selvtillit!!

[vaness]

jeg vet jeg sliter med en elendig selvtillit og for meg funker det ikke å si:du er verdifull til speilet, da blir jeg kanskje bare enda mindre verdifull. hvordan skal jeg snu på dette?? noen andre som sliter med det samme?

jeg vet det har med alt som har skjedd tidligere å gjøre, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det ut av systemet og tro på at jeg selv virkelig er like bra som alle andre.

håper noen kan gi meg et svar.. for jeg begynner å bli lei av å se ned på meg selv..

[leda]

Jeg sliter med å tro at jeg er verd noe selv, men jeg prøver å speile meg litt i øynene til dem som bryr deg om meg. Det hjelper litt.

Prøv å bevar troen på at selvtilliten og tryggheten vil komme tilbake til oss en gang.

[Bugge1365380662]

Hei vanessa! Jeg sliter absolutt med det samme,og har gjort det så lenge jeg kan huske. Jeg har den samme redselen som deg på at det ikke skal forandre seg, for det er så slitsomt og skremmende og leve med.Nå skal jeg begynne på attføring til høsten, og hodet mitt forteller meg at det sikkert går bra siden det har gjort det før, mens følelsene mine er sikker på at jeg stryker eller får kjempedårlige karakterer.Følelsene mine kjennes sterkest ut.

Jesper Juul,en danske som har skrevet mye om barneoppdragelse og å gi barnet selvfølelse,snakket om dette emnet på TV for en tid tilbake.Han skilte mellom selvtillit og selvfølelse.Selvtillit er det du vet om deg selv,mens selvfølelse er mer det du føler rundt deg selv.Av og til kan dette være sammenfallende, men det er det ikke i mitt liv. Jeg vet at jeg har vært ganske skoleflink(selvtillit), men jeg føler meg dum.(selvfølelse)Tenker hele tiden at det bare er et tidsspørsmål før folk forstår hvor dum jeg er.Kan ennå ikke spille kunnskapsspill i godt lag,for da får jeg slik prestasjonsangst at jeg blir totalt blank i hjerna.Så sitter jeg og hører på de andre og vet svaret på like mye som de andre.

I hele oppveksten var jeg sikker på at jeg kom til å gjøre det dårlig på prøver,og plaget garantert vettet av de rundt meg med min hysteriske nervøsitet.Også gikk det bra.Neste gang var jeg like nervøs.Like sikker på at denne gangen kunne jeg få dårligste karakter,men det skjedde aldri.Må ha vært ufattelig irriterende for mine medelever, men for meg var det virkeligheten? Så hva er galt med meg? Hvis ikke gode resultater skal gi en mindre prestasjonsangst,hva skal gjøre det da?

Jeg tror at problemet er at jeg hele tiden håper at å mestre skal gjøre noe med selvfølelsen, men så gjør det ikke det.Selvfølelse bygges opp av noe helt annet. Jeg er ikke helt sikker på hva de viktigste komponentene er, men å ha omsorgspersoner i oppveksten som er genuint interessert i barnets indre opplevelser og følelser var i følge J. Juul helt essensielt.Foreldre som respekterer barnets grenser,lar barnet få uttrykke følelser,lærer å kjenne forskjellen på følelser.Foreldre som lar barn få være entusiastiske,nysgjerrige,lekne,skapende,bråkete.Og sikkert mye mer.

Jeg tror det er der jeg må starte. Bearbeide sår,og har man manglet mye av det som skaper selvfølelse,tror jeg ikke det er helt for sent selv om det blir vanskelig.Jeg tror mange av oss må tilbake til barnet eller tenåringen og enten være den voksne omsorgspersonen for det nå,ev. la andre få hjelpe en med det.Terapeuter,mine venner og min mann.

Jaja,vi klarer ikke løse problemet med selvtillit og selvfølelse i en fei noen av oss tror jeg.Men jeg tror jeg skal prøve å finne meg noe lesestoff rundt emnet.Det er liksom det jeg tyr til når jeg bare står og stamper.Spørsmålet er jo ganske klart formulert:Hvordan få mer selvfølelse/selvtillit?

