Barn som blir aggresivt ved besøk

[Henriette24]

Hei. Jeg føler jeg har et problem med vår fem år gamle jente som har en tendens til å bli frekk og sint når vi har besøk. Det gjelder både venninner av meg, familien til faren hennes, men også hennes egne venner både i barnehage og hjemme. Hun ka feks. be mine venninner reise hjem, fordi hun ikke vil ha dem der, og det kan være viss de har gitt henne en liten beskjed. Beskjedene er ikke urimlige, det kan være at: nå var det jeg som snakket, så nå får du vente, på INGEN måte uhøflig. Hun tåler at jeg snakker til henne, og mine foreldre kan snakke til henne også. I går, hun og en venninne i nabolaget satt å såg barnetv. Venninna ville hjem til pappaen sin, og det fikk hun selvfølgelig gjøre som hun vil med, så sa jeg til jenta mi, at hun fikk si hadet, for nå reiste hun, og da sier hun "Bra!".... Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt ang besøk. Men jeg har skjønt at hun ikke liker å bli konfrontert av andre, hun er ganske sta, og liker å ha kontrollen. Men er ei kjempe jente ellers altså, men jeg skjønner ingenting. Jeg vet ikke hvem jeg skal henvende meg til. Helsesøster er uaktuellt, har dårlig erfaring med at dem blåser opp tingene til det 4 dobbelte, er frekke mm, så der vil jeg ikke gå. Men lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å rette opp idette. Jeg har snakket med henne om det mangen ganger, tatt det opp på en grei måte, ikke kjeftet men spurt hun om hva hun mener om det og hva som er vanskelig. Men det er nett som hun skjønner at jeg prøver å lure henne til å fortelle noe, så det går som regel på at hun syns de fleste er dumme. Sa en gang til henne at i dag har vi besøk (en venninne av meg uten barn, som hun angriper stadig), og jeg syns det er kjekt å ha besøk, nett som du syns det er kjekt å ha besøk. Og da sier hun, jammen, jeg syns det er kjekt å ha besøk av henne og.... Dette er vanskelig. En gang bestakk jeg henne med at viss hun var snill med en gutt på 6 år som kom på besøk, skulle hun få en overraskelse, og da lekte de kjempe fint sammen... Håper dere kan hjelpe meg, jeg syns det er skikkelig vanskeli.

Må nett tilføre at vi har ett kjempe forhold sammen jeg og jenta mi. Hun er ei kjempe jente, når hun er i godt humør =)

Mvh. Henriette

[Gjest eval]

Kan det være at hun synes du er hyggeligere med gjestene enn med henne? Eller at du på en eller annen måte er annerledes når det er besøk, annerledes på en måte hun ikke liker?

Ellers stusset jeg på at gjester ber henne tie stille - er det ikke vanlig at det er mor som retter på et barn selv om barnet plager mors gjester?

Tror jeg som barn hadde reagert hvis en gjest skulle bestemme over meg i mitt hjem. Like sterkt som om en gjest gjorde det overfor meg som voksen.

[Gjest nicksie]

Kan det kanskje være at hun blir sjalu på at du ikke gir bare henne oppmerksomhet når dere har barn og voksne på besøk? Du er jo den beste kunnskapsressuren til barnet ditt, så det er du sopm kan supplere best med info, for å se om denne antagelsen ev. kan stemme. Det var i hvert fall i de baner jeg tenkte ut ifra det du skrev. Er det ellers noe som er veldig annerledes når dere har besøk kontra ikke å ha besøk, kan det kanskje være relatert til andre faktorer. At hun er så "sjefete" som man kan få et lite inntrykk av i ditt innlegg, i en alder av 5 år, er kanskje litt betenklig. I den retning av at det kanskje bør gjøres noe med problemet (utfordringen). Du beskriver din kontakt med helsestasjonen som negativ (at de blåser opp probl 4 gg osv). Hva skjedde der?

[Henriette24]

Kan det være at hun synes du er hyggeligere med gjestene enn med henne? Eller at du på en eller annen måte er annerledes når det er besøk, annerledes på en måte hun ikke liker?

Ellers stusset jeg på at gjester ber henne tie stille - er det ikke vanlig at det er mor som retter på et barn selv om barnet plager mors gjester?

