Er jeg barnslig?

[Gjest kopps]

En kollega av meg er gift med min tidligere samboers beste venninne.

Da vi var på vakt i helgen, var jeg rett innom en butikk for å kjøpe en avis, og da jeg kom ut, så jeg at han stod og pratet med henne utenfor bilen.

Det er en god stund siden det ble slutt mellom oss, og jeg har for lengst etablert meg i et nytt forhold med en flott kvinne.

Derfor burde det jo ikke være noe problem for meg å gå bort for å prate med henne, men jeg klarte det ikke. Jeg bare stod der, og nærmest gjemte meg inne i butikken.

Hun må jo ha visst at vi var på vakt sammen, for jeg regner jo med at kollegaen min sa det.

Det må unektelig ha sett utrolig dumt ut der jeg stod, voksne mannen, og "turde" ikke å gå ut av butikken.

De ble stående i ca ti minutter, og tok en røyk sammen.

Jeg hadde nesten lyst til å kalle ham opp på sambandet og be ham om å få henne bort.

Cluet her er at jeg føler meg utrolig dum etter dette.

Kollegaen min sa ingenting, men han må jo ha skjønt noe.

Hvorfor i all verden oppførte jeg meg slik? Det er jo en god stund siden det ble slutt mellom oss, og lenge siden vi har pratet sammen.

Hun oppførte seg ganske ille mot min nye kjæreste da vi ble sammen, og jeg føler vel en viss bitterhet rundt dette.

Men det irriterer meg at jeg ikke klarer å heve meg over dette. Jeg er jo tross alt et voksent og fornuftig menneske.

[Gjest tjohooo]

Dette er et fint eksempel på en hendelse som føles ubehagelig når du står midt oppi den, og som egentlig er en bagatell som er glemt om kun kort tid

[Gjest kopps]

Dette er et fint eksempel på en hendelse som føles ubehagelig når du står midt oppi den, og som egentlig er en bagatell som er glemt om kun kort tid

Joda, greit nok det.

Men jeg lurer på hvordan kollegaen min oppfatter meg nå.

Vi er ikke omgangsvenner - faktisk ikke venner omtrent i det hele tatt - lengre, etter at det ble slutt mellom min eks og meg for to år siden.

Jobben min krever jo en viss "myndighet", og da er det jo ikke bra at en fremstår som en dustete tenåring.

[skorpionfisken]

Sitter her og smiler fra øre til øre jeg. Du er nå litt søt i fortellingen din. Joda du er barnslig, helt klart. Men det er jo flott at du ser det selv og helst ikke vil oppføre deg sånn. Du har god selvinnsikt og kan bruke det konstruktivt for å overvinne dette.

Selv har jeg tatt tyren ved hornene. Jeg liker ikke å treffe på min eksmann og hans samboer. Jeg regner med at de har samme følelser for å treffe meg. Men ser jeg dem, så går jeg rett på dem, hilser pent og prater noen hyggelige ord før jeg går videre. På fellesarrangement for barna (avslutninger og slikt) er jeg ovenpå. Prater med alle og utmanøvrerer på en måte dem. De trekker seg forsiktig unna og er plutselig borte. Den overlegenhetsfølelsen jeg føler da (OK, ikke helt snilt men dog) den tror jeg din ex nå føler nå ved at du trakk deg unna. Ta det tilbake! Neste gang du ser henne så tving deg til å gå til henne, prat og la det skinne igjennom hvor flott du har det i dag, og hvor glad du er over livet ditt.

Hva din kollega tenker kan du ikke gjøre noe med. Og strengt tatt trenger du ikke bry deg om det heller. La ham tenke hva han vil, det er ikke ditt problem. Du trenger ikke forklare eller unnskylde deg overfor ham. Ditt forhold til din ex, og hva som ligger bak din reaksjon har han ingenting med å vite noe om.

[Gjest kopps]

Sitter her og smiler fra øre til øre jeg. Du er nå litt søt i fortellingen din. Joda du er barnslig, helt klart. Men det er jo flott at du ser det selv og helst ikke vil oppføre deg sånn. Du har god selvinnsikt og kan bruke det konstruktivt for å overvinne dette.

Selv har jeg tatt tyren ved hornene. Jeg liker ikke å treffe på min eksmann og hans samboer. Jeg regner med at de har samme følelser for å treffe meg. Men ser jeg dem, så går jeg rett på dem, hilser pent og prater noen hyggelige ord før jeg går videre. På fellesarrangement for barna (avslutninger og slikt) er jeg ovenpå. Prater med alle og utmanøvrerer på en måte dem. De trekker seg forsiktig unna og er plutselig borte. Den overlegenhetsfølelsen jeg føler da (OK, ikke helt snilt men dog) den tror jeg din ex nå føler nå ved at du trakk deg unna. Ta det tilbake! Neste gang du ser henne så tving deg til å gå til henne, prat og la det skinne igjennom hvor flott du har det i dag, og hvor glad du er over livet ditt.

Hva din kollega tenker kan du ikke gjøre noe med. Og strengt tatt trenger du ikke bry deg om det heller. La ham tenke hva han vil, det er ikke ditt problem. Du trenger ikke forklare eller unnskylde deg overfor ham. Ditt forhold til din ex, og hva som ligger bak din reaksjon har han ingenting med å vite noe om.

Godt å høre jeg ikke er helt ute og kjøre, i alle fall.

Kollegaen min har vel et litt ensidig syn på situasjonen, siden han og konen er mye sammen med eksen min.

Heldigvis er vi sjelden på vakt sammen, og omgås heller ikke så mye på kontoret.

Har - klokt nok - ikke fortalt min kjæreste om situasjonen, selv om jeg er sikker på at hun bare ville ledd av det hele.

[serendipity]

Joda, greit nok det.

Men jeg lurer på hvordan kollegaen min oppfatter meg nå.

Vi er ikke omgangsvenner - faktisk ikke venner omtrent i det hele tatt - lengre, etter at det ble slutt mellom min eks og meg for to år siden.

Jobben min krever jo en viss "myndighet", og da er det jo ikke bra at en fremstår som en dustete tenåring.

He he.. søt historie syntes også jeg.. At du blir litt "paralysert" i en slik sammenheng tilsier IKKe at du blir handligslammet og "umyndiggjort" i en jobb situasjon.

[Gjest tjohooo]

Joda, greit nok det.

Men jeg lurer på hvordan kollegaen min oppfatter meg nå.

Vi er ikke omgangsvenner - faktisk ikke venner omtrent i det hele tatt - lengre, etter at det ble slutt mellom min eks og meg for to år siden.

Jobben min krever jo en viss "myndighet", og da er det jo ikke bra at en fremstår som en dustete tenåring.

Er det så nøye hva han tror? Så lenge du gjør jobben din bra, vil ikke en slik engangshendelse ødelegge for deg.

Alt for mange henger seg opp i hva andre tror og mener...og det er egentlig en stoooor bagatell i det store og hele!