Tvangsinnleggelse - paranoid

[Gjest hulaT]

Hei.

Jeg er en jente, som mottar behandling av psykiater/overlege grunnet psykiske lidelser.

Hun sier jeg har bipolar2lidelse. Angst.

Medisiner: lamictal ( i opptrappingsfasen ) cipralex og serequel ( 200mg )

Nå ønsker jeg ikke lenger å ta serequelen, for den gjør meg trøtt. Og jeg sovner - klarer ikke holde meg våken.

Jeg tør rett og slett ikke ta den lenger, fordi jeg er redd noen kommer i leiligheten min. Og da har jeg ikke mulighet til å forsvare meg.

Når jeg har lagt meg, har jeg de siste dagene følt at noen har rørt ved meg.

Jeg vet at det sikkert ikke er noe, men jeg føler det veldig sterkt. Og dette gjør meg ekstra redd for å ta serequelen. Hva om noen virkelig kommer inn?

Behandler sier jeg er paranoid, fordi jeg føler at noen skal prøve å komme seg inn.

Og at siden jeg lar være å ta medisinen fordi jeg er paranoid, kan hun legge meg inn på tvang.

Er dette riktig?

Nå er jeg redd for at hun plutselig står utenfor døren min, for å sjekke at jeg virkeilg tar medisinen.

Jeg vil bare være i fred. Jeg sovner når jeg er trøtt nok. Uten medisiner.

Mvh

hulaT

[dette er mitt nick]

Noen ganger så lurer jeg virkelig på hvor denne grensen for sykelig paranoia, det å ikke ville ta antipsykotika, og det og kunne tvangsinnlegge noen går.

Hvis det du skriver om her er de eneste symtomene du har på litt grensepsykose, så kvalifiserer visst jeg også for tvangsinnleggelse (ifølge det din psykiater har sagt). Hjelp, blei nesten redd nå, men ingen har nevnt noe sånt for meg da.

Hvor går egentlig grensen mellom sterk angst og litt grensepsykose, og kan man virkelig tvangsinnlegge noen fordi de ikke vil ta medisiner for dette? Jeg føler noen ganger at ting blir kalt psykose bare fordi du har et litt annet syn på ting enn mange andre. Det må jo gå an å være redd for ting slik du beskriver, uten å være paranoid i psykotisk forstand? I din situasjon forstår du jo selv at det kanskje ikke er realistisk.

En annen ting er jo hvis psykiateren din (og du) har erfaring med at du bare blir verre når det starter på denne måten.

Som sagt så kan ikke jeg helt skjønne at noen kan tvangsinnlegge deg sånn som du beskriver det, men jeg vet jo ikke hele historien din.

Skulle ønske nhd kunne svare på dette, for jeg skjønner som sagt ikke helt hvor disse grensene går.

Man skal vel være mer enn grensepsykotisk for å bli tvangsinnlagt? Oppfatter du selv at du er til fare for deg selv da?

Mvh

[Gjest hulaT]

Noen ganger så lurer jeg virkelig på hvor denne grensen for sykelig paranoia, det å ikke ville ta antipsykotika, og det og kunne tvangsinnlegge noen går.

Hvis det du skriver om her er de eneste symtomene du har på litt grensepsykose, så kvalifiserer visst jeg også for tvangsinnleggelse (ifølge det din psykiater har sagt). Hjelp, blei nesten redd nå, men ingen har nevnt noe sånt for meg da.

Hvor går egentlig grensen mellom sterk angst og litt grensepsykose, og kan man virkelig tvangsinnlegge noen fordi de ikke vil ta medisiner for dette? Jeg føler noen ganger at ting blir kalt psykose bare fordi du har et litt annet syn på ting enn mange andre. Det må jo gå an å være redd for ting slik du beskriver, uten å være paranoid i psykotisk forstand? I din situasjon forstår du jo selv at det kanskje ikke er realistisk.

En annen ting er jo hvis psykiateren din (og du) har erfaring med at du bare blir verre når det starter på denne måten.

Som sagt så kan ikke jeg helt skjønne at noen kan tvangsinnlegge deg sånn som du beskriver det, men jeg vet jo ikke hele historien din.

Skulle ønske nhd kunne svare på dette, for jeg skjønner som sagt ikke helt hvor disse grensene går.

Man skal vel være mer enn grensepsykotisk for å bli tvangsinnlagt? Oppfatter du selv at du er til fare for deg selv da?

Mvh

Jeg lurer også på hvor disse grensene går.

Hadde vært interessant om NHD kunne svart.

Det hører med til historien at jeg har blitt verre, når lignende har skjedd før.

Beklager at jeg ikke skrev det. Var nok litt vesentlig.

Om jeg føler at jeg er til fare for meg selv?

Nei, egentlig ikke. Men vet at om det får gå slik litt til, så kan jeg miste kontrollen. Men jeg klarer ikke bry meg med det.

Er litt likegyldig.

Bare jeg kan holde meg våken, eller sove lett. Slik at jeg kan kjempe, om noe skjer.

For det er i alle fall ikke slik jeg vil dø. Det vil jeg ha kontroll på selv.

Mvh

hulaT

[Gjest anouschka78]

Synes dette var rart. Har selv slike tanker/syn når jeg er deprimert. Sliter også med tvangstanker som kommer sterkere under en depresjon. Da hører jeg også lyder. Det jeg reagerte på med deg er at du blir svært trøtt av medisinen din. Sterk trøtthet i seg selv hos meg gir rare bivirkninger. Særlig medisin som øker dette når men fra før er trøtt under en depresjon. Høres nesten ut som at det er de som utløser det. Er det ikke et alternativ du kan prøve?

Klem

[Gjest hulaT]

Synes dette var rart. Har selv slike tanker/syn når jeg er deprimert. Sliter også med tvangstanker som kommer sterkere under en depresjon. Da hører jeg også lyder. Det jeg reagerte på med deg er at du blir svært trøtt av medisinen din. Sterk trøtthet i seg selv hos meg gir rare bivirkninger. Særlig medisin som øker dette når men fra før er trøtt under en depresjon. Høres nesten ut som at det er de som utløser det. Er det ikke et alternativ du kan prøve?

Klem

Skal høre med behandleren min.

Kanskje hun ikke har tenkt på det.

hulaT