trenge vedkommendes støtte i forhold til at han skal RESPEKTERE avgjørelsen uten å forsøke å overtale deg til å ombestemme deg (dette har du jo på dette tidspunktet tenkt grundig igjennom). Tenk også pragmatisk mhp. fordeling av både barn og hus/innbo. Ikke la det bli et oppgjør der skjevfordeling blir en måte å ta hevn på. Du får det mye bedre med deg selv i etterkant ved at du vet med deg selv at du viste storsinn også i denne situasjonen, snarere enn smålighet. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149010-utroskapstr%C3%A5der-p%C3%A5-doktoronline-en-medvirkende-faktor/page/5/#findComment-956949 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest har ingen svar mer Skrevet 15. juni 2004 Del Skrevet 15. juni 2004 Har lest alt sammen - både det DU har skrevet og de svarene og rådene du har fått. Har nok ingenting å legge til. Jeg synes du har fått gode råd hele veien. Den gangen du snoket på mobilen hans første gangen: Hadde du da allerede en mistanke om at noe var galt? Du har også spurt "Hva er feil med meg?" i og med at du har opplevd dette to ganger... Ikke at det høres veldig sannsynlig ut, men kan det være at du har en mistenksom/overvåkende væremåte og at utroskap kan være en måte for ham å slippe unna dette på? Dette (nokså patetiske) argumentet er det eneste jeg kan komme på som DU evt. må tenke over. Når og hvis du bestemmer deg for å bryte opp så forsøk gjøre det så kontrollert som mulig. Vil tro familierådgiveren også kan ha råd å komme med i den sammenhengen. Kanskje er det lurt enten å meddele denne beslutningen mens dere er der? I så fall kan du avtale med rådgiveren at du ikke ønsker vedkommendes støtte i i forhold til selve beslutningen, men at du kan komme til å trenge vedkommendes støtte i forhold til at han skal RESPEKTERE avgjørelsen uten å forsøke å overtale deg til å ombestemme deg (dette har du jo på dette tidspunktet tenkt grundig igjennom). Tenk også pragmatisk mhp. fordeling av både barn og hus/innbo. Ikke la det bli et oppgjør der skjevfordeling blir en måte å ta hevn på. Du får det mye bedre med deg selv i etterkant ved at du vet med deg selv at du viste storsinn også i denne situasjonen, snarere enn smålighet. Takk for svar. For å svare deg: Ja, jeg hadde en mistanke første gangen. Nei, jeg er ikke kontrollerende og mistenksom. Jeg har stolt 100% på dem. Her er jeg nå: Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg gir opp uten kamp. Derfor får han en sjanse. En sjanse til å fortelle sannheten, og vise vilje til å gjøre det godt igjen. Problemet er bare hvordan jeg skal presentere det for ham, og hvor langt jeg skal gå i å stille krav. * er i tenkeboksen * 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149010-utroskapstr%C3%A5der-p%C3%A5-doktoronline-en-medvirkende-faktor/page/5/#findComment-956959 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bård Skrevet 16. juni 2004 Del Skrevet 16. juni 2004 Takk for svar. For å svare deg: Ja, jeg hadde en mistanke første gangen. Nei, jeg er ikke kontrollerende og mistenksom. Jeg har stolt 100% på dem. Her er jeg nå: Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg gir opp uten kamp. Derfor får han en sjanse. En sjanse til å fortelle sannheten, og vise vilje til å gjøre det godt igjen. Problemet er bare hvordan jeg skal presentere det for ham, og hvor langt jeg skal gå i å stille krav. * er i tenkeboksen * Kanskje ikke så dumt å snakke med en samlivsekspert/familierådgiver om hvordan du bør gå frem. Lykke til! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149010-utroskapstr%C3%A5der-p%C3%A5-doktoronline-en-medvirkende-faktor/page/5/#findComment-957751 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.