Hvordan finner man en identitet utover det å være syk. (Hva duger jeg til da?)

[thinkerbell]

Er man sitt yrke? Nei. Er man sin sykdom? Nei.

Man er men enn det.

Halveis i studiene har jeg igjen blitt sykemeldt. Denne gang på lang tid. I flere år har jeg gang på gang forsøkt å fullføre studiene, men har måttet gi tapt. Nå er det slutt.

Du er syk nå, du klarer aldri å fullføre noe, -sa han. Og det kommer du til å være i lang tid. Men jeg vil ikke være syk. Jeg vil være `noe`. Uføretrygd, sa han. Du må forstå at du er syk.

Så, hva gjør man da. Jo, man drar til Sverige i et noe desperat (hysterisk?) forsøk på å finne `etellerannetsammefaenhva`, -noe man kunne mestre. Noe som kan gi meg og livet mitt et frisk pust.

Vel vitende om at jeg faktisk ikke klarer å koke et egg meldte jeg meg på et 2 ukers kurs i matlaging. Dag èn gikk fint, bortsett fra at jeg hadde spist opp det jeg skulle lage dessert av før de andre fikk på seg forkleet (Det var ferske jordbær og iskrem!).

Dag to gikk også fint, bortsett fra at jeg ifølge min kjære frøken snakket så mye (?) at jeg glemte å skru på platen og stekovnen osv osv.

Dag tre gikk og bra, inntil kjøkkenhånkleet mitt tok fyr og brannalarmen ble utløst.

Dag tre ble jeg også utvist. Det vil si.. jeg fikk tilbake pengene jeg hadde betalt for kurset, samt 500 kroner ekstra, hvis jeg bare holdt meg langt borte.

Så da dro man. Til en liten gresk øy.

Denne gang for å slippe mine mer kunstneriske evner frem i lyset.

For å gjøre en lang og svært pinlig historie kort endte det med den konklusjonen -at jeg tror jeg egner meg bedre til å kjøpe kunst enn til å lage den.

Så fant man ut at språk, språk kan man lære seg. Det er nyttig det! Så man meldte seg på et lite kurs i fransk. Men, det eneste jeg klarte å lære meg var; ”Vil De ha sex med meg i aften”, ”Kelner, Mer vin, Takk”. Ifølge den snerpete frøkenen kom man visst ikke så langt med det heller.

Så da dro man igjen. Til Norge denne gang…..for å forsøke seg på håndarbeid(?).

(Nevnte jeg at jeg var desperat?). Men strikking og hekling og veving -å helvetesoldemor så forbannet kjedelig. Jeg kan strikke skjerf.. men jeg kan bare strikke èn vei.. altså man klarer ikke snu..noe som er ørlitegrann viktig når man skal strikke.

Så da dro man igjen. Kanskje en karriere som artist? Men så ble man rammet av flascbacks fra barneårene hvor man var med i et herlig `Gudvelsigneallebarnakor` ..men fikk streng beskjed av læreren om at jeg måtte MIME dersom jeg skulle få lov til å fortsette i koret.. (…).

Så da dro man igjen. Tilbake til leiligheten. Fant frem vannpipen, rødvinsglasset og sigarettene. Man rotet gjennom gamle notater.. og hva finner jeg.. jo(!) jeg har et diplom på at jeg kan synge bjelleklang på tegnespråk.

Det er jo ikke så verst det

[frosken]

Jeg har ikke ledd så godt på lenge - særlig over historien fra kokekurset i Sverige... Vet ikke om det var meningen at jeg skulle le så mye av et så alvorlig tema, men humrer fortsatt her jeg sitter :-)

Hvis jeg skal forsøke å være litt mer alvorlig, så skriver du ikke noe om hva du ideelt sett har lyst til å holde på med. Du sier ikke hva slags studier du ikke har klart å fullføre, eller hva du er interessert i.

Jeg tror at man oftere burde tilby opplegg med arbeidstrening - dvs. at man jobber på en helt vanlig arbeidsplass en del timer i uken men at aetat inntil videre er ansvarlig for å betale lønnen - i stedetfor utallige forsøk på å gjennomføre krevende studier.

Hva har du lyst til bella?

Men uansett uføretrygd eller jobb så kan du vel tjene noe ekstra på å skrive humoristiske innlegg i aviser ol...

[Sør]

Hva man enn mener om dine ferdigheter som kokk og/eller kunstner - skrive kan du ihvertfall!

Alt godt til deg, bella!

*klem*

[Gjest nicksie]

Ha ha! Lenge levet gutsen! Den skal ingen få ta fra en :-)

[Little ¤MissSunshine¤]

Heh, men hva gjør vel det når du skriver så sinnsykt bra!?

Kult innlegg, thinkerbell!

[Mannover30]

heh

[goliane]

Du skriver humoristisk om et alvorlig tema.

En del syke "blir" nok sykdommen. Pasientrollen blir det de behersker. Den blir et slags yrke.

Tror ikke det er fare for at du blir sykdommen.Du er MYE mer enn den! Du har sjølinnsikt, sjølironi og pågangsmot.

Har du tenkt på at det går an å ta skrivekurs? Det fins til og med noe som heter forfatterstudiet! Der hadde du garantert passet.