Ekspertsvar psykiateren såret meg da jeg sa jeg var jomfru

[Gjest litt pinlig å ta det opp men.l]

synes dette er litt pinlig å ta opp men må bare lire av meg noen frustrasjoner. Var til samtale med psykiater der jeg var innlagt som dagpasient og hun skulle spørre meg om alt mulig som bakgrunn for en test. Så skulle hun spørre om personlige forhold. Jeg sa at jeg hadde hatt kjæreste men pga av ulike forhold så var jeg fortsatt jomfru. Så spurte hun på en nærmest overbærende måte "Ja du har vel hørt om prevensjon?". Det hadde jeg jo og jeg prøvde å forklare at avholdenheten skyldes en blanding av at jeg var personlig kristen og at jeg hadde angst for å bli uønsket gravid selv om jeg brukte prevensjon. Hun tolket det slik at jeg hadde store vansker med å ta valg her i livet og spurte meg om jeg i fremtiden kom til å bli mer frimodig på det seksuelle området. Da sa jeg ja nærmest i frykt for hva hun ville skrive om meg men angret etterpå. Nå er jeg i midten av tyveårene og selv om jeg noen ganger har synes det har vært tøft å være jomfru så var det ikke før nå jeg virkelig følte meg unormal. Og det var en psykiater som fikk jeg til å føle slik. Så lenge min livstil har føltes riktig for meg så ser jeg ingen grunn til at dette skulle diskuteres i terapi. Det er/var en sak mellom meg og min kjæreste. En annen grunn til avholdenheten er at jeg har slitt med store underlivsproblemer pga en sykdom men fortalte ikke det. Trenger jeg virkelig å unnskylde meg ovenfor psykiateren? Det blir jo for dumt.vet at psykiateren har en annen bakgrunn, hun fortalte meg at hun hadde jobbet i gynekologien. Men bør man ikke opptre profesjonelt for det? Hadde hun bedt en muslimsk jente om å bli mer frimodig seksuelt?

vet ikke hva slags reaksjoner jeg får på dette innlegget her men måtte bare få ut min misnøye. Jeg føler meg ihvertfall sterk krenket og jeg synes det var rart at ikke primærkontakten som var tilstede under samtalen reagerte på dette her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen faglig grunn for at en behandler skal ha meninger, positive eller negative, om dine verdivalg på dette området.

[Gjest mange muligheter]

Må bare si jeg støtter deg 100% - dette var helt på trynet.

Jeg får assosiasjoner til regimer der man diagnostiserte politiske avvik som psykisk sykdom. Det pleide vi i Norge å se på som horribelt.

Noen ganger kan man lure på om enkelte i Norge ser religiøsitet og strenge verdinormer som nevroser og/eller psykotiske vrangforstillinger. Snakk om å snu puritanistiske holdninger i revers!

Men slikt skjer vel ikke bare i psykiatrien. Jeg var en gang hos gynekolog for sterke menssmerter - flere år siden nå. Hun spurte rutinemessig om flere ting, blant annet antall barn og antall svangerskap. Da jeg svarte null på begge, utbrøt hun: "Hva? Har du ALDRI vært gravid??" Jeg var 27 år...Så du må nok skaffe deg barn også hvis du skal bli med i det gode selskap!:-)

[Gjest tjohooo]

Prøv å ikke la det gå inn på deg. Det finnes mange skrudde leger.

[Gjest synes fremdeles det er pinlig å prate om det men]

tusen takk for svaret ditt. det høres med til historien at i epikrisen min står det at jeg aldri har hatt kjæreste. Hm....

Nå har jeg lært noe nytt.Kjæreste har man ikke før han hatt seksuell forbindelse med vedkommende. Men har man hatt en one night stand så har man uannsett hatt kjæreste den natta. Jo da nå har alt blitt klarere for meg. og alle tidligere kjærlighetsforhold må annuleres i forhold til denne teorien

[Gjest synes fremdeles det er pinlig å prate om det men]

Må bare si jeg støtter deg 100% - dette var helt på trynet.

Jeg får assosiasjoner til regimer der man diagnostiserte politiske avvik som psykisk sykdom. Det pleide vi i Norge å se på som horribelt.

Noen ganger kan man lure på om enkelte i Norge ser religiøsitet og strenge verdinormer som nevroser og/eller psykotiske vrangforstillinger. Snakk om å snu puritanistiske holdninger i revers!

