Frykter mine egne reaksjoner

[Gjest kopps]

Jeg har jobbet i politiet i vel ett år, har jobbet med regulær patruljering og ordenstjeneste og denslags på et mindre sted.

Men jeg har alltid hatt et ønske om å jobbe med sedlighet, fordi jeg har lyst til å hjelpe.

En av grunnene til dette, er at en venninne av meg ble voldtatt i ungdommen, og kanskje dette litt ubevisst har "drevet" meg til mitt yrkesvalg.

Men den siste tiden har jeg begynt å reflektere på om dette er det eneste som driver meg. Om jeg har et slags hevnmotiv med det hele.

Jeg er redd for hvordan jeg kommer til å reagere, første gang jeg skal ta en mistenkt mann inn til avhør. Jeg frykter i det hele tatt min egen reaksjon.

Er jo trent til fingerspissene på avhørssituasjoner og slikt, men likevel kommer denne gnagende følelsen av at jeg likevel kommer til å la personlige følelser ta over - noe som egentlig alltid er umulig å unngå, men en klarer å holde dem latent.

Jeg har så lyst til å hjelpe alle som har opplevd overgrep, men nå begynner jeg å lure på om jeg er rette mannen for det likevel.

[Gjest tjohooo]

Så lenge du er bevisst på det, kan du sikkert greie å tøyle det?

Verre er det med de som ikke er bevisst på det, samt politi som er noen jævler selv.

[Gjest Bli kjent med deg selv]

Du kan jo ta noen timer med en psykolog,for å ha snakket litt rundt dette, fått bevisstgjort deg ennå mer.