Ekspertsvar Vanlige hjemmeforhold?

[Gjest Krigssone]

Det er som om hele huset er en krigssone.

Jeg føler meg som ett terrormål.

Alt sinne skal taes ut på meg.

Det går ikke ann å si i fra.

Jeg vet ikke hva som feiler de. Noe må det være.

Moren min truer i enhver konfrontasjon med at hun skal ta livet av seg. Og så stikker hun av.

Hun lager utrivelig steming i enhver familiesammenkomst.

Hun snylter på andre. Tar aldri med seg egen mat på familieferier. Jeg skjemmes rett og slett av henne.

Broren min stikker av om natta og oppfører seg direkte ufyselig.

Jeg går rundt og prøver å dekke over. Er redd. Skjemmes.

[Gjest nicksie]

Uff, disse forholdene er helt uholdbare og absolutt ikke noe du skal måtte leve i eller forholde deg til. Er du såpass ung at du bor hjemme ennå under disse forholdene hver dag? Er det noen du har turdt å fortelle det til hvordan du har det? Disse forholdene er ikke ditt ansvar. Gruppedynamikken i din familie kombinert med personlige problemer hos familiemedlemmene høres vanskelig ut å leve med. Og ikke særlig helsefremmende og sunt heller. Medfølende hilsen

[Gjest krigssone]

Uff, disse forholdene er helt uholdbare og absolutt ikke noe du skal måtte leve i eller forholde deg til. Er du såpass ung at du bor hjemme ennå under disse forholdene hver dag? Er det noen du har turdt å fortelle det til hvordan du har det? Disse forholdene er ikke ditt ansvar. Gruppedynamikken i din familie kombinert med personlige problemer hos familiemedlemmene høres vanskelig ut å leve med. Og ikke særlig helsefremmende og sunt heller. Medfølende hilsen

Har flyttet ut så jeg trenger heldigvis ikke å leve i dette mer.

Men straks jeg er hjemme igjen så kommer redselen tilbake igjen.

Men det er jo fritt valg. Jeg trenger jo ikke å være hjemme, men så er det noe med det at de jo er familien min.

Jeg har ikke turt å si noe om det tidligere fordi jeg har hvert redd for at jeg skulle bli sendt til faren min som bor en helt annen plass i landet.

Jeg var også redd for bråket som ville ha oppstått dersom broren min hadde blitt flyttet til sin far.

Nå er både jeg og broren min "store" så det er ikke så aktuelt å "sladre" nå.

Har begynt å snakke litt med en god venninne av meg om hvordan det har hvert å vokse opp (ikke hele oppveksten) under slike forhold. Det er godt å få sagt noe om det.

Jeg tror at det som har berget meg fra å bli som dem er at jeg ikke har bodd hos moren min hele livet. Jeg har hatt andre forståelsesfulle voksne rundt meg. Heldigvis.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er heldigvis ikke vanlig.

Gjentatte trussler om selvmord er noe av det aller skadeligste en forelder kan gjøre i forhold til sine barn.

Det vitner om en umoden (og personlighetsforstyrret) mor..

[Gjest labbetussa]

Har flyttet ut så jeg trenger heldigvis ikke å leve i dette mer.

Men straks jeg er hjemme igjen så kommer redselen tilbake igjen.

Men det er jo fritt valg. Jeg trenger jo ikke å være hjemme, men så er det noe med det at de jo er familien min.

Jeg har ikke turt å si noe om det tidligere fordi jeg har hvert redd for at jeg skulle bli sendt til faren min som bor en helt annen plass i landet.

Jeg var også redd for bråket som ville ha oppstått dersom broren min hadde blitt flyttet til sin far.

Nå er både jeg og broren min "store" så det er ikke så aktuelt å "sladre" nå.

Har begynt å snakke litt med en god venninne av meg om hvordan det har hvert å vokse opp (ikke hele oppveksten) under slike forhold. Det er godt å få sagt noe om det.

Jeg tror at det som har berget meg fra å bli som dem er at jeg ikke har bodd hos moren min hele livet. Jeg har hatt andre forståelsesfulle voksne rundt meg. Heldigvis.

En klem til deg fra meg.Flott at du ikke bor hjemme.Ha mist mulig kontakt med hjemmet ditt er mitt råd....

[Gjest nicksie]

En klem til deg fra meg.Flott at du ikke bor hjemme.Ha mist mulig kontakt med hjemmet ditt er mitt råd....

Enig. Og godt du har en god venninne og andre voksenpersoner rundt deg. Bruk dem! De vil støtte og hjelpe deg og være et stabilt nettverk, og kunne tilby deg det du ikke kan få i det ustabile hjemmet ditt. De ganger du har kontakt med "krigssonen" bør du ta noen forholdsregler, ikke være der så lenge av gangen, sette grenser osv. Om moren din truer med å ta livet sitt igjen, si ev. at du ikke er herre over hva hun velger å gjøre med livet sitt, og at nå er det nok! Du er ikke hennes sjelesørger, og "krykkene" som skal få henne til å stå oppreist. Du kan ev . si at du forstår hun er fortvilet, men at hun selv må rydde opp i livet sitt. Det er hennes ansvar, ingen andres. Du får prøve å lokke ørene så godt du kan - selv om det byr på vansker, er dte nok det aller beste.