Jeg er ikke god nok.

[svarteper1365380497]

Jeg er i en særdeles intens konkurranse/studie situasjon. Vi er få elever, og mine medstudenter er også mine venner. Problemet mitt er at jeg ikke når opp i konkurransen. Jeg føler at jeg hverken er dyktig nok eller intelligent nok til å gå på denne skolen, men jeg føler at jeg ikke har noen alternativer. Selvtilliten min er på bunn, jeg blir kvalm av å åpne bøkene, noe som igjen fører til at jeg stiller uforberedt og føler meg enda dummere. Jeg har begynt å unngå studiekameratene mine, jeg møter ikke opp på skolen, jeg er konstant trøtt, og graver meg ned i en ond spiral.Jeg har ingen jeg kan snakke med dette om, det er helt unaturlig for meg, og så vil jeg ikke miste ansikt utad. Men jeg vet også at de resultatene jeg har oppnådd ikke holder mål i mine medstudenters øyne, og jeg føler at den respekten jeg i utgangspunktet hadde svinner sakte hen... Så jeg mister nok ansikt uansett.

Jeg antar at jeg er i ferd med å bevege meg inn i en form for depresjon. Jeg har aldri noensinne følt meg så mislykket og verdiløs, og dette har vart altfor lenge til at jeg kan kalle det forbigående. Det går sterkt utover forholdet mitt, og gleden jeg før hadde er helt borte, jeg er bare trist og lei. Hvordan kan en studiesituasjon ødelegge livet mitt på denne måten? Hva gjør man i en slik situasjon? Jeg har prøvd å ta meg sammen utallige ganger, fokusert på det jeg lykkes med (som er så godt som ingenting) satt meg mål (som jeg ikke har nådd) og tenkt for meg selv at det er bare en skole, men jeg greier det ikke. Jeg går rundt i et vakum av fallitt og ser at alle mine ambisjoner og en sikker og trygg framtid faller i grus. Er det noe jeg kan gjøre?

[Gjest eval]

Her er hva jeg vet om studiesteder med mye konkurranse: Noen studenter er bare supersmarte. De er få. En god del har foreldre i samme bransje, dvs de skjønner poengene fortere fordi de har "vært gjennom pensum" for lenge siden hjemme. Så er det de som jobber utrolig mange timer i døgnet. Og så er det de som bløffer utad. De er flere enn du tror. På noen studier går det an å pugge ting selv om man ikke forstår, det kan bli bra karakterer av det også. Innsikten får man da etter å ha jobbet en stund.

Det er også ganske vanlig å slå seg sammen og hjelpe