Tror jeg som barn hadde reagert hvis en gjest skulle bestemme over meg i mitt hjem. Like sterkt som om en gjest gjorde det overfor meg som voksen.

Hei. Jeg har lest innlegget ditt, og føler meg misforstått, så jeg prøver å ordne opp i dette nå.

Helsesøster: Da jeg var hos henne når jenta mi var ca 2-3 mnd, sier hun: "har dere det fint", "ja, jeg stor trives" sier jeg, så sier hun :"ja, du vet det vil nok bli verre om en liten stund skal du se". En annen episode var da jeg fortalte at jeg hadde litt problemer med legging av barnet mitt en periode, og siden hun trodde jeg var alenemor (dette var en ny helsesøster), så kom hun på besøk til meg hjemme, og når hun kommer og det viser seg at jeg ikke bor alene, sier hun: "åja, hadde jeg visst dere var to, hadde jeg ikke kommet...." slike episoder, som gjør helsesøster for meg irriterende.

Men, det er ikke problemet.

Når jeg har besøk at venner av meg, er det ikke kjefting når de sier at :"nå er det jeg som snakker, du må nett vente litt", og samtidig må jeg si at dette skjer ikke hver dag. Jeg og mener at foreldrene skal selv "kjefte", eller gi beskjed når vi er der, men det må være greit at andre får si slike ting.

Men, viss jeg skal tenke meg over om jeg er annerledes når vi har besøk, enn når vi ikke har, så vil jeg da si at hun får mer oppmerksomhet enn til vanlig, som er helt normalt når en unge er i nærheten at den kommer med humoristiske innspill, og er midtpuktet mer eller mindre, så jeg er vel sikkert mer hyggelig når vi har besøk, uten at det skal leses som om jeg ikke er grei når vi ikke har besøk, vi koser oss når vi ike har besøk også, for all del.

På den andre siden, blir jeg kanskje litt engansjert i samtaleemner av og til, og ber henne vente litt. Men, er dette ikke normalt? Er det jeg som er helt på tur her da?

jaja, håper du fikk svar på det du lurte på i sammenheng med innlegget. Og takk for at du tok deg tid til å svare!

Mvh. Henriette

[Henriette24]

Kan det kanskje være at hun blir sjalu på at du ikke gir bare henne oppmerksomhet når dere har barn og voksne på besøk? Du er jo den beste kunnskapsressuren til barnet ditt, så det er du sopm kan supplere best med info, for å se om denne antagelsen ev. kan stemme. Det var i hvert fall i de baner jeg tenkte ut ifra det du skrev. Er det ellers noe som er veldig annerledes når dere har besøk kontra ikke å ha besøk, kan det kanskje være relatert til andre faktorer. At hun er så "sjefete" som man kan få et lite inntrykk av i ditt innlegg, i en alder av 5 år, er kanskje litt betenklig. I den retning av at det kanskje bør gjøres noe med problemet (utfordringen). Du beskriver din kontakt med helsestasjonen som negativ (at de blåser opp probl 4 gg osv). Hva skjedde der?

Takk for fin besvarelse av mitt problem. =)

Mvh. Henriette

[Gjest helt normalt spør du meg]

Hei. Jeg har lest innlegget ditt, og føler meg misforstått, så jeg prøver å ordne opp i dette nå.

Helsesøster: Da jeg var hos henne når jenta mi var ca 2-3 mnd, sier hun: "har dere det fint", "ja, jeg stor trives" sier jeg, så sier hun :"ja, du vet det vil nok bli verre om en liten stund skal du se". En annen episode var da jeg fortalte at jeg hadde litt problemer med legging av barnet mitt en periode, og siden hun trodde jeg var alenemor (dette var en ny helsesøster), så kom hun på besøk til meg hjemme, og når hun kommer og det viser seg at jeg ikke bor alene, sier hun: "åja, hadde jeg visst dere var to, hadde jeg ikke kommet...." slike episoder, som gjør helsesøster for meg irriterende.

Men, det er ikke problemet.

Når jeg har besøk at venner av meg, er det ikke kjefting når de sier at :"nå er det jeg som snakker, du må nett vente litt", og samtidig må jeg si at dette skjer ikke hver dag. Jeg og mener at foreldrene skal selv "kjefte", eller gi beskjed når vi er der, men det må være greit at andre får si slike ting.

