Jeg klarte det.

[undrerinnen]

Klarte å bli ferdig med videregående. Det hadde jeg ærlig talt ikke trodd, i og med at jeg har slitt sånn med meg selv, både på grunn av gamle og nye overgrep, samt at pappa døde for ikke så lenge siden. Men jeg klarte det.. Av en eller annen grunn føles det ikke som en kjempeseier. Vet jeg kunne gjort det så mye bedre, men blir så irritert på meg selv for at jeg tenker sånn. Jeg klarte det, tross alt, med en overvekt av 5'ere.. Nå kan jeg endelig begynne å studere psykologi, det jeg alltid har hatt lyst til.. Men likevel vil jeg bare grine.

Føler for å skrive. Men vet ikke hva. Har det vondt inni meg. Men på en måte er det litt godt. Så lenge gikk jeg og følte ingenting. Nå føler jeg, selv om det gjør vondt, er det så mye bedre enn å føle seg som en kynisk, følelseskald stein.

Skriver mye dikt. Skriver mye i d hele tatt. Prøver å bygge meg opp på min egen måte. Jeg har klart det før.. Men hadde ikke trodd at jeg skulle måtte gjennom den lange prosessen en gang til, og for å være helt ærlig tror jeg ikke jeg kommer utav den som den personen jeg egentlig var i utgangspunktet.(hvis det er noen som skjønner hva jeg mener med det da..)

Hvorfor skal det gjøre så vondt!?? HVORFOR skulle jeg måtte oppleve det flere ganger?? Hvorfor måtte jeg si ja til at de ble med på nachspiel? Hvorfor dro jeg ut den kvelden? Hvorfor sovnet jeg? Hvorfor våknet jeg ikke? Hvorfor dytta jeg han ikke vekk? Hvorfor skrek jeg ikke? Hvorfor anmeldte jeg ikke? Hvorfor dusjet jeg rett etterpå? Hvorfor lot jeg som om jeg ikke brydde meg? Hvorfor har jeg ingen å betro meg til? Hvorfor blir jeg aldri ferdig med dette? Hvorfor skal det gjøre så innmari vondt? Hvorfor lot jeg så mange bruke kroppen min etterpå? Hvorfor oppførte jeg meg som en ekkel hore? Hvor rettferdig er det at ett menneske skal oppleve overgrepsrelaterte ting 5 ganger, mens andre ALDRI opplever det? HVOR ER RETTFERDIGHETEN I DET og hva i helvete er det egentlig som er galt med meg???

[PieLill]

Gratulerer! Jeg er imponert over deg. Ikke mange ville klart å gjennomføre noe så fornuftig og bra midt i den orkanen du har vært i.

Du kunne kanskje gjort det litt bedre og helt sikkert hatt mer glede av det om alt hadde vært OK mens du gikk på videregående. Men du er i mål. Du har generell studiekompetanse. Mot alle odds. I en periode som har vært så vanskelig og negativ, har du faktisk greid og tilrive deg noe positivt og betydningsfullt. Du har tross alt klart å nå et mål. Du har satt et stor pluss foran en parantes av minus. Du har plassert et lyspunkt midt i en mørk periode. En formidabel investering i din egen framtid. Du har bevist at du ikke har gitt opp.

Jeg synes ikke det er så rart at du har vanskelig for å glede deg over det. Nå har du enderlig pusterom og tid til å kjenne etter. Nå kan du gjøre opp regnskap over kostnader, tapt og vunnet. Ikke merkelig om det blir mange følelser.

Det nytter ikke å lete etter rettferdigheten i voldtekt, overgrep og vold. Den eksisterer ikke. Overgrep er jo grov urett og urettferdighet. Det rammer hensynsløst og i blinde. Dette kan være tungt å svelge. Men jeg synes det likevel blir lettere enn å dra på klappjakt etter en mening og rettferdighet som ikke eksisterer. Så kan vi heller bruke kreftene på å overvinne det onde med noe godt.

Imponert klem fra