Bård Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Hei, Du tenker mye fornuftig synes jeg. Kan du ta en titt på innlegget "Hva skal jeg gjøre med samboeren?" ovenfor ? Har lest alt sammen - både det DU har skrevet og de svarene og rådene du har fått. Har nok ingenting å legge til. Jeg synes du har fått gode råd hele veien. Den gangen du snoket på mobilen hans første gangen: Hadde du da allerede en mistanke om at noe var galt? Du har også spurt "Hva er feil med meg?" i og med at du har opplevd dette to ganger... Ikke at det høres veldig sannsynlig ut, men kan det være at du har en mistenksom/overvåkende væremåte og at utroskap kan være en måte for ham å slippe unna dette på? Dette (nokså patetiske) argumentet er det eneste jeg kan komme på som DU evt. må tenke over. Når og hvis du bestemmer deg for å bryte opp så forsøk gjøre det så kontrollert som mulig. Vil tro familierådgiveren også kan ha råd å komme med i den sammenhengen. Kanskje er det lurt enten å meddele denne beslutningen mens dere er der? I så fall kan du avtale med rådgiveren at du ikke ønsker vedkommendes støtte i i forhold til selve beslutningen, men at du kan komme til å trenge vedkommendes støtte i forhold til at han skal RESPEKTERE avgjørelsen uten å forsøke å overtale deg til å ombestemme deg (dette har du jo på dette tidspunktet tenkt grundig igjennom). Tenk også pragmatisk mhp. fordeling av både barn og hus/innbo. Ikke la det bli et oppgjør der skjevfordeling blir en måte å ta hevn på. Du får det mye bedre med deg selv i etterkant ved at du vet med deg selv at du viste storsinn også i denne situasjonen, snarere enn smålighet. 0 Siter
Gjest har ingen svar mer Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Har lest alt sammen - både det DU har skrevet og de svarene og rådene du har fått. Har nok ingenting å legge til. Jeg synes du har fått gode råd hele veien. Den gangen du snoket på mobilen hans første gangen: Hadde du da allerede en mistanke om at noe var galt? Du har også spurt "Hva er feil med meg?" i og med at du har opplevd dette to ganger... Ikke at det høres veldig sannsynlig ut, men kan det være at du har en mistenksom/overvåkende væremåte og at utroskap kan være en måte for ham å slippe unna dette på? Dette (nokså patetiske) argumentet er det eneste jeg kan komme på som DU evt. må tenke over. Når og hvis du bestemmer deg for å bryte opp så forsøk gjøre det så kontrollert som mulig. Vil tro familierådgiveren også kan ha råd å komme med i den sammenhengen. Kanskje er det lurt enten å meddele denne beslutningen mens dere er der? I så fall kan du avtale med rådgiveren at du ikke ønsker vedkommendes støtte i i forhold til selve beslutningen, men at du kan komme til å trenge vedkommendes støtte i forhold til at han skal RESPEKTERE avgjørelsen uten å forsøke å overtale deg til å ombestemme deg (dette har du jo på dette tidspunktet tenkt grundig igjennom). Tenk også pragmatisk mhp. fordeling av både barn og hus/innbo. Ikke la det bli et oppgjør der skjevfordeling blir en måte å ta hevn på. Du får det mye bedre med deg selv i etterkant ved at du vet med deg selv at du viste storsinn også i denne situasjonen, snarere enn smålighet. Takk for svar. For å svare deg: Ja, jeg hadde en mistanke første gangen. Nei, jeg er ikke kontrollerende og mistenksom. Jeg har stolt 100% på dem. Her er jeg nå: Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg gir opp uten kamp. Derfor får han en sjanse. En sjanse til å fortelle sannheten, og vise vilje til å gjøre det godt igjen. Problemet er bare hvordan jeg skal presentere det for ham, og hvor langt jeg skal gå i å stille krav. * er i tenkeboksen * 0 Siter
Bård Skrevet 16. juni 2004 Skrevet 16. juni 2004 Takk for svar. For å svare deg: Ja, jeg hadde en mistanke første gangen. Nei, jeg er ikke kontrollerende og mistenksom. Jeg har stolt 100% på dem. Her er jeg nå: Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg gir opp uten kamp. Derfor får han en sjanse. En sjanse til å fortelle sannheten, og vise vilje til å gjøre det godt igjen. Problemet er bare hvordan jeg skal presentere det for ham, og hvor langt jeg skal gå i å stille krav. * er i tenkeboksen * Kanskje ikke så dumt å snakke med en samlivsekspert/familierådgiver om hvordan du bør gå frem. Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.