Om å ta avskjed

[Gjest nicksie]

Hei! Har en venninne som ikke klarer å ta avskjed med folk. Hun har sikkert over 100 venner + bekjente og familie i tillegg. Foe hvert nye sted hun kommer, "samler" det seg opp noen nye, som hun "må" pleie kontakten med. Tenker selv at dette må være slitsomt, med så mange, søærlig i forhold til de som det blir "goddagmannøkseskaft" samtaler med som hun ikke lenger har noe til felles med. Selvsagt må dte jo også være hyggelig å bli husket på ved spesielle anledninger som venninners unger som skal døpes eller venner som skal gifte seg og ha fest eller noen venenr som skal på en hytte osv, osv. Men sånn jeg oppfatter det, sier hun aldri nei om folk foreslår noe, og hun føler seg ofte forpliktet til å ta en kaffe eller avlegge et besøk. Det må være utrolig energitappende, tenker jeg. Hvordan tar dere avskjed? Klarer dere det bra? Noen tips jeg kan gi henne? /Selv er jeg nok heller den hennes motsetning, som setter pris på kvalitet fremfor kvantitet, så har ikke så stor egenerfaring med problemet.

[frosken]

Hvorfor skal du forsøke å få henne til å endre på dette, dersom hun selv ikke har uttrykt ønsker om dette?

[Gjest Timari]

jeg ville vel tenkt noe sånn at når man skal pleie vennskap med alle så er man vel egentlig ikke venner med noen av dem. Det er som du sier at det blir mer kvantitet enn kvalitet.

fortell henne at hun ikke trenger å bære verden på sine skuldre. Og av og til må en la folk klare seg selv også. Og det er ikke alltid at folk forsvinner fra hen om en tar en pause fra dem en stund. har selv venner som jeg ikke ser så altfor ofte, og ofte kan det være styrkende for et vennskap også at man ikke alltid har forpliktelser om å treffes hele tiden.

vet ikke om det hjalp så mye i forhold til det du ville si til henne men her får du iallefall noen refleksjoner på emnet. Sliter med samme selv som din veninne. det er vondt å ta farvel men likevel må vi slippe taket iblant

[Gjest nicksie]

Hvorfor skal du forsøke å få henne til å endre på dette, dersom hun selv ikke har uttrykt ønsker om dette?

Fordi jeg er glad i henne og hun er en god og nær venn. Og fordi hun lar alle disse bekjenstskapene hun føler hun "må" pleie (uten at hun selvsagt må), gå på beskostning av sitt eget overskudd (hun tapper seg bare på andre, og setter aldri av noe tid til seg selv og til egenpleie). Og fordi det plager kjæresten hennes at hun aldri er hjemme, fordi hun føler hun "må" ta vare på den eller den. Derfor.

[Gjest nicksie]

jeg ville vel tenkt noe sånn at når man skal pleie vennskap med alle så er man vel egentlig ikke venner med noen av dem. Det er som du sier at det blir mer kvantitet enn kvalitet.

fortell henne at hun ikke trenger å bære verden på sine skuldre. Og av og til må en la folk klare seg selv også. Og det er ikke alltid at folk forsvinner fra hen om en tar en pause fra dem en stund. har selv venner som jeg ikke ser så altfor ofte, og ofte kan det være styrkende for et vennskap også at man ikke alltid har forpliktelser om å treffes hele tiden.

vet ikke om det hjalp så mye i forhold til det du ville si til henne men her får du iallefall noen refleksjoner på emnet. Sliter med samme selv som din veninne. det er vondt å ta farvel men likevel må vi slippe taket iblant

Jo, det var noen nyttige tanker og formuleringer du kom med, synes jeg. Og det er klart at kanskje er det nettopp en slik formulering eller tanke som kan gjøre at en klarer å slippe taket.

[våren73]

Hvorfor skal du forsøke å få henne til å endre på dette, dersom hun selv ikke har uttrykt ønsker om dette?

Har (hadde) en venninde som er akkurat likedan. Men hun trives med det. Det er hennes personlighet + hun har ADD, så hun må prate, maile, gå ut etc hele tiden. Klarer ikke å sitte for seg selv med en god bok e.l. Jeg foretrekker og kvalitet ovenfor kvantitet. Det du må tenke på er om venninden din utrykker at hun synes dette er slitsomt/stressende. Gjør hun ikke det, så får hun bare drive på. Vi er alle forskjellige og godt er det! :-)

[Gjest tjohooo]

Mange som "samler" venner er egentlig kjemperedd for å bli forlatt... de har fullt opp så de aldri skal gå tom, på en måte. Det trenger selvfølgelig ikke være tilfellet her...

Men kanskje er dette problemet egentlig ditt, og ikke hennes? Fordi DU setter pris på få relasjoner med høy kvalitet, den med henne medregnet, og føler at du må dele henne med alt for mange andre?

[PieLill]

Er du sikker på at du skal blande deg borti dette? Du skriver selv at du er stikk motsatt. Du står da i stor fare for å prakke på henne noe du er fornøyd med, men som ikke hun er fornøyd med.

Hvis det plager kjæresten hennes, får han ta det opp. Det er ikke din oppgave.

Selv tar jeg aldri avskjed med noen venner, hvis det betyr at nå avslutter jeg definitivt dette vennskapet.

Jeg tar i utgangspunktet vare på alle mine venner. Men noen sklir jeg ifra og mister kontakten med, uten at det er et veldig bevist valg. Noen har jeg veldig sporadsik kontakt med. Andre er jeg svært beviste på at jeg vil ta vare på.

Sosiale behov og kapasitet er svært individuelt. Pass på at du ikke forsøker å presse din venninne inn i din standard.

mvh

[Gjest nicksie]

Mange som "samler" venner er egentlig kjemperedd for å bli forlatt... de har fullt opp så de aldri skal gå tom, på en måte. Det trenger selvfølgelig ikke være tilfellet her...

Men kanskje er dette problemet egentlig ditt, og ikke hennes? Fordi DU setter pris på få relasjoner med høy kvalitet, den med henne medregnet, og føler at du må dele henne med alt for mange andre?

Hei igjen,

nei, det er nok ikke noe jeg kommer til å presse på med. Tenkte ev. bare å nevne det for henne en gang, spøøre hvordan hun hadde det med å fly hit og ditt. Er ikke noe som har plaget meg personlig, absolutt ikke. Men kom på emnet da jeg så et innlegg lenger ned i debatten her, om en som følte seg så fæl når hun måtte avvise folk. Sånn opplever jeg det også er for min venninne. Men vi er alle forskjellige. Nei, jeg er interessert i å få henne for meg selv. Har det godt med den vennekretsen jeg har.