En liten nattprat

[sterksvak]

Jeg får ikke sove fordi jeg er spennt.

I morgen skal jeg ut å drikke kaffe med en jeg liker godt. En slags uformell date.

Jeg er spennt og redd samtidig.

Hvor mye skal jeg fortelle? jeg kan ikke føre bak lyset og lyve, for det vil ikke være riktig, men samtidig kan jeg ikke fortelle for mye, for det vil også bli rart.

Jeg vil leve et godt liv. Jeg vil leve og ikke bare være.

Derfor vet jeg at jeg må ta sjansen på å bli såret og på å såre.

Jeg trenger ikke ha så høye krav, trenger ikke være enten sterk eller svak. Jeg kan være den jeg er, begge deler integrert i en og samme person: meg. Jeg er et menneske som alle andre, jeg har en ballast, er blitt såret en gang for mye.

Samtidig gleder jeg meg. Livet er jo fullt av gleder også...

Merker at det skal lite til så får jeg ikke sove. Får lett mye å tenke på.

Gruer meg og gleder meg.

Vet at det bare er et treff og jeg trenger ikke gjøre noe, drikke kaffe og hvis jeg ikke liker ham går jeg hjem... ingen krav som jeg trenger fylle hvis jeg ikke vil det selv. Det må jeg ta med meg. At jeg bestemmer selv. Heldigvis.

Og jeg har det bra nå. Jeg er spennt på fremtiden, men gleder meg litt også. Fremtiden kan ha mye godt i seg. Og noe vondt, men jeg skal takle det også. Selv om jeg har en sårbarhet i meg, kan jeg få det godt. Et godt liv med sorger og gleder som vi alle opplever i løpet av livet.

Men akkurat nå gleder jeg meg litt til imorra:)

[Gjest gamlebarbie]

Nå ble jeg nysgjerrig..:-)

Hvordan gikk det? Jeg håper du hadde det fint.

Klem

[sterksvak]

Nå ble jeg nysgjerrig..:-)

Hvordan gikk det? Jeg håper du hadde det fint.

Klem

Jo, det gikk bra :-)

Ble sittende i 2 1/2 time, så kjørte han meg hjem. Vi er faktisk nesten naboer *s*.

Jeg prøver å ikke ha så store krav til meg selv, åpne litt i den harde muren jeg har bygget opp rundt meg selv, sette døren på gløtt liksom. Ikke bare avfeie de jeg treffer og lure meg selv til at det er noe galt med dem før de har fått en sjanse

Men jeg kjenner det kommer, og jeg kjenner det igjen heldigvis, tankene om hvorfor han ikke er en å treffe igjen, hva han sa, hvordan han ser ut, hvorfor sa han det? hva mente han med det? litt paranoia innimellom *s*. På den andre siden er redselen for at jeg ikke er god nok, at jeg har sagt noe dumt, at han skal avvise meg osv. Men nå kjenner jeg til hva jeg gjør for å beskytte meg selv, og forsøker å stoppe det når det kommer.

Og selvfølgelig hadde jeg i samme slengen som jeg tenkte at han ikke var god nok til å åpne seg for tenkt at han sikkert ikke vil treffe meg igjen. Dette er noe av mønsteret jeg har hatt i fh til gutter de siste årene, som jeg nå har tenkt å bryte. Redselen for avvisning lå å lurte da jeg fikk melding der han takket for en fin kveld i går, og ønsket meg en god helg :-) Koselig.

Samtalen gikk ledig og lett i går, ingen pinlige pauser og store krasj, så da tenker jeg at det er verdt å treffe ham igjen.

Denne gangen skal jeg ikke avfeie ham før jeg har blitt kjennt med ham, og jeg gleder meg litt :-)

Det er jo en fin ting å bruke sommeren på? Å få noen gode erfaringer?

God sommer :-)

[sterksvak]

Jo, det gikk bra :-)

Ble sittende i 2 1/2 time, så kjørte han meg hjem. Vi er faktisk nesten naboer *s*.

Jeg prøver å ikke ha så store krav til meg selv, åpne litt i den harde muren jeg har bygget opp rundt meg selv, sette døren på gløtt liksom. Ikke bare avfeie de jeg treffer og lure meg selv til at det er noe galt med dem før de har fått en sjanse

Men jeg kjenner det kommer, og jeg kjenner det igjen heldigvis, tankene om hvorfor han ikke er en å treffe igjen, hva han sa, hvordan han ser ut, hvorfor sa han det? hva mente han med det? litt paranoia innimellom *s*. På den andre siden er redselen for at jeg ikke er god nok, at jeg har sagt noe dumt, at han skal avvise meg osv. Men nå kjenner jeg til hva jeg gjør for å beskytte meg selv, og forsøker å stoppe det når det kommer.

Og selvfølgelig hadde jeg i samme slengen som jeg tenkte at han ikke var god nok til å åpne seg for tenkt at han sikkert ikke vil treffe meg igjen. Dette er noe av mønsteret jeg har hatt i fh til gutter de siste årene, som jeg nå har tenkt å bryte. Redselen for avvisning lå å lurte da jeg fikk melding der han takket for en fin kveld i går, og ønsket meg en god helg :-) Koselig.

Samtalen gikk ledig og lett i går, ingen pinlige pauser og store krasj, så da tenker jeg at det er verdt å treffe ham igjen.

Denne gangen skal jeg ikke avfeie ham før jeg har blitt kjennt med ham, og jeg gleder meg litt :-)

Det er jo en fin ting å bruke sommeren på? Å få noen gode erfaringer?

God sommer :-)

3 date, og jeg er ikke interresert :-(

Tror ikke det er fordi jeg trekker meg sånn som jeg bruker. Men jeg liker ham faktisk ikke på den måten... hm. Redd for at jeg gjør det samme som jeg bruker å gjøre. Finne unnskyldning for at han ikke er verdt å bli sammen med. Men jeg liker ham faktisk ikke på den måten. Ingen spenning fra min side. Hm... fryktelig usikker på hva dette er og hvorfor det er sånn jeg føler det nå. Om det er min vanlige greie, eller om det er reellt. Synes ikke han er noe kjekk.... huff.... liker ikke å være så overflatisk, men er det :-( Bah. Jaja, får se hva som skjer.... tenke litt :-) Godt å få lirt av seg litt ihvertfall....