Finner du ut noe glupt så la meg få høre.Klem bugge.

[vaness]

Hei vanessa! Jeg sliter absolutt med det samme,og har gjort det så lenge jeg kan huske. Jeg har den samme redselen som deg på at det ikke skal forandre seg, for det er så slitsomt og skremmende og leve med.Nå skal jeg begynne på attføring til høsten, og hodet mitt forteller meg at det sikkert går bra siden det har gjort det før, mens følelsene mine er sikker på at jeg stryker eller får kjempedårlige karakterer.Følelsene mine kjennes sterkest ut.

Jesper Juul,en danske som har skrevet mye om barneoppdragelse og å gi barnet selvfølelse,snakket om dette emnet på TV for en tid tilbake.Han skilte mellom selvtillit og selvfølelse.Selvtillit er det du vet om deg selv,mens selvfølelse er mer det du føler rundt deg selv.Av og til kan dette være sammenfallende, men det er det ikke i mitt liv. Jeg vet at jeg har vært ganske skoleflink(selvtillit), men jeg føler meg dum.(selvfølelse)Tenker hele tiden at det bare er et tidsspørsmål før folk forstår hvor dum jeg er.Kan ennå ikke spille kunnskapsspill i godt lag,for da får jeg slik prestasjonsangst at jeg blir totalt blank i hjerna.Så sitter jeg og hører på de andre og vet svaret på like mye som de andre.

I hele oppveksten var jeg sikker på at jeg kom til å gjøre det dårlig på prøver,og plaget garantert vettet av de rundt meg med min hysteriske nervøsitet.Også gikk det bra.Neste gang var jeg like nervøs.Like sikker på at denne gangen kunne jeg få dårligste karakter,men det skjedde aldri.Må ha vært ufattelig irriterende for mine medelever, men for meg var det virkeligheten? Så hva er galt med meg? Hvis ikke gode resultater skal gi en mindre prestasjonsangst,hva skal gjøre det da?

Jeg tror at problemet er at jeg hele tiden håper at å mestre skal gjøre noe med selvfølelsen, men så gjør det ikke det.Selvfølelse bygges opp av noe helt annet. Jeg er ikke helt sikker på hva de viktigste komponentene er, men å ha omsorgspersoner i oppveksten som er genuint interessert i barnets indre opplevelser og følelser var i følge J. Juul helt essensielt.Foreldre som respekterer barnets grenser,lar barnet få uttrykke følelser,lærer å kjenne forskjellen på følelser.Foreldre som lar barn få være entusiastiske,nysgjerrige,lekne,skapende,bråkete.Og sikkert mye mer.

Jeg tror det er der jeg må starte. Bearbeide sår,og har man manglet mye av det som skaper selvfølelse,tror jeg ikke det er helt for sent selv om det blir vanskelig.Jeg tror mange av oss må tilbake til barnet eller tenåringen og enten være den voksne omsorgspersonen for det nå,ev. la andre få hjelpe en med det.Terapeuter,mine venner og min mann.

Jaja,vi klarer ikke løse problemet med selvtillit og selvfølelse i en fei noen av oss tror jeg.Men jeg tror jeg skal prøve å finne meg noe lesestoff rundt emnet.Det er liksom det jeg tyr til når jeg bare står og stamper.Spørsmålet er jo ganske klart formulert:Hvordan få mer selvfølelse/selvtillit?

Finner du ut noe glupt så la meg få høre.Klem bugge.

jeg har også forstått forsjkellen på selvtillit og selvfølelse og gjør akkurat som deg.. hører på følelsene mer enn fornuften. jeg blir til tider så usikker at jeg kjenner jeg blir kvalm på sekundet. det er som om jeg aldri skal klare å bli kvitt den dårlige selvfølelsen eller tvilen på meg selv som jeg og kan kalle det. tenkte ta en prat med terapeuten min om dette for jeg føler jeg ikke kan snakke meg til god selvfølelse.. hun har tidligere snakket om et bølle kurs- et kurs som skal hjelpe folk med dårlig selvfølelse til å bli litt tøffere å se at man kan klare livet. håper et slikt kurs starter i nærheten snart.. tror det kan passe for meg:) og kanskje deg?? vet ikke helt hvor man kan spørre om det men hørte tilfedligvis om det og tenkte det kunne vært noe..

