Møkkadag(adv.: sutreinnlegg)

[nellika]

Verden er grå og livløs, fullstendig TOM . Finnes ingen spennende tanker engang.. Tankene mine er helt formløse og utarmede.

Sto opp for en time siden sitter fortsatt i pysjamasen og gidder ikke kle meg.Bryr meg ikke hvilken dag det er eller om skolen er slutt. Den er vel ikke det riktig enda. Jeg burde vært på skolen som alle de andre, jeg vet det. Hvorfor FǺR DE DET TIL men ikke jeg???

Orker ikke angsten. Orker ikke all vennligheten jeg ikke klarer å gjengjelde. Orker ikke tankestemmene og tankeKLUSSET. Svarer BARE TULL hvis noen spør meg om noe så enkelt som "Hei Nellika! Hvordan går det?"-- "eh.. joda, jeg, var bare her for å... jeg skulle... hva er klokken forresten?". Blir bare stående og stirre. Tåplig. Klarer ikke se folk i øynene. Vil ikke vise ansiktet mitt, der alle de stygge tankene mine står skrevet inn. Orker ikke klasseromsfølelsen. Så kvalmende omsluttende og intim. Jeg føler at alle tenker på meg. Hvor RAR og TǺPELIG og MINDREVERDIG jeg er.

Jeg har mest lyst til å ta mer sovemedisin med det samme og sove mer... men har liksom en grense der.. vet ikke om den er til det bedre. Har jo ikke NOE lyst til å være våken.

Og dette skriver jeg fordi sutringen er alt jeg har igjen å gjøre og er et SELVOPPTATT OG EGOISTISK DRITTMENNESKE.

Men ha en god dag, dere andre.

[Bugge1365380662]

Sånne dager har vi alle.Legg den bak deg og så blir gjerne dagen i morgen litt annerledes.Snart skal jeg ut og gå en tur,og da skal jeg prøve å vende blikket litt vekk fra tankene mine tenkte jeg, og prøve å se naturen rundt meg,kjenne om det lukter,registrere lydene rundt meg.Også skal jeg ikke gå kjempesakte,men så fort bekkenet mitt tillater,slik at jeg kanskje får litt energi av det,både psykisk og fysisk.Kanskje du skulle gjøre det samme i dag? Håper morgendagen blir bedre. Hilsen bugge.

[nellika]

Sånne dager har vi alle.Legg den bak deg og så blir gjerne dagen i morgen litt annerledes.Snart skal jeg ut og gå en tur,og da skal jeg prøve å vende blikket litt vekk fra tankene mine tenkte jeg, og prøve å se naturen rundt meg,kjenne om det lukter,registrere lydene rundt meg.Også skal jeg ikke gå kjempesakte,men så fort bekkenet mitt tillater,slik at jeg kanskje får litt energi av det,både psykisk og fysisk.Kanskje du skulle gjøre det samme i dag? Håper morgendagen blir bedre. Hilsen bugge.

Hei bugge! Har det litt bedre nå. Skal forsøke å legge dagen bak meg nå som den snart er omme. Det er bare så håpløst når jeg føler at for hvert skritt jeg tar, glir jeg to tilbake. Jeg vil prøve på nytt i morgen. Forsøke å komme meg videre. Mange takk for varmende ord!

Beste ønsker,

[Bugge1365380662]

Hei bugge! Har det litt bedre nå. Skal forsøke å legge dagen bak meg nå som den snart er omme. Det er bare så håpløst når jeg føler at for hvert skritt jeg tar, glir jeg to tilbake. Jeg vil prøve på nytt i morgen. Forsøke å komme meg videre. Mange takk for varmende ord!

Beste ønsker,

Du har rett i det at det kjennes ofte ut som om en tar skritt tilbake.Men det trenger ikke bare være en negativ ting.I terapien føler jeg at jeg går ikke bare skritt tilbake, men ofte år.Og da kan det kjennes tungt ut å begynne å gå,og som om alt ligger i ruiner.Men kanskje finner jeg en ny og bedre vei.Jeg tror jeg har gjort det mange ganger, og på mange av de veiene vet jeg ikke helt hvor jeg er. Kanskje midt på, kanskje nærmer jeg meg noe.Når det går et skritt tilbake, får en kanskje litt tid til å tenke på om veien er rett også

.Ha en god natt fra bugge

[nellika]

Du har rett i det at det kjennes ofte ut som om en tar skritt tilbake.Men det trenger ikke bare være en negativ ting.I terapien føler jeg at jeg går ikke bare skritt tilbake, men ofte år.Og da kan det kjennes tungt ut å begynne å gå,og som om alt ligger i ruiner.Men kanskje finner jeg en ny og bedre vei.Jeg tror jeg har gjort det mange ganger, og på mange av de veiene vet jeg ikke helt hvor jeg er. Kanskje midt på, kanskje nærmer jeg meg noe.Når det går et skritt tilbake, får en kanskje litt tid til å tenke på om veien er rett også

.Ha en god natt fra bugge

Ja, man får jo litt tid til å reflektere over hvilken vei en bør følge videre når man glir tilbake til veikrysset. Men akk, denne usikkerheten og følelsen av ubehjelpelighet som dermed følger.

Jeg føler meg fortapt i livets landskap. Prøver med forsiktige skritt å følge en sti, men føler at den leder meg i en endeløs vond sirkel. Dermed blir jeg ståene stille, og ser hvordan dagene, ukene, månedene passerer. Fortapt.

Beste ønsker, og god natt til deg også,

[Bugge1365380662]

tenkte jeg skulle kommentere noe vedrørende innlegget ditt.Her forandrer språket ditt seg.Du er litt mer på felgen og slipper litt av kontrollen om det perfekte skriftlige kanskje? Synes det var positivt.Av og til,og ganske ofte er det lurt å la assosiasjonene bare få flyte.

Bugge

[nellika]

tenkte jeg skulle kommentere noe vedrørende innlegget ditt.Her forandrer språket ditt seg.Du er litt mer på felgen og slipper litt av kontrollen om det perfekte skriftlige kanskje? Synes det var positivt.Av og til,og ganske ofte er det lurt å la assosiasjonene bare få flyte.

Bugge

Hei Bugge!

Ja, du beskriver det ganske riktig. Av og til må jeg bare tilsidesette trangen til å formalisere for i det hele tatt å få uttrykket noe. Da er den ikke noe savn. Da føler jeg at mine tankers innhold ikke tildekkes av sin form.

Beste ønsker,