Ingen vet

[Gjest mumfine]

Hei!

Jeg ble fra jeg var ca 10 år utsatt for overgrep fra min egen far. Aner ikke hvor lenge det varte, og husker ikke alle episoder. Overgrepene besto i beføling, kyssing og slikking rundt om på kroppen min, og at han gnikket penisen sin mellom lårene mine. Ingen vet noe, bortsett fra han jeg var gift med i mange år, og han taklet det fint. Jeg har ikke hatt noe spesielle problemer mht. gutter og sexsualitet egentlig, men var sent ute med å bli interessert i det. Men er veldig sjenert når det kommer til å vise meg naken i alle sammenhenger. Jeg har masse skyldfølelse om det om hendte, og har liten kontakt med faren min i dag. De gangene jeg treffer han, er jeg ille til mote og liker det ikke noe særlig. Jeg hadde masse skyldfølelse den gangen det skjedde også husker jeg, og husker at jeg ba han slutte mange ganger. Men det jeg sliter mest med, som jeg lurer på om noen andre har erfaring med, er at jeg på den ene siden hatet det han gjorde med meg og visste at det var galt, så var det en del i meg som på en måte likte oppmerksomheten også. Hvis han ikke kom inn på rommet mitt, så lengtet jeg også etter at han skulle komme, og når han var der avskydde jeg det. Jeg går rundt med en skyldfølelse og en følelse av at noe er galt med meg, fordi jeg også "likte" det han gjorde på en måte. Derfor er det så vanskelig å fortelle noen om det også fordi jeg er så redd for at folk skal se på meg med avsky.

Har noen det på samme måten?

Eller hørt om noen.

meg

[Gjest en annen]

Følelsene du beskriver er _veldig_ vanlig blant ofre for overgrep, ikke minst når overgrepene er utført av en person som sto dem nær. Det er helt typisk at offeret selv tar på seg skylden for noe det ikke hadde ansvaret for overhodet.

Hvis dette er noe som plager deg syns jeg du skal ta det opp med en fagperson. Ønsker deg lykke til!

[Bugge1365380662]

Gjett om det du beskriver er vanlig? Det er for mange den skjulte ekstraskammen. At en reagerte kroppslig, at en likte og ikke likte, at du ville det også på en måte.Det var kanskje den eneste måten du kunne få fysisk kontakt på av faren din.Mange pedofile bruker dette som et forsvar for at det de gjør ikke er skadelig.Men det er akkurat like skadelig,selv om du reagerte på denne måten.Jeg kjenner så mange som sier at det var da ikke så ille der og da.Jeg var jo bare 5 år og han befølte meg på kroppen.Det gjorde jo ikke vondt og berøring er jo ofte godt,selv om jeg visste at noe ikke var som det skulle være.Senere i livet kan smerten være hinsides ord.

Min psykiater sier at disse følelsene er noe av det siste mange prater om,fordi de skammer seg sånn og tenker at dette må være uvanlig for utsatte,men veldig mange har opplevd det sånn.Mens andre opplevde det motsatte.Veldig mange av hans pasienter har opplevd det sånn.Du er ikke unormal.

Men profesjonell hjelp trenger du.Jeg tror det møter oss i døra en eller annen gang i livet uansett,og bedre å møte det før det blir større og større.Vennlig hilsen bugge.