Styringa på kaoset

[Brittany1365380694]

Hei!

Jeg har anoreksi. Det er en dødssleip sykdom. Føler på en måte at jeg har litt kontroll, for jeg spiser og legger ikke på meg. Samtidig vet jeg at jeg ikke har noe kontroll i det hele tatt. Jeg føler at jeg spiser mye, helt normalt. Men når jeg tenker etter, forstår jeg at jeg ikke har et normalt kosthold i det hele tatt.

Jeg har så lyst til å slippe alt dette matstyret. Gleder meg til den dagen jeg bare kan spise noe, uten å tenke så MYE.

Lurer veldig på hvordan det er mulig å komme seg ut av denne sykdommen. Må innrømme at jeg ikke har så veldig stor tro på det. Jeg kan ikke engang huske hvordan det er å spise "vanlig" Jeg vet ikke hva jeg skal spise i løpet av en dag. Og det er kanskje like greit, for jeg klarer det ikke likevel. Jeg orker ikke metthetsfølelse. For da føler jeg meg så ekkel.

Æjs mat er ekkelt! Føler meg så teit når jeg skriver dette. Mat mat mat, det er så forferdelig..jeg sliter. Føler at jeg prater om et fille problem. Kan tenke meg at mange er lei av å lese innlegg som dette.

Jeg kan prate om mat i timesvis. Liker det godt egentlig.

Men det er jo bare et symptom. Det er mye annet jeg heller burde prate om. Føler at jeg lurer meg unna. Samtidig preger det meg mye. Og jeg må liksom prate litt om det også.

Oy, dette er jo bare kaos!! Flaks at jeg vet hva jeg spiser i alle fall.

[Gjest Bulimiker - as if !!!?!]

Jeg synes det er veldig trist å høre at du sliter så fælt. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg utav det, men det er nok bare du selv om kan gjøre det (men ved hjelp av andre selfølgelig).

For meg kan det virke som om du er på rett vei, du innser at du er syk. Det du gjør, er sykt....det er ikke normalt. Og noe av det første og vanskeligste en må gjøre er faktisk å innrømme overfor seg selv at en faktisk er syk.

Selv har jeg slitt med en slags sf. selv. Har diagnosen bulimi (selv om jeg er uenig i denne diagnosen). Veldig slitsomt det også.

Jeg var mye dårligere før. Tenkte på mat stort sett hele tiden, og kunne la være å spise i flere dager....eller kaste opp etter å ha spist. Men nå idag, så spiser jeg normalt mye.

Jeg er nok ikke helt frisk, men på god vei til å bli det. Jeg kjemper hardt, og har stor tro på at jeg skal klare å komme meg utav dette en vakker dag.

Det tror jeg også du og andre med sf. skal klare. Ikke idag, eller i morgen, eller i neste uke....men med tiden.

Husk at å jobbe med sf. og komme seg utav det tar tid og ikke minst krefter, så gi dere selv den tiden dere trenger.

Og selv om man kanskje føler at man er frisk, så kan det være en får et tilbakefall....men ikke tenk at alt er ødelagt...at alt var forgjeves. Det er normalt med tilbakefall. Og ikke minst, det er normalt at det tar årevis å komme utav denne onde sykdommen. Men som sagt, det går. Maaaange har greid det (etter mye om og men) før oss, og mange vil klare det etter oss.

Ikke gi opp, det er det viktigste.

Noe annet som er viktig er at en må være 100% innstilt på at en faktisk vil bli frisk. Hvis ikke vil det trolig ikke nytte. Man må ville det fullt og helt.Og man må jobbe mye for å klare det.

Mne dette skal må man ikke klare alene...man kan få hjelp og støtte til det. Men som sagt, bare en selv har selve nøkkelen til døren utav dette. En selv må gjøre den mest slisomme og største jobben.

Jeg håper du får hjelp til dette, og at du virkelig er villig til å gjøre hva som helst for å komme utav dette helvete. Jeg ønsker iallefall deg og alle andre som sliter med dette LYKKE TIL!!!! Jeg har tro på dere.