føler meg så fæl når jeg må avvise folk

[Gjest Timari]

opplever et dilemma med dette nå. en tidligere klasseveninne som jeg gikk i klasse med for nesten 15 år siden har begynt å bombandere meg med tekstmeldinger. Spør om alt mulig og om vi kan treffes. dette startet for noen uker siden. Jeg har ikke noe imot å få sms fra gamle klassekamerater men synes at det ble litt voldsomt og jeg er ikke interessert i å opprettholde kontakten med henne. hun var rimelig spesiell og egentlig hang jeg sammen med henne fordi jeg ikke hadde noen andre å henge sammen med i friminuttene på skolen. Hun er noe spesiell også, lurer på om hun kan ha en liten hjerneskade.

I dag tenkte jeg at jeg skulle sette en grense for tekstmeldingene. Før har jeg alltid svart litt unnvikende og håpet at hun tok hintet om at jeg ikke var interessert i videre kontakt med henne. Det har tydeligvis ikke gått inn og derfor skrev jeg i dag en tekstmeldingen hvor jeg skrev at jeg beklaget hvis jeg såret henne men at jeg verken hadde tid eller lyst til å opprettholde kontakten. Hilsen xx (mitt navn) . Jeg har aldri vært spesielt flink til å sette grenser for folk men i dag måtte jeg gjøre det. Men kunne jeg ha gjort dette på en mer skånsom måte? Eller er det dette som må til? Hva ville dere ha gjort?

[Gjest Synd men sant]

Ofte er det dessverre det som må til.

Et alternativ kunne vært å ikke svart på sms`ene i hele tatt

[Gjest Wita]

Man må lære seg å sette grenser. vet hvordan du har det. Ikke lett dette.

Du skrev.Jeg har verken tid eller lyst.

Mulig jeg gir deg enda dårligere samvittighet nå,men jeg ville droppa og si at du ikke hadde lyst. Det holder å si at du har lite tid til overs.

Men kanskje hun ikke skjønner det heller.Da blir det vanskelig. La være å svare kanskje?

[Gjest Timari]

Man må lære seg å sette grenser. vet hvordan du har det. Ikke lett dette.

Du skrev.Jeg har verken tid eller lyst.

Mulig jeg gir deg enda dårligere samvittighet nå,men jeg ville droppa og si at du ikke hadde lyst. Det holder å si at du har lite tid til overs.

Men kanskje hun ikke skjønner det heller.Da blir det vanskelig. La være å svare kanskje?

Noe av grunnen til at jeg følte at jeg måtte sette en grense er at jeg har sett en del anrop på mobilen fra hemmelig nummer. Hvis det var henne så hadde jeg uannsett enten måtte svare henne eller ikke ta telefonen. Har vært i så mange like situasjoner hvor folk ikke forstår hintet at jeg måtte gjøre noe drastisk. Hvis jeg bare hadde skrevet at jeg ikke hadde tid til å gjenoppta kontakten så er jeg redd hun hadde oppfattet det som om kanskje hadde tid senere. dessuten høres det jo dumt ut å si at man ikke har tid til å svare på tekstmeldinger for det har man jo. Jeg hadde ikke lyst til å gi henne forhåpninger om at vi skulle gjenoppta kontakten derfor skrev jeg dette. Kanskje usympatisk men noe måtte gjøres

[Kizza1365380506]

Det er veldig viktig å sette grenser, ellers kan du slite deg ut. Tro meg, jeg kan alt om det der.

Det første skrittet er tatt og du vil nok merke at det blir lettere for hver gang. Husk noen mennesker må få klar beskjed for at de skal skjønne hvor grensen går.

Mvh

[Gjest Hei Wita]

Man må lære seg å sette grenser. vet hvordan du har det. Ikke lett dette.

Du skrev.Jeg har verken tid eller lyst.

Mulig jeg gir deg enda dårligere samvittighet nå,men jeg ville droppa og si at du ikke hadde lyst. Det holder å si at du har lite tid til overs.

Men kanskje hun ikke skjønner det heller.Da blir det vanskelig. La være å svare kanskje?

Å la være å svare er noe av det mest idiotiske du kan gjøre...

Da er det bedre at hun sier at hun har lite tid og ikke har lyst, for da er hun Tinmari i det minste ærlig mot ho "venninna" si....

Kjenner meg igjen i ho derre venninna. Har selv sendt mange tekstmeldinger til mine såkalte venninner, og dem velger det alternativet ved å la være å svare tilbake...

Da er det bedre å si ting rett ut enn å la være å svare tilbake synes i allefall jeg...

[Gjest Hei Synd, men sant]

Ofte er det dessverre det som må til.

Et alternativ kunne vært å ikke svart på sms`ene i hele tatt

Kjenner meg igjen i ho derre venninna...Har selv sendt mange mld til venninner som velger det alternativet ved å la være å svare tilbake...

Det er faktisk ganske idiotisk, så hvorfor ikke være

ærlig å si det rett ut i stedet for... For da sier du i fra og er rett på sak...