Men slikt skjer vel ikke bare i psykiatrien. Jeg var en gang hos gynekolog for sterke menssmerter - flere år siden nå. Hun spurte rutinemessig om flere ting, blant annet antall barn og antall svangerskap. Da jeg svarte null på begge, utbrøt hun: "Hva? Har du ALDRI vært gravid??" Jeg var 27 år...Så du må nok skaffe deg barn også hvis du skal bli med i det gode selskap!:-)

hei la inn et svar til deg men det havnet på feil sted. det står helt øverst nå. uannsett takk for støtte og svar :-) jeg synes det er galt at helsepersonell uannsett hvilken tro og livssyn de har må blande inn sine egne meninger som diagnostiseringsmateriell. Jeg mener selv om vi alle har forskjellige livssyn og gjør ulike valg så må vi jo kunne møte hverandre på en forsvarlig møte likevel? Selv om jeg er kristen så har jeg venner som ikke er det og for dem ville ikke det å feks ta abort føre til vanskeligheter slik som det ville gjort for meg. Men så lenge vi respekterer at vi har ulike syn på saker og ting så er jo ikke det noe problem. Kunne ønske psykiateren kunne vise samme type ydmykhet

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Du trenger ikke unnskylde deg ovenfor NOEN!

Du har tatt et valg, og det bør du være stolt av:) Skulle med hånden på hjertet si at jeg og kunne ha spart meg til den rette... (da hadde jeg vært en snart 29 år gammel jomfru;) )

Tror vel egentlig jeg hadde skiftet terapaut, da det hørest ut som om denne ikke har så veldig mange objektive syn på åssen man skal leve livet! Da det som oftest er opp til enn selv;)

Makan, dump henne du... om det går da!

[firebird1365380441]

Må bare si jeg støtter deg 100% - dette var helt på trynet.

Jeg får assosiasjoner til regimer der man diagnostiserte politiske avvik som psykisk sykdom. Det pleide vi i Norge å se på som horribelt.

Noen ganger kan man lure på om enkelte i Norge ser religiøsitet og strenge verdinormer som nevroser og/eller psykotiske vrangforstillinger. Snakk om å snu puritanistiske holdninger i revers!

Men slikt skjer vel ikke bare i psykiatrien. Jeg var en gang hos gynekolog for sterke menssmerter - flere år siden nå. Hun spurte rutinemessig om flere ting, blant annet antall barn og antall svangerskap. Da jeg svarte null på begge, utbrøt hun: "Hva? Har du ALDRI vært gravid??" Jeg var 27 år...Så du må nok skaffe deg barn også hvis du skal bli med i det gode selskap!:-)

Merkelig oppførsel av en psykiater.Jeg har heldigvis aldri opplevd akkurat den typen diskusjoner med psykiatere, men har opplevd noe liknende en' gang hos en allmennlege.Da jeg sa at jeg hadde sterilisert meg, ble vedkommende tydeligvis "irritert".Det er jo opptil en hver å bestemme om en vil ha barn eller ei, så jeg ble selv rimelig småsint.Men nå tenker jeg at det finnes folk med ulike meninger over alt og derfor gir jeg blaffen i om mitt valg får andre til å reagere negativt.

Det er i hvert fall ikke deg det er noe i veien med!Gå for det du mener er riktig for deg.Lykke til!

Mange hilsner fra

[PieLill]

Du verden så frekt og sneversynt.

Uten at det holder til noe sterkt statistisk grunnlag må jeg si jeg har støtt på flere som har angret på sex de har hatt enn ikke hatt.

Hva med å ta kontakt med den andre som var til stedet, eller med pasientombudet.

Det er helt grunnleggende for tillit og riktig diagnose og behandling at behandler respekterer pasientens livssyn og moral. Her mangeler vel grunnforutsetningene. Faktafeilene i journalen bør også rettes mhp om du har hatt kjærester.

Vær stolt av din karakterstyrke. Du har holdt fast ved dine verdier. Og det er ikke så unormalt som man skulle tro når man leser VG.

For ikke så mange år siden ble en ugift kvinne uten barn kalt "gammel jomfru". Det kan tyde på at det i en nokså nær fortid ble ansett som helt normalt å leve som du.

mvh

[Gjest også kristen]

Min mann og jeg var begge jomfruer da vi giftet oss i en alder av over 30. Det var vårt valg, ikke basert på frykt og skam, men på et ønske om å gjøre det nettopp slik. Vi hadde ingen store problemer med å holde oss i skinnet fram til bryllupsnatten. For oss var det naturlig. Og for en bryllypsnatt! ;-)

I ettertid ville ingen av oss valgt annerledes. Vi føler at "sølibatstiden" var med på å bygge ting inn i forholdet vårt som ellers ville vært vanskelig å få til. Ingen av oss føler at vi har gått glipp av noe fordi vi ventet så lenge. Tvert imot. Vi har det fortsatt fint sammen.

Stå på!