Men, viss jeg skal tenke meg over om jeg er annerledes når vi har besøk, enn når vi ikke har, så vil jeg da si at hun får mer oppmerksomhet enn til vanlig, som er helt normalt når en unge er i nærheten at den kommer med humoristiske innspill, og er midtpuktet mer eller mindre, så jeg er vel sikkert mer hyggelig når vi har besøk, uten at det skal leses som om jeg ikke er grei når vi ikke har besøk, vi koser oss når vi ike har besøk også, for all del.

På den andre siden, blir jeg kanskje litt engansjert i samtaleemner av og til, og ber henne vente litt. Men, er dette ikke normalt? Er det jeg som er helt på tur her da?

jaja, håper du fikk svar på det du lurte på i sammenheng med innlegget. Og takk for at du tok deg tid til å svare!

Mvh. Henriette

Det er helt normalt å be ungen vente litt.

Du kan jo hvis du synes det er nødvendig sette hardt mot hardt å si at du ikke aksepterer slik oppførsel å f.eks sende henne på rommet når hun snakker "stygt". Ungen må jo tåle at hun ikke alltid kan få all din oppmerksomhet. Sett heller av ekstra mor-datter-tid, der bare dere gjør noe bare dere imellom og gir henne oppmerksomheten da.

[Henriette24]

Det er helt normalt å be ungen vente litt.

Du kan jo hvis du synes det er nødvendig sette hardt mot hardt å si at du ikke aksepterer slik oppførsel å f.eks sende henne på rommet når hun snakker "stygt". Ungen må jo tåle at hun ikke alltid kan få all din oppmerksomhet. Sett heller av ekstra mor-datter-tid, der bare dere gjør noe bare dere imellom og gir henne oppmerksomheten da.

Hei.

Syns det er så godt å høre at andre har en slik mening også, selv om jeg kanskje ikke liker å sende henne på rommet, men jeg syns også du har et godt forslag, setter veldig stor pris på at jeg får positive/negative tilbakemeldinger. Men, i slike sammenhenger føler en at andre tror at jeg ikke setter av tid til datteren min, og at jeg er en mor som bare gir f... men, jeg er ikke det, jeg ønsker henne alt godt, og har av den grunn også vondt av å være sint på henne som alle andre mødre, og det kan jo hende hun også ser dette, at jeg blir "lei" meg viss jeg blir sint på henne, og at hun da ser muligheten til å snurre meg rundt lille fingeren.

Men til deg også: Tusen takk for at du tok deg ett øyeblikk og las problemet mitt og tok deg tid til å svare =)

Mvh Henriette

[Gjest helt normalt spør du meg]

Hei.

Syns det er så godt å høre at andre har en slik mening også, selv om jeg kanskje ikke liker å sende henne på rommet, men jeg syns også du har et godt forslag, setter veldig stor pris på at jeg får positive/negative tilbakemeldinger. Men, i slike sammenhenger føler en at andre tror at jeg ikke setter av tid til datteren min, og at jeg er en mor som bare gir f... men, jeg er ikke det, jeg ønsker henne alt godt, og har av den grunn også vondt av å være sint på henne som alle andre mødre, og det kan jo hende hun også ser dette, at jeg blir "lei" meg viss jeg blir sint på henne, og at hun da ser muligheten til å snurre meg rundt lille fingeren.

Men til deg også: Tusen takk for at du tok deg ett øyeblikk og las problemet mitt og tok deg tid til å svare =)

Mvh Henriette

Beklager hvis det virket som jeg trodde du ikke setter av tid, det tror jeg. Bare ville sette forslaget inn i en sammenheng.

Lykke til.

[Henriette24]

Beklager hvis det virket som jeg trodde du ikke setter av tid, det tror jeg. Bare ville sette forslaget inn i en sammenheng.

Lykke til.

Hei.

=) nei, det trodde jeg ikke!!! Jeg satte veldig pris på ditt svar!! =)

Mvh. Henriette

[Gjest eval]

Hei. Jeg har lest innlegget ditt, og føler meg misforstått, så jeg prøver å ordne opp i dette nå.

