Tror jeg takler det bra denne gangen!!

[Gjest Helt normal...som alle andre:)]

Hei igjen, meg igjen...

Det er jeg som har slitt litt med moren min som er syk og har flyttet utenlands.

Nå sitter jeg midt i eksamenstid og full pakke på jobb og etter ikke å ha hørt fra moren min på to uker ringte jeg i går. Så var det slik jeg fryktet..Hun er skikkelig ILLE...igjen. Hun har startet å sulte seg og er ned i 46 kilo og er trist, sint og aggresiv. Stakkars faren min får gjennomgå og han sliter med hjertet så historien er FÆL!!

Men så til saken...snakket med henne i går og jobber veldig med ikke å få en knekk slik jeg fikk sist gang. Jeg har bestemt meg for å ta ut egenmelding ut uken og så har jeg en friuke der jeg skal jobbe med eksamen. Jeg tror og håper jeg takler det bra denne gangen...og sklriver dette for å overbevise meg selv om det *ler*

Bør jeg kontakte noen der hun bor? Eller skal jeg lukke øynene og regne med at de ordner opp? Hun skulle egentlig legges inn på sykehus, men hun nekter. Jeg mener bestemt dette er pkykisk fra hennes side og at hun trenger psykolog før hun sulter seg til døde.

Det er bare så fælt...

[Gjest bamle]

Jeg tror du kan kontakter legen henne som en bekymrings telefon slik Helsevesenet tar ansvar for henne. Det vil kanskje gjøre det nklere for deg å slappe av dersom andre tar ansvaret.

Lykke til.

[Gjest nicksie]

Huff da! Dette kan ikke være lett! Håper hun har en psykolog hun kan få kontakt med. Men det er vel litt spesielt å plapre ut om alle problemene sine til barnet sitt. Blir jo nesten du som blir terapeuten da... Og det er ikke så lurt og bra å mikse rollene sånn, vel. Her må det nok klare grenser til. Kanskje spiller moren din på sin hjelpeløshet og sykdom for å få kjærlighet og oppmerksomhet? Men hun er voksen og som hennes barn er det ikke din oppgave å tilføre henne noe hun ev. savner/har fått for lite av. Det må også være komplisert når det er ens egen mor, som veier så lite og er dårlig, for man vil da ikke at noen en er glad i skal stå i fare for liv og helse heller... MOg derfor går dette sikkert inn på en datter når det er så nært, ville jeg tro. Lykke til i hvert fall. Medfølelse med deg, og håper det går bra og løser seg på en måte som er god også for deg!