Hjelp - alt er håpløst.

[Gjest Lotus-Or.]

Alt virker håpløst for tiden. Har vært inne i en alvorlig depresjon som etter hvert har begynt å slippe taket. Til min fortvilelse går det mye tregere enn jeg hadde ventet. (Eller i hvert fall håpet.) Det har sendt meg ned i en ny bølgedal.

Grunnen til at ting har begynt å snu, er tett oppfølging fra psykolog og min kontakt i kommunen. Min "kommunale" kontakt slutter snart, ser henne bare to ganger til. Fikk vite det først denne uka. Vet ikke om jeg orker å starte prosessen med å bli kjent med en ny person.

Orker bare ikke mer. Føler meg avvist av alle rundt meg. Som om de ville foretrekke at jeg forsvant fra jordens overflate. Føler meg veldig alene, helt overlatt til meg selv. Med en haug med problemer jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Vet ikke en gang hvor jeg skal begynne.

Og nå er sommeren over oss. Og ferietiden. Og da sitter jeg igjen uten noen å søke hjelp og støtte hos.

Hva skal jeg gjøre? Orker ikke dette rett ned i det svarte hullet igjen. Til det stedet jeg bare tenkte på hvor fint det ville være å ta livet av meg. Klarte å holde ut takket være god hjelp og hyppige samtaler med "hjelperne". Men hva nå? Hva skal jeg gjøre?

Det tar tid før jeg er rimelig stabil, lang tid har psykologen sagt. Jeg kan ikke regne med at det skjer før til høsten. Hvordan skal jeg da klare å komme igjennom sommeren på egen hånd?

[Gjest z253]

Hei,

Ang. det å bli kjent med en ny kontaktperson så synes jeg at du skal se på det som trening, det er jo bra å lære seg å bli kjent med folk fort dersom en klarer det tenker jeg. Det jeg mener er, ta det som en utfirdring, si til deg selv at dette skal jeg og kommer jeg til å klare.

Det med at du tenker at mange ville at du skulle forsvinne ifra jordens overflaten, men vil du virkelig gi dem den gleden dersom det er det de ønsker. Vil du at de skal styre din eksistens på den måten. Husk at alle mennesker har en lik verdi og de eksisterer ikke på grunnlag av hva andre mennesker måtte vente.

Dersom timene mellom behandling blir lange og du vil lære mer så kan du jo kansje lese noen bøker dersom de føler for det.

Nå er det jo mange som sier at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon, vet ikke jeg, men kansje du kan ta noen sømmeturer eller noe i sommer dersom du bor slik at du har anledning til det.

Bare noen forslag.

[thinkerbell]

Det er vondt men helt normalt å oppleve at `hele verden`aviser en når man har en depresjon. Det er fryktelig synd at det blir et svært gap i behandlingen, men ikke glem at det er mye du selv kan gjøre i et forsøk på å bli bedre.

Dersom du er dypt deprimert burde da virkelig ikke denne behandleren bare la deg henge i løse luften

Har du kontakt med din primærlege? Kan evt h*n være til hjelp?

Mvh

[Gjest Lotus-Or.]

Det er vondt men helt normalt å oppleve at `hele verden`aviser en når man har en depresjon. Det er fryktelig synd at det blir et svært gap i behandlingen, men ikke glem at det er mye du selv kan gjøre i et forsøk på å bli bedre.

Dersom du er dypt deprimert burde da virkelig ikke denne behandleren bare la deg henge i løse luften

Har du kontakt med din primærlege? Kan evt h*n være til hjelp?

Mvh

Takk for svar.

Psykologen vil legge meg inn i sommer. Selv har jeg ikke så vledig lyst. Synes på en måte det er unødvendig. Depresjonen har begynt å gi seg litt. Så jeg synes jeg burde klare å komme videre uten en innleggelse.

Men så er det det at jeg har gått til psykologen to ganger i uka en stund nå, og det er etter det depresjonen har begynt å gi seg. Da var det ikke fullt så vanskelig å holde ut fra time til time. Og så har jeg jo hatt støtte i min kontakt i kommunen + en som jobber på dagsenteret. Nå skal hun i kommunen slutte og de to andre ha ferie. *sukk*

[Gjest Lotus-Or.]

Hei,

Ang. det å bli kjent med en ny kontaktperson så synes jeg at du skal se på det som trening, det er jo bra å lære seg å bli kjent med folk fort dersom en klarer det tenker jeg. Det jeg mener er, ta det som en utfirdring, si til deg selv at dette skal jeg og kommer jeg til å klare.

Det med at du tenker at mange ville at du skulle forsvinne ifra jordens overflaten, men vil du virkelig gi dem den gleden dersom det er det de ønsker. Vil du at de skal styre din eksistens på den måten. Husk at alle mennesker har en lik verdi og de eksisterer ikke på grunnlag av hva andre mennesker måtte vente.

Dersom timene mellom behandling blir lange og du vil lære mer så kan du jo kansje lese noen bøker dersom de føler for det.

Nå er det jo mange som sier at fysisk aktivitet hjelper mot depresjon, vet ikke jeg, men kansje du kan ta noen sømmeturer eller noe i sommer dersom du bor slik at du har anledning til det.

Bare noen forslag.

Tusen takk for svar. Godt å vite at noen har hørt mitt rop om hjelp der ute.

Jeg er for så vidt enig i alt du sier. Men depresjonen har virkelig tappet meg for alt av krefter. Jeg har kommet meg gjennom lignende ting før, men da i gode perioder. Jeg har også kommet meg gjennom depresjoner før, på et vis, men da med støtte fra fagfolk jeg har kjent og stolt på. Nå blir jeg overlatt til meg selv midt i en depresjon, i tillegg til å måtte takle en masse nye utfordringer i en tid som allerede er vanskelig nok, Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[thinkerbell]

Takk for svar.

Psykologen vil legge meg inn i sommer. Selv har jeg ikke så vledig lyst. Synes på en måte det er unødvendig. Depresjonen har begynt å gi seg litt. Så jeg synes jeg burde klare å komme videre uten en innleggelse.

Men så er det det at jeg har gått til psykologen to ganger i uka en stund nå, og det er etter det depresjonen har begynt å gi seg. Da var det ikke fullt så vanskelig å holde ut fra time til time. Og så har jeg jo hatt støtte i min kontakt i kommunen + en som jobber på dagsenteret. Nå skal hun i kommunen slutte og de to andre ha ferie. *sukk*

*skjønner godt frustrasjonen*

har de hørt om vikarer der du bor?? Sommerferien kommer jo enten man vil eller ikke, dette burde de da ha ordnet opp i FØR ferien kommer(?).

-*sender støtte*