Helsesøster: Da jeg var hos henne når jenta mi var ca 2-3 mnd, sier hun: "har dere det fint", "ja, jeg stor trives" sier jeg, så sier hun :"ja, du vet det vil nok bli verre om en liten stund skal du se". En annen episode var da jeg fortalte at jeg hadde litt problemer med legging av barnet mitt en periode, og siden hun trodde jeg var alenemor (dette var en ny helsesøster), så kom hun på besøk til meg hjemme, og når hun kommer og det viser seg at jeg ikke bor alene, sier hun: "åja, hadde jeg visst dere var to, hadde jeg ikke kommet...." slike episoder, som gjør helsesøster for meg irriterende.

Men, det er ikke problemet.

Når jeg har besøk at venner av meg, er det ikke kjefting når de sier at :"nå er det jeg som snakker, du må nett vente litt", og samtidig må jeg si at dette skjer ikke hver dag. Jeg og mener at foreldrene skal selv "kjefte", eller gi beskjed når vi er der, men det må være greit at andre får si slike ting.

Men, viss jeg skal tenke meg over om jeg er annerledes når vi har besøk, enn når vi ikke har, så vil jeg da si at hun får mer oppmerksomhet enn til vanlig, som er helt normalt når en unge er i nærheten at den kommer med humoristiske innspill, og er midtpuktet mer eller mindre, så jeg er vel sikkert mer hyggelig når vi har besøk, uten at det skal leses som om jeg ikke er grei når vi ikke har besøk, vi koser oss når vi ike har besøk også, for all del.

På den andre siden, blir jeg kanskje litt engansjert i samtaleemner av og til, og ber henne vente litt. Men, er dette ikke normalt? Er det jeg som er helt på tur her da?

jaja, håper du fikk svar på det du lurte på i sammenheng med innlegget. Og takk for at du tok deg tid til å svare!

Mvh. Henriette

Hei igjen,

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å be om mer hjelp fra denne helsesøsteren.

Jeg synes alt du skriver er helt greit, jeg, det eneste jeg stusset på var dette med hvem som skal ha lov til å irettesette henne hjemme hos henne selv.

Det er mulig jeg er spesiell her, men for meg er det veldig stor forskjell på HVEM som gjør det. Jeg er vant til at det gjelder samme regler for barn og voksne der. En voksen gjest kan ikke irettesette et barn hjemme hos barnet, uansett hvor høflig og hyggelig det gjøres - slik er jeg vant. Akkurat som jeg aldri irettesetter vertinnen når jeg er på besøk hos noen.

Hvis barnet forstyrrer de voksne, er jeg vant til at bare barnets foreldre kan si fra. Hvis dette blir veldig plagsomt, tenker jeg som voksen gjest at jeg kan komme en gang barnet sover eller ikke er hjemme.

[Henriette24]

Hei igjen,

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å be om mer hjelp fra denne helsesøsteren.

Jeg synes alt du skriver er helt greit, jeg, det eneste jeg stusset på var dette med hvem som skal ha lov til å irettesette henne hjemme hos henne selv.

Det er mulig jeg er spesiell her, men for meg er det veldig stor forskjell på HVEM som gjør det. Jeg er vant til at det gjelder samme regler for barn og voksne der. En voksen gjest kan ikke irettesette et barn hjemme hos barnet, uansett hvor høflig og hyggelig det gjøres - slik er jeg vant. Akkurat som jeg aldri irettesetter vertinnen når jeg er på besøk hos noen.

Hvis barnet forstyrrer de voksne, er jeg vant til at bare barnets foreldre kan si fra. Hvis dette blir veldig plagsomt, tenker jeg som voksen gjest at jeg kan komme en gang barnet sover eller ikke er hjemme.

Heisann.

Ja jeg må si jeg er helt enig med deg i det med hvem som skal få irettesette henne. Det kav være jeg tåler at hun bryter inn i "voksensamtaler" mer enn andre. Og vi foreldre lærer jo fort å høre med begge ører.. Kanskje jeg kan bli bedre der.

Må få tilføye at jeg snakket med mammaen min her en dag, og da sier hun at:"Ja, du var helt lik du også som barn, det var ikke hvem som helst som fikk min gokjennelse, og det var likt med klær, det var ikke hva som helst... Så det kan jo hende hun har arva det fra meg, om sånne ting er mulig å arve da... hehe... ikke hvet jeg.

Mvh Henriette