Gå til innhold

Livet er for kjipt...


Anbefalte innlegg

Livet er for kjipt noen ganger. Nå er det sommerferie, og jeg burde være glad. Er jo egentlig det også, i alle fall later jeg som om jeg er det...

Sommerferie betyr i år for meg det samme som å bo hjemme i 2 mnd. En definitivt gal avgjørelse ser jeg nå; men jeg trodde det skulle gå bra. Jeg ville så gjerne gjøre alle her hjemme fornøyde, de ville så gjerne at jeg skulle være hjemme i en ferie for en gangs skyld.

Her hjemme er jeg nødt til å bo under samme tak som en som misbrukte meg flere ganger for ca 10 år siden ( jeg var vel ca 11-12 år). Og det som plager meg er at denne personen er den personen i familien som jeg har best kontakt med. Han og jeg er alltid de som finner på ting sammen. Han er en god bror nå. Han var det da også, men vi begikk feilsteg.

Da jeg var ca 16 år kom temaet på banen mellom oss, og jeg sa til ham at det ikke plaget meg. Nå brakte jeg temaet på banen igjen, og det viser seg at han ikke husker så mye fra det hele. (Vi hadde en god; men MEGET komplisert oppvekst der fokuset for oss to ble satt på å overleve så lenge som mulig.)

Det som plager meg nå er at jeg har begynt å tenke på det igjen; og jeg innser at det har styrt mye av mitt liv, og gjort meg til den jeg er i dag. Men jeg får så dårlig samvittighet fordi dette er broren min som jeg faktisk har lært meg å være glad i; og jeg vil ikke tenke negativt om ham.

Det må kanskje nevnes at grunnen til at dette har kommet opp i tankene mine igjen, er at jeg forsøker å jobbe med andre episoder som innvolverer en person og som skjedde før dette med broren min.

Problemet mitt er hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom sommeren uten å knekke sammen. Jeg kjemper så godt jeg kan, men det føles så vanskelig. Jeg må være en god datter, et snillt barnebarn og en kul søster, mens alt jeg egentlig vil er å gjemme meg, rømme vekk eller bare forsvinne.

Men jeg er voksen nå, og kan ikke oppføre meg slik som jeg gjorde da jeg var mindre. Da var det å stikke av, og det å leke med selvmord og kniver en del av hverdagen. Nå kan jeg ikke det lenger. Jeg må ikke la noen forstå at jeg er helt på kanten av stupet.

Jeg har skaffet meg et nytt li i en annen by til vanlig, og de vet ingenting om mine mørke perioder tidligere i livet. Jeg vil at det skal forbli sånn, men derfor aner jeg ikke hva jeg kan gjøre for noe nå.

Hva skal jeg gjøre!?! Jeg vil så

gjerne ha tilbake livet mitt!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var ikke du som begikk feilsteg, det var han !

Nei, vi var jo to om det. Det var jo min egen feil at jeg ikke gjorde noe med det. Han er bare 4 år eldre enn meg, så jeg har 11-12 og han var 15-16 i perioden. Vi var bare barn begge to.

Jeg kunne sikkert stoppet det hvis jeg bare hadde vært mer bestemt.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/#findComment-954307
Del på andre sider

Gjest nicksie

Du må ingen ting som helst. Du trenger ikke å tekkes og please alle rundt deg. Ta litt vare på deg selv også. Og ikke ha skyldfølelse for at du tenker på overgrepene din bror gjorde mot deg. Det er handlinger som selvsagt har innvirket på deg. Du må få lov til å bearbeide dem! Og det er lov å ha doble følelser for en og samme person! Dette med hemmelighetene dine som du vil holde skjult, tror du det er en hjelp for deg på sikt, eller et hinder /eller våde og at ingen får vite noe om dine "skjulte sider"? Kanskje tenker man at alle vil avfeie en, mens de i realitetet ikke vil gjøre det. Bruk de du har rundt deg (nettverket ditt), Selvhjelpsorganisasjoner og de ressursene du sitter inne med. Du skal ikke skamme deg.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/#findComment-954388
Del på andre sider

Nei, vi var jo to om det. Det var jo min egen feil at jeg ikke gjorde noe med det. Han er bare 4 år eldre enn meg, så jeg har 11-12 og han var 15-16 i perioden. Vi var bare barn begge to.

Jeg kunne sikkert stoppet det hvis jeg bare hadde vært mer bestemt.

4 år er vel egentlig en stor forskjell utviklingsmessig. Du kunne sikkert stoppet det, men det var grunner til at du ikke gjorde det. Du kjennte ikke dine egne grenser? du ville være snill pike? Det var broren din du hadde og kunne stole på? Jeg vet ikke hvorfor, men det faktum at du ikke stoppet det gjør det ikke noe bedre for deg, og din opplevelse av det ikke noe lettere å takle.

Jeg kjenner følelsene du sitter med, sitter med dem selv for jeg var 8/9 og broren min 13 eller 14.... likevel forandret jeg meg og ble stille sky og innesluttet. Hadde ikke familieforholdene vært som de var ville det heller aldri skjedd tror jeg. men det er ikke min skyld for jeg var et barn, det var andre som ikke hadde lært meg rett og galt, og jeg hadde ikke lært at jeg var verdifull for meg selv og at jeg har lov til å si nei.

Dette er ting jeg fortsatt må jobbe masse med for at det skal gå over og det er langt igjen desverre...

Men det var likefullt overgrep mot deg og dine grenser, uansett. Du er forvirret nå, like forvirret som jeg er i perioder. Men det var overgrep, men du må tro det selv, og tørre innrømme det for deg selv tror jeg? (jeg må det) og da vil du måtte jobbe med konsekvensene av at du innrømmer det. Jeg er godt i gang jeg, og håper du kommer etter:)

Lykke til så snakkes vi på chatten;) Kontakter det når du er der, bruker et annet nick:)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/#findComment-954510
Del på andre sider

4 år er vel egentlig en stor forskjell utviklingsmessig. Du kunne sikkert stoppet det, men det var grunner til at du ikke gjorde det. Du kjennte ikke dine egne grenser? du ville være snill pike? Det var broren din du hadde og kunne stole på? Jeg vet ikke hvorfor, men det faktum at du ikke stoppet det gjør det ikke noe bedre for deg, og din opplevelse av det ikke noe lettere å takle.

Jeg kjenner følelsene du sitter med, sitter med dem selv for jeg var 8/9 og broren min 13 eller 14.... likevel forandret jeg meg og ble stille sky og innesluttet. Hadde ikke familieforholdene vært som de var ville det heller aldri skjedd tror jeg. men det er ikke min skyld for jeg var et barn, det var andre som ikke hadde lært meg rett og galt, og jeg hadde ikke lært at jeg var verdifull for meg selv og at jeg har lov til å si nei.

Dette er ting jeg fortsatt må jobbe masse med for at det skal gå over og det er langt igjen desverre...

Men det var likefullt overgrep mot deg og dine grenser, uansett. Du er forvirret nå, like forvirret som jeg er i perioder. Men det var overgrep, men du må tro det selv, og tørre innrømme det for deg selv tror jeg? (jeg må det) og da vil du måtte jobbe med konsekvensene av at du innrømmer det. Jeg er godt i gang jeg, og håper du kommer etter:)

Lykke til så snakkes vi på chatten;) Kontakter det når du er der, bruker et annet nick:)

Men jeg vet ikke om jeg kan se på det som et overgrep rfa hans side. Jeg var jo en del av det; enten jeg nå ville eller ikke. (Kn jo godt si det at jeg ikke likte det noe særlig.) Men han hadde det vanskelig og jeg hadde det vanskelig. Det som skjedde var bare hans måte og overleve på tror jeg. Han trengte noe positivt i tilværelsen han også, som alle andre.

Jeg vet ikke... Det er bare så vanskelig alt sammen...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/#findComment-954571
Del på andre sider

Annonse

Men jeg vet ikke om jeg kan se på det som et overgrep rfa hans side. Jeg var jo en del av det; enten jeg nå ville eller ikke. (Kn jo godt si det at jeg ikke likte det noe særlig.) Men han hadde det vanskelig og jeg hadde det vanskelig. Det som skjedde var bare hans måte og overleve på tror jeg. Han trengte noe positivt i tilværelsen han også, som alle andre.

Jeg vet ikke... Det er bare så vanskelig alt sammen...

hvis ikke broren min hadde problemer ville han ikke gjort det heller. men han gjorde det. og konsekvensene var ikke bra for meg uansett årsaken til at det skjedde. og du sier du ikke likte det, da var d vel ikke du som innledet til det heller da?

det er vel alltid en årsak til at slike ting skjer, men det gjør det ikke lettere for deg? gjør det?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/149681-livet-er-for-kjipt/#findComment-954573
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...