Hva skal jeg gjøre med samboeren ?

[Gjest har ingen svar mer]

I september snoket jeg på mobilen hans. Der fant jeg nokså eksplisitte sex-sms'er til en jente han

såvidt kjente, som da bodde i utlandet. Selv om han skrev "jeg elsker deg" + diverse annet, fremgikk det

også tydelig at noe sex hadde de ikke hatt.

Han lovet å kutte kontakten. Han gjentok og gjentok at jeg måtte stole på ham. I oktober var jeg i utlandet

en tur. Da jeg kom hjem, kranglet vi endel fordi jeg mistenkte at kontakten fortsatt eksisterte. Han flyttet

inn på gjesterommet i sinne og vi hadde ikke sex på to måneder. Jeg fikk en alvorlig depresjon, og går

fortsatt på medisiner, har vært sykmeldt til nå.

I desember reiste han utenlands. Sveits, sa han. Jeg ringte mobilen, og fikk "abonnenten kan ikke nås".

Det var ikke på tysk, nei. Det var på språket i det landet HUN bor.

Igjen hadde han en plausibel forklaring. En stund trodde jeg ham. Han flyttet inn på soverommet igjen, og

ting virket som de gikk bedre, sakte. Men hele våren har det vært mye piping på mobilen, og samtaler han går

ut for å ta. Mobilen voktes som en dyrebar skatt.

Igår hadde han glemt den. Ja, jeg snoket igjen. Melding 31. oktober: "Før jeg dro til Norge, hadde jeg

tenkt mye på deg og meg, hvordan det ville bli, men virkeligheten overgikk alle mine fantasier. " Det har vært

jevnlig kontakt hele tiden. Siste meldinger var 1.juni, kyss og klem, sov godt. Dette er en mobil som er kun

i sporadisk bruk.

Hun skal gifte seg i juli, så noe forhold er det neppe mer. Men han har løyet for meg systematisk, i en

periode der jeg virkelig trengte ham. Trukket seg unna, kranglet. Overlatt alt arbeid med hus og barn til

meg. Samtidig som han bedyrer at det er meg han vil ha, at han skal forsøke, at det skal bli bedre så

snart han blir friskere (han har en alvorlig skade).

Jeg vet hva dere alle vil råde meg til. Men vi har små barn ! (3 og 6).

Jeg blir nødt til å konfrontere ham. Hvordan ? Jeg kan ikke tilstå at jeg snoket igjen. Jeg VET det er galt

å gjøre det, og trenger ingen formaninger i den retning.

Hva kan han egentlig stille opp med som kan gjøre at jeg stoler på ham igjen ? Er det noe som helst håp for

oss ?

* gråter*

[Gjest tips]

Hvis både han og du vil fortsette, bør dere få hjelp. Snakk med en familierådgiver, gå dit alene først hvis han ikke vil være med.

[Gjest Daisy]

Jeg vil råde deg til å tenke på deg selv, gjør det slutt med denne mannen. Om dere har barn sammen, spiller ingen rolle. Barna vil bli lykkeligere med lykkelige foreldre. En depresjon går utover de like mye (om ikke mer) som en skilsmisse.

Om det er håp for dere er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er håp for tillitt og selvtillit (

[mil1365380270]

Kan ikke gi deg noen råd du vil ha ;-)

Slo meg at alt er snudd på hodet, i samlivet deres.

Han blir sint på deg?! Han har da ingen grunn til det?!

Og du tør ikke ta opp ting han har gjort, fordi du fant det ut på feil måte? Du fant jo det han sa han ikke hadde gjort, jo?!

Det er da værre å være utro, enn å snoke i meldinger? Og han har i tillegg gitt deg solid grunn til begynne med det!

Ser du ikke at du lar han legge føringer, for hvordan du skal takle det han har gjort/gjør?

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Har ingen erfaring her, men vet åssen depresjon kan ha innvirkning på barn, og det er deg og dem du først og fremst må tenke på nå!

Det er ingen nytte å holde sammen for barnas skyld, når barna lider under dette!

[Gjest sandex]

Veldig vanskelig når det er barn inne i bildet.. Hva med familieterapeut?!

Kan være greit å få en utenforstående å snakke om dette med!

[trønder-77]

Dette kan ikke være en enkel sak å ordne opp i nei, spesielt ikke når dere har barn.

Men for all del, ikke la han lure deg. Jeg synes det er ganske grovt at han sier han skal til et annet land, for så å reise til HENNE! Du har jo også fått bekreftet at hun har vært i Norge. Hvordan vet du at hun skal gifte seg? Er det noe han sier... kan det være for å få deg på "god jord" igjen? Kyss, klapp og klem meldinger, samt meldinger om at ting har vært mer fantastisk enn en hadde håpet på hadde fått meg til å steile totalt. Barn eller ikke barn, du skal ikke bli utnyttet og lurt. Du skal ikke være den som sitter hjemme med hus og barn mens han leker Herrens Glade Dager. Det fortjener du ikke!!

Hvis det hadde vært meg, hadde jeg konfrontert han med det straks. Spurt rett ut om det er et forhold eller har vært det. Har det vært sex i bildet og hvorfor lyver han? Spurt om hvordan han hadde følt det hvis det var omvendt? Innrøm at du ikke stoler på han, at det var derfor du kikket på mobilen. Han blir nok svar skyldig til slutt, men det er viktig at du står på ditt. Men først er det vel kanskje lurt å finne ut hva du egentlig vil....

[Gjest har ingen svar mer]

Jeg vil råde deg til å tenke på deg selv, gjør det slutt med denne mannen. Om dere har barn sammen, spiller ingen rolle. Barna vil bli lykkeligere med lykkelige foreldre. En depresjon går utover de like mye (om ikke mer) som en skilsmisse.

Om det er håp for dere er vanskelig å si, men jeg tror ikke det er håp for tillitt og selvtillit (

Det med selvtillit har du helt rett i, og jeg kan legge til selvrespekt.

Dette blir tøft.

[Gjest har ingen svar mer]

Kan ikke gi deg noen råd du vil ha ;-)

Slo meg at alt er snudd på hodet, i samlivet deres.

Han blir sint på deg?! Han har da ingen grunn til det?!

Og du tør ikke ta opp ting han har gjort, fordi du fant det ut på feil måte? Du fant jo det han sa han ikke hadde gjort, jo?!

Det er da værre å være utro, enn å snoke i meldinger? Og han har i tillegg gitt deg solid grunn til begynne med det!

Ser du ikke at du lar han legge føringer, for hvordan du skal takle det han har gjort/gjør?

Takk. Du har selvfølgelig helt rett.

Har du sett dr. Phil på TV3 ? Han pleier å si "do you want to be right, or do you want to be happy ?"

For meg dreier det seg nå ikke om å ha rett, men å ende med den beste løsningen.

Jeg er fortsatt glad i ham, og vi har barn sammen. Jeg gir meg ikke før jeg er helt sikker på at det ikke finnes noen annen løsning.

Kanskje er jeg der nå ? Jeg prøver å ikke forhaste meg.

[Gjest har ingen svar mer]

Har ingen erfaring her, men vet åssen depresjon kan ha innvirkning på barn, og det er deg og dem du først og fremst må tenke på nå!

Det er ingen nytte å holde sammen for barnas skyld, når barna lider under dette!

Takk for påminnelsen. Det viktigste er hva som er best for barna.

[Gjest ønsker deg og barna alt godt]

Din selvtillitt og selvrespekt blir ikke bedre av at du blir i dette forholdet.

Bit tenna sammen og gå. På lang sikt, blir det enklere for deg, det, enn å skulle forsøke å tvinge på ham en samvittighet han tydeligvis ikke er i besittelse av.

Håper du har gode venner og familie!

[Gjest har ingen svar mer]

Dette kan ikke være en enkel sak å ordne opp i nei, spesielt ikke når dere har barn.

Men for all del, ikke la han lure deg. Jeg synes det er ganske grovt at han sier han skal til et annet land, for så å reise til HENNE! Du har jo også fått bekreftet at hun har vært i Norge. Hvordan vet du at hun skal gifte seg? Er det noe han sier... kan det være for å få deg på "god jord" igjen? Kyss, klapp og klem meldinger, samt meldinger om at ting har vært mer fantastisk enn en hadde håpet på hadde fått meg til å steile totalt. Barn eller ikke barn, du skal ikke bli utnyttet og lurt. Du skal ikke være den som sitter hjemme med hus og barn mens han leker Herrens Glade Dager. Det fortjener du ikke!!

Hvis det hadde vært meg, hadde jeg konfrontert han med det straks. Spurt rett ut om det er et forhold eller har vært det. Har det vært sex i bildet og hvorfor lyver han? Spurt om hvordan han hadde følt det hvis det var omvendt? Innrøm at du ikke stoler på han, at det var derfor du kikket på mobilen. Han blir nok svar skyldig til slutt, men det er viktig at du står på ditt. Men først er det vel kanskje lurt å finne ut hva du egentlig vil....

Jeg har spurt så mange ganger, han lyver meg opp i ansiktet hver gang.

Samtidig er jeg ganske sikker på at han ikke vil miste oss.

Jeg tror tiden er inne for et strengt ultimatum.

[mil1365380270]

Takk. Du har selvfølgelig helt rett.

Har du sett dr. Phil på TV3 ? Han pleier å si "do you want to be right, or do you want to be happy ?"

For meg dreier det seg nå ikke om å ha rett, men å ende med den beste løsningen.

Jeg er fortsatt glad i ham, og vi har barn sammen. Jeg gir meg ikke før jeg er helt sikker på at det ikke finnes noen annen løsning.

Kanskje er jeg der nå ? Jeg prøver å ikke forhaste meg.

Selvfølgelig kan man ikke basere seg på å få alt på sin måte, når man skal leve livet med noen. Ting skjer... Men du er vel ikke den som skal ofre mer nå?

Hverken han eller barna har glede av at du ender opp som et vrak?

Dessuten tror jeg du kommer til å føle masse aggresjon mot han, hvis du tillater at han tråkker på deg mer. Det kommer en dag da du får igjen gangsynet og styrken, og da spørs det om ikke han kommer dårlig ut... Selv om du feier så mye du klarer under teppet nå, i kampen for å slippe å oppløse familien.

Kan godt hende dere er sammen om 10 år, men hvordan har dere det, om dere ikke får alt frem i lyset nå, og tar et skikkelig oppgjør?

[Gjest har ingen svar mer]

Selvfølgelig kan man ikke basere seg på å få alt på sin måte, når man skal leve livet med noen. Ting skjer... Men du er vel ikke den som skal ofre mer nå?

Hverken han eller barna har glede av at du ender opp som et vrak?

Dessuten tror jeg du kommer til å føle masse aggresjon mot han, hvis du tillater at han tråkker på deg mer. Det kommer en dag da du får igjen gangsynet og styrken, og da spørs det om ikke han kommer dårlig ut... Selv om du feier så mye du klarer under teppet nå, i kampen for å slippe å oppløse familien.

Kan godt hende dere er sammen om 10 år, men hvordan har dere det, om dere ikke får alt frem i lyset nå, og tar et skikkelig oppgjør?

Oppgjør må det bli. Jeg prøver bare å finne den beste måten.

Derfor er det greit med et anonymt diskusjonssted. For akkurat nå føler jeg meg bare så utrolig mislykket. Forhold nummer to i vasken på grunn av utroskap fra hans side. Hva er det som er galt med meg ?

[Gjest har ingen svar mer]

Din selvtillitt og selvrespekt blir ikke bedre av at du blir i dette forholdet.

Bit tenna sammen og gå. På lang sikt, blir det enklere for deg, det, enn å skulle forsøke å tvinge på ham en samvittighet han tydeligvis ikke er i besittelse av.

Håper du har gode venner og familie!

Takk, ja det har jeg. Ikke mange, men gode. Sånne som slipper alt når jeg trenger dem.

Foreldrene mine kommer innom ikveld. Samboeren er på jobb.

Jeg får se hvor det bærer.

[mil1365380270]

Oppgjør må det bli. Jeg prøver bare å finne den beste måten.

Derfor er det greit med et anonymt diskusjonssted. For akkurat nå føler jeg meg bare så utrolig mislykket. Forhold nummer to i vasken på grunn av utroskap fra hans side. Hva er det som er galt med meg ?

Ikke deg det er noe galt med :-)

Det er det som er så ille med utroskap, en ting er at det ødelegger forhold, værre er det at det bryter ned offeret.

Du er kanskje misfornøyd med deg selv, fordi du har latt det gå så langt? Mislykket er du absolutt ikke, bare full av pågangsmot og håp!

Er bare det, at når man snakker om at "alt ordner seg", trenger ikke den beste ordningen være den man har tenkt på på forhånd, ikke sant :-)

Nå har det tydeligvis gått så langt at du ikke vet hvordan du skal si fra en gang.... Ille!

Bestill time hos familierådgiver. Den kan alltids avbestilles, hvis du ikke er sammen med ham lenger, bare fortell at da og da, skal dere dit. Si fra i god tid...

Send barna på ferie, og vreng sjelen!

Tenk gjennom på forhånd hvordan du må ha det heretter.

Nummer en er selvsagt at han aldri snakker med denne damen igjen. Men kan han ha kontakt med andre jenter?

Må han fortelle hvem han har snakket med hver dag?

Og hvem han har fått SMS eller mail fra?

Må du få lov til å sjekke det?

Vil du vite ALT som har skjedd mellom dem? (Ganske vanlig)

Alt som er forferdelig for deg, må du tenke gjennom, for det kommer opp uansett.

Når du har bearbeidet rutinene du må ha for videre samliv, må du presentere de som et krav!

Kanskje kan du fire på de etter hvert, som han opparbeider seg tillit.

På dette stadiet burde det ikke være du som må finne måter å holde ut, det er han som skal stå på som f... for å beholde familien sin!!!

Du må tørre å stille krav,og du må tørre å stirre singellivet i hvitøyet, ellers vil han bare fortsette å utnytte deg!

[favn]

Så trist å lese at den du elsker lyver og bedrar.

Nå må du tenke på deg og barna. Han ber om trøbbel og tap, og det er ikke ditt ansvar å beskytte ham mot det.

Selvrespekt er ekstremt viktig. Akkurat nå føles det sikkert ikke slik, men senere, når du blir rettmessig forbannet og enda senere får ham på avstand, skal du leve med deg selv og de valgene du har gjort.

Derfor bør du ta affære mot dette. Hvordan kan jeg ikke fortelle deg, men én vei å gå er å straks kontakte familievernkontor og lege.

Det beste til deg.

[skorpionfisken]

Oppgjør må det bli. Jeg prøver bare å finne den beste måten.

Derfor er det greit med et anonymt diskusjonssted. For akkurat nå føler jeg meg bare så utrolig mislykket. Forhold nummer to i vasken på grunn av utroskap fra hans side. Hva er det som er galt med meg ?

Han har noe spesifikt som du faller for, akkurat som din forrige hadde. Dette noe kan være at han er litt faenivoldsk. Upålitelige mennesker er ofte mer spennende, og blir dermed kanskje penere enn de kjedelige pålitelige mennene?

Feilen med deg er kanskje at du faller for de upålitelige typene. Kanskje de pålitelige ikke er spennende nok?

Kanskje du må tenke godt igjennom hvilke typer du faller for og hvorfor du faller for disse upålitelige mennene. Kanskje du klarer å snu mønsteret, og neste gang falle for en som er til å stole på.

[shandy]

Jeg syntes det er ille når det går så langt at du blir syk av det hele, og må ta medisiner.

Jeg tror ikke han ser hva han gjør mot sin egen familie, og gjør han det, og allikevel gir blaffen, er det jo enda verre.

Jeg tenker på ungene og deg. Har ikke mor det bra, så har ikke ungene det bra heller.

Lykke til uansett hva du velger, men få hjelp da.

[Gjest har ingen svar mer]

Han har noe spesifikt som du faller for, akkurat som din forrige hadde. Dette noe kan være at han er litt faenivoldsk. Upålitelige mennesker er ofte mer spennende, og blir dermed kanskje penere enn de kjedelige pålitelige mennene?

Feilen med deg er kanskje at du faller for de upålitelige typene. Kanskje de pålitelige ikke er spennende nok?

Kanskje du må tenke godt igjennom hvilke typer du faller for og hvorfor du faller for disse upålitelige mennene. Kanskje du klarer å snu mønsteret, og neste gang falle for en som er til å stole på.

Det rare er at da jeg traff ham, var det det rolige, familievennlige, pålitelige jeg falt for ved ham. Nettopp kontrasten til ham som hadde sviktet meg.

Han har forandret seg de siste årene, eller kanskje viste han meg fasaden han trodde jeg ville se.

Min verden er rokket i grunnvollene. Han var det siste mennesket jeg kunne forestille meg at ville være utro. Han har opplevd det selv også, og vet hvor vondt det gjør.

Hvordan skal jeg kunne stole på noen mann igjen ?