Samme gamle runden om og om igjen.

[Gjest trassasa]

OK.

Først en kjempeknekk. Eksen er forelsket, og det er ikke i meg. Det er krise i blokka, hyl, skrik og verdens undergang. Men det varer bare en dag!

Så blir jeg utrolig lettet over at jeg takler det så bra. Hyperglad, kjempegøy! Endelig skal alt gå bra. Og det varer en hel uke! Blir til og med betatt av en kjekk svenske. Livet er levelig.

Og så sitter jeg her fredag kveld. Pyntet til fest. Og hva skjer? Ting går slettes ikke bra. Det gjør det sikkert aldri. Hvem er det jeg lurer? Det er ikke en ond sirkel. Det er en ond spiral som bare går nedover og nedover, rundt og rundt ned i uante dyp. Hver runde gjør mer vondt enn den forrige.

Og de pillene blir bare verre og verre å svelge. Både faktisk og billedlig talt. Hersens vanskelig å få ned alle sammen, selv med mengder vann. Det hjelper jo ikke en dritt heller. Det er bare sånn jeg er. Hvordan lærer man seg å leve med det?

Orker ikke mer av dette.

Sukk!

Og nei. Jeg har ikke glemt at de3 sultne barna i Afrika har det mye verre enn meg.

Dobbeltsukk!!

[Gjest trassasa]

Det 3-tallet var ikke meningen forresten.