[frosken]

Du har gjort det du følte var nødvendig, men det er vel ikke så urimelig om du har litt dårlig samvittighet for du har jo ikke akkurat vært spesielt grei mot din tidligere venninne?

Jeg ville synes det var verre om det ikke kostet en noe å avvise andre på den måten. Selv om det er riktig ut i fra ens egen situasjon, er det jo fortsatt sårende for den som blir avvist.

[Gjest Wita]

Å la være å svare er noe av det mest idiotiske du kan gjøre...

Da er det bedre at hun sier at hun har lite tid og ikke har lyst, for da er hun Tinmari i det minste ærlig mot ho "venninna" si....

Kjenner meg igjen i ho derre venninna. Har selv sendt mange tekstmeldinger til mine såkalte venninner, og dem velger det alternativet ved å la være å svare tilbake...

Da er det bedre å si ting rett ut enn å la være å svare tilbake synes i allefall jeg...

Enig,jeg er nok bare litt for feig.

Liker ikke å skulle såre folk,og syntes det hørtes litt brutalt.

Men det var nok det eneste hun kunne gjøre.

[Gjest Wita]

Noe av grunnen til at jeg følte at jeg måtte sette en grense er at jeg har sett en del anrop på mobilen fra hemmelig nummer. Hvis det var henne så hadde jeg uannsett enten måtte svare henne eller ikke ta telefonen. Har vært i så mange like situasjoner hvor folk ikke forstår hintet at jeg måtte gjøre noe drastisk. Hvis jeg bare hadde skrevet at jeg ikke hadde tid til å gjenoppta kontakten så er jeg redd hun hadde oppfattet det som om kanskje hadde tid senere. dessuten høres det jo dumt ut å si at man ikke har tid til å svare på tekstmeldinger for det har man jo. Jeg hadde ikke lyst til å gi henne forhåpninger om at vi skulle gjenoppta kontakten derfor skrev jeg dette. Kanskje usympatisk men noe måtte gjøres

Ja jeg skjønner. Høres ut som det var det eneste du kunne gjøre.

[Gjest Timari]

Du har gjort det du følte var nødvendig, men det er vel ikke så urimelig om du har litt dårlig samvittighet for du har jo ikke akkurat vært spesielt grei mot din tidligere venninne?

Jeg ville synes det var verre om det ikke kostet en noe å avvise andre på den måten. Selv om det er riktig ut i fra ens egen situasjon, er det jo fortsatt sårende for den som blir avvist.

hvis jeg fortsetter å svare på meldingene og hun får inntrykk av at jeg ønsker å treffe henne og bli veninna hennes igjen så er jeg vel ikke spesielt grei da heller? Jeg kan ikke være sammen med henne bare på grunn av medlidenhet. Nå får hun iallefall mulighet til å søke venner som hun er på bølgelengde med. Selvfølgelig synes jeg det er vondt men tror det hadde vært enda vondere om jeg jattet med henne bare for å være snill

[frosken]

hvis jeg fortsetter å svare på meldingene og hun får inntrykk av at jeg ønsker å treffe henne og bli veninna hennes igjen så er jeg vel ikke spesielt grei da heller? Jeg kan ikke være sammen med henne bare på grunn av medlidenhet. Nå får hun iallefall mulighet til å søke venner som hun er på bølgelengde med. Selvfølgelig synes jeg det er vondt men tror det hadde vært enda vondere om jeg jattet med henne bare for å være snill

Poenget mitt er at selv om det du gjorde kanskje var det beste, så er det fortsatt sårende for den som opplever det. Jeg synes det er rimelig at man ikke føler seg spesielt vel når man sårer andre. Du vet vel kanskje også at vedkommende ikke vil ha spesielt lett for å få venner siden du beskriver henne som svært spesiell og mulignes med en liten hjerneskade.

Poenget mitt er ikke at du skulle ha gjort noe annet enn det du gjorde - men at jeg synes det ville vært mer merkelig om du ikke synes det er noe ubehagelig å måtte såre andre på den måten.

[Gjest Timari]

Poenget mitt er at selv om det du gjorde kanskje var det beste, så er det fortsatt sårende for den som opplever det. Jeg synes det er rimelig at man ikke føler seg spesielt vel når man sårer andre. Du vet vel kanskje også at vedkommende ikke vil ha spesielt lett for å få venner siden du beskriver henne som svært spesiell og mulignes med en liten hjerneskade.

Poenget mitt er ikke at du skulle ha gjort noe annet enn det du gjorde - men at jeg synes det ville vært mer merkelig om du ikke synes det er noe ubehagelig å måtte såre andre på den måten.

ok forstår hva du mener men måtte bare få det mer klart

takk for svaret ditt :-)

[PieLill]

Tror jeg ville gjort omtrent som deg. Prøvd med vennlige hint først og om det ikke virket, gitt rene ord for pengene.

....Og følt meg forferdelig etterpå.....

Poenget er at du aldri ville klart å innfri din "venninnes" forventninger. Før eller siden ville hun blitt skuffet. Tror det var best du gjorde det før.

mvh