ellers så gruer jeg meg som en unge til å gå tilbake til skolen til høsten.. har aldri vært den som tenker langt framover, men det er som om jeg er klar for en krisesituasjon og problemer allerede tre måneder før.. jaja..

gir beskjed om jeg finner ut mer

-smil-

[Gjest gps2]

Hei vanessa! Jeg sliter absolutt med det samme,og har gjort det så lenge jeg kan huske. Jeg har den samme redselen som deg på at det ikke skal forandre seg, for det er så slitsomt og skremmende og leve med.Nå skal jeg begynne på attføring til høsten, og hodet mitt forteller meg at det sikkert går bra siden det har gjort det før, mens følelsene mine er sikker på at jeg stryker eller får kjempedårlige karakterer.Følelsene mine kjennes sterkest ut.

Jesper Juul,en danske som har skrevet mye om barneoppdragelse og å gi barnet selvfølelse,snakket om dette emnet på TV for en tid tilbake.Han skilte mellom selvtillit og selvfølelse.Selvtillit er det du vet om deg selv,mens selvfølelse er mer det du føler rundt deg selv.Av og til kan dette være sammenfallende, men det er det ikke i mitt liv. Jeg vet at jeg har vært ganske skoleflink(selvtillit), men jeg føler meg dum.(selvfølelse)Tenker hele tiden at det bare er et tidsspørsmål før folk forstår hvor dum jeg er.Kan ennå ikke spille kunnskapsspill i godt lag,for da får jeg slik prestasjonsangst at jeg blir totalt blank i hjerna.Så sitter jeg og hører på de andre og vet svaret på like mye som de andre.

I hele oppveksten var jeg sikker på at jeg kom til å gjøre det dårlig på prøver,og plaget garantert vettet av de rundt meg med min hysteriske nervøsitet.Også gikk det bra.Neste gang var jeg like nervøs.Like sikker på at denne gangen kunne jeg få dårligste karakter,men det skjedde aldri.Må ha vært ufattelig irriterende for mine medelever, men for meg var det virkeligheten? Så hva er galt med meg? Hvis ikke gode resultater skal gi en mindre prestasjonsangst,hva skal gjøre det da?

Jeg tror at problemet er at jeg hele tiden håper at å mestre skal gjøre noe med selvfølelsen, men så gjør det ikke det.Selvfølelse bygges opp av noe helt annet. Jeg er ikke helt sikker på hva de viktigste komponentene er, men å ha omsorgspersoner i oppveksten som er genuint interessert i barnets indre opplevelser og følelser var i følge J. Juul helt essensielt.Foreldre som respekterer barnets grenser,lar barnet få uttrykke følelser,lærer å kjenne forskjellen på følelser.Foreldre som lar barn få være entusiastiske,nysgjerrige,lekne,skapende,bråkete.Og sikkert mye mer.

Jeg tror det er der jeg må starte. Bearbeide sår,og har man manglet mye av det som skaper selvfølelse,tror jeg ikke det er helt for sent selv om det blir vanskelig.Jeg tror mange av oss må tilbake til barnet eller tenåringen og enten være den voksne omsorgspersonen for det nå,ev. la andre få hjelpe en med det.Terapeuter,mine venner og min mann.

Jaja,vi klarer ikke løse problemet med selvtillit og selvfølelse i en fei noen av oss tror jeg.Men jeg tror jeg skal prøve å finne meg noe lesestoff rundt emnet.Det er liksom det jeg tyr til når jeg bare står og stamper.Spørsmålet er jo ganske klart formulert:Hvordan få mer selvfølelse/selvtillit?

Finner du ut noe glupt så la meg få høre.Klem bugge.

Hei Bugge! ble så nysgjerrig på den teorien du nevnte. I hvilken bok kan jeg finne den?