Et lysglimt i mørket

[leda]

Etter måneder i terapi, hvor jeg stort sett har slitt med å holde ut smerten fra dag til dag - faktisk fra minutt til minutt enkelte dager, kom det endelig et slags lysglimt oppe i elendigheten. Her en morgen var det som om min egen indre stemme sa

"dette går bra" og jeg klarte å tro på det! Samtidig løsnet noe av spenningene i kroppen.

Resten av dagen lå jeg rimelig utslitt på sofaen og kjente på hva disse månedene med mer eller mindre konstant spenning har kostet. Så sovjeg i nesten tolv timer. Det kjentes ut som jeg hadde vært med på et laaangt terrengløp og endelig fikk hvile. Og -best av alt - kroppen min var min igjen en liten stund.

Jo da - spenningene og angsten er der enda og jeg har mye å arbeide med, men flashbackene kommer veldig sjelden nå, jeg reagerer mer med følelsene. Gråter bøtter og spann fulle enkelte dager. Det har kostet mye - men nå tror jeg på lysere dager.

Og jeg vil takke Bugge og PieLill for de gode kommentarene dere kom med til det forrige innlegget mitt. De hjalp mer enn dere aner.

[Bugge1365380662]

Så godt å lese dette fra deg.Et stort stykke arbeid som ligger bak deg.Jeg unner deg så mye mer enn et lysglimt.Et stort lys som trenger inn i huden din,i marg og bein, i sjel og i hjertet.Som varmer deg og bedøver deg,så du bare kan få ligge og hvile så lenge du behøver det. sommerklem.

[Gjest miss_nemi]

Flott!!:-) Keep up the good work!

[Gjest miss_nemi]

Flott!!:-) Keep up the good work!

[girlunknown]

Det er godt å høre at du har det bedre!