savn eller??

16. juni 2004

Vet ikke hvorfor jeg skriver her, men jeg er 21 år gammel og har ikke hatt type siden jeg var 17. Har heller ikke hatt sex siden da.

Nå flytter alle mine venner inn med kjærestene sine, noen gifter seg, mens andre får barn. Så kjenner jeg at det er noe jeg savner, noe som mangler i livet mitt.

Men jeg har satt opp en mur. Den har vært der i fire år nå. Med en gang det kommer til følelser så skygger jeg unna. Dette er jo fordi jeg ikke vil bli såret, men det er jo lenge siden jeg ble såret nå! Hvordan bryter jeg ned denne muren? Hvordan skal jeg klare å gi meg 100% til en noen?

Jeg flørter og koser meg på byn, og det har liksom vært nok. Men nå når jeg kommer hjem etter studier så kommer jeg til å sitte mye alene, og da kommer savnet sakte med sikkert!

Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Kanskje denne muren ikke er her engang, men at jeg _tror_ at den er der?! Kanskje jeg er redd for sexpresset som ligger å lurer, siden det er så lenge siden jeg har hatt sex?!

Kan noen venligst hjelpe meg? Er det noe jeg kan gjøre for å slutte å tenke på dette? Og viktigst av alt, spørsmålet alle sinlge stiller seg; Hvor kan jeg finne drømmemannen? (ikke no internettgreier!)

16. juni 2004

Hei på deg! Det er sikkert ikke noen god følelse. Er sammen med en jeg, så jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det.. Men får du litt følelse av at du må ha type og starte et liv (da mener jeg flytte sammen,få barn, evt forlovelse/giftemål?)med siden vennene dine tar det steget? Jeg føler det litt sånn med mine venner. De har fått barn og mange har flyttet inn med typen/forloveden.. Blir stressa jeg... ;-) Jeg er ikke klar for noe sånt ihvertfall. Vet heller ikke om han jeg er sammen med er han jeg vil dele resten av livet mitt med... Er redd jeg er sammen med han bare fordi alle de andre er sammen med noen og blitt "voksne".. Vanskelig denne kjærligheta!

Hvis du finner noen du liker veldig godt så prøv og begynn å date han og se hva som skjer.. Det kan jo hende du finner ut at han ikke er noen du vil satse på, men tror rett og slett du bare må begynne å "prøve ut" litt.. Kanskje du på den måten kan klare å bryte den muren. Om du blir såret på veien må du bare tenke at da var ikke han den rette, og at du en dag finner han du skal dele resten av livet ditt med..

Jeg kom ikke akkurat med noe svar på spørsmålene dine, men tenkte du skulle få vite at du ikke er den eneste der ute som ikke bor med noen og er klar for giftemål osv.. Lykke til i hvertfall!!

KoOs fra meg

17. juni 2004

Jeg er en voksen dame som kunne ha vært moren din. Jeg giftet meg og fikk barn da jeg var på din alder. Skulle jeg levd livet omigjen, hadde jeg ALDRI startet så tidlig. Du har livet foran deg, og mange, mange år på deg til å stifte familie. Prøv å slutte å tenke på dette med type, og kos deg med venner. Plutselig en dag dukker han opp, og du er bare glad for at du har ventet.