Gjest hisgirl Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Jeg møtte min 7 år eldre kjæreste da jeg var 19, og vi har vært sammen i fem år. Vi har bodd sammen, men for tiden har vi hver vår leilighet. Da vi møttes og jeg var ung, syntes jeg ofte det var flere ting som var "galt" med han, men alle mine forsøk på å hjelpe han ble avfeid, og møtt med trusler. Vi har hatt det utrolig vanskelig, arbeidsløshet, mistet ufødt barn, økonomisk rettsak osv. har preget vårt samliv, men ting ser bedre ut nå. Han har begynt i behandling på DPS og har en god behandler. Min kjæreste vil ikke fortelle meg sin diagnose, men selv tror jeg han lider av paranoia, schizofreni, og er inne i en akutt psykose. Kjæresten min vet ikke dette, men jeg har tatt kontakt med hans behandler når jeg mener det hart vært behov for det. Anonym bekymringsmelding. Han jobber ikke, han er 100% arbeidsufør. I det siste har det også gått nedover med pers. hygiene, han isolerer seg, og lider av konstant forfølgelsesangst. Han mener det er kameraer i lamper, på TV, han lever seg inn i såper på TV og snakker om disse menneskene som om de var han venner. Familien hans er det ikke mye støtte i, jeg har ingen kontakt med dem, og ønsker det heller ikke. De gjør ingenting annet enn å mase på han og de har ingen forståelse for psyk.lidelser. Min kjæreste er nå 31 år og har vært slik de siste fem årene. Iom. at han ikke vil snakke med meg om diagnose og behandling (han har ingen tillit til noen), tror du det er noen bedring for han? Han får resept på anti-psykose medisiner, men han tar ikke disse fordi han nekter å "forsøple" kroppen. Hans barndom var preget av vold, og familien hans var også medlem av en sekt. De er ikke lenger medlemmer. Kan disse periodene i livet hans å ført til en langvarig psykose idag? Hvordan skal jeg forholde meg til han fremover? Jeg vet ikke hvor jeg har han, han har enorme humørsvingninger, og er generelt vanskelig å få kontakt med. Han er også utrolig avvisende, og jeg lurer noen ganger på om han liker meg overhodet. Han er utrolig opptatt av sex, og jeg har hørt at dette kan ha sammenheng med angst. Stemmer det? Hva skal jeg si når han forteller meg om politiet som følger han? For noen år tilbake tok han kvelertak på meg ca. 10 ganger over et år. Er dette en reaksjon fordi han er psykotisk eller har ikke dette noe med hans psykiske helse å gjøre overhodet? Jeg vet jeg høres ut som en klisje nå, men jeg elsker han og kommer ikke til å dra fra han. Kan et annet menneske lære empati? Kan jeg på noen som helst måte forlange at han blir innlagt, uten at han får vite at det er jeg som har gjort det? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
petriks Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Du sier selv at du ikke vil forlate ham........... Personlig hadde jeg ikke maktet et slikt liv..... Mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956077 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ingen i dag Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Ta kontakt med helsevesenet(fastlege evt. legevakta) og forklar dette. Verken du eller ham kan fortsette å ha det så tøft. Hvis han er veldig syk kan legen få ham innlagt uten at du må være den som gjør det. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956082 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest nicksie Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Dette virker trist, med mye å bekymre seg over og store (uhåndterlige) utfordringer. Kjæresten din, som har vært slik de siste 5 årene, hørtes ikke mye til kjæreste ut. Hadde jeg vært deg, ville jeg gått. Men det må jo være at det er noe ved denne mannen og din relasjon til han som gjør at du blir. Kan du si noe mer om hva dette er? Et minstekrav bør vel være at han må ta medisinen sin. Han virker nokså utakknemlig. Det er trsit å lese det du skriver om hans rolle i forhold til deg. Noen ganger kan det å skrive klarene tanken. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956190 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest nicksie Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Dette virker trist, med mye å bekymre seg over og store (uhåndterlige) utfordringer. Kjæresten din, som har vært slik de siste 5 årene, hørtes ikke mye til kjæreste ut. Hadde jeg vært deg, ville jeg gått. Men det må jo være at det er noe ved denne mannen og din relasjon til han som gjør at du blir. Kan du si noe mer om hva dette er? Et minstekrav bør vel være at han må ta medisinen sin. Han virker nokså utakknemlig. Det er trsit å lese det du skriver om hans rolle i forhold til deg. Noen ganger kan det å skrive klarene tanken. Humørsvingningene, at han er utrolig avvisende og at han tok kvelertak på deg 10 gg på et år, gjør at du i seg selv bør overveie om hva slags liv du vil få med en slik mann. Om det eventuelt etter hvert blir aktuelt å stifte familie, må du tenke på hva slags far du kan tilby barna. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956192 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Carwing Skrevet 14. juni 2004 Del Skrevet 14. juni 2004 Få nå for all del ikke barn sammen med han. Han må først kunne ta vare på seg selv. Sett ulitmatum. Han må ta medisiner eller så går du. Tenk godt over hvilket liv du velger når du bor sammen med en så syk mann. Finn deg en terapeut å diskuter saken grundig slik at du er helt sikker på hva du gjør. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956274 Del på andre sider Flere delingsvalg…
lolayeyo Skrevet 15. juni 2004 Del Skrevet 15. juni 2004 Dette virker trist, med mye å bekymre seg over og store (uhåndterlige) utfordringer. Kjæresten din, som har vært slik de siste 5 årene, hørtes ikke mye til kjæreste ut. Hadde jeg vært deg, ville jeg gått. Men det må jo være at det er noe ved denne mannen og din relasjon til han som gjør at du blir. Kan du si noe mer om hva dette er? Et minstekrav bør vel være at han må ta medisinen sin. Han virker nokså utakknemlig. Det er trsit å lese det du skriver om hans rolle i forhold til deg. Noen ganger kan det å skrive klarene tanken. Hei! Takk for svar! Jeg vilkvie meg i det lengste for å kalle han utakknemmlig. Han er helt uten innsikt når det gjelder seg selv, da kan jeg ikke forlange at han skal fprstå meg heller... Det som gjør at jeg kan bli og kjempe med han er at hans små fremskritt blir så enormt store for meg... jeg kan våkne med han og ligge inntil han og vi kan ha lange morgener i senga... Vi handler, lager mat, og er på mange måter som et noemalt par, bortsett fra av VÅRT samliv begrenses til leiligheten... vi er aldri ute. Jeg savner det, men jeg kan ikke gjøre noe. Jeg elsker han for de små endringene jeg har sett hos han, de små forbedringene. Men livet er stressfult, men det faller meg ikke inn å gi opp. Jeg er ikke den type jente! Takk for rådet om å skrive... det hjelper absolutt! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/149937-sinnslidende-kj%C3%A6reste/#findComment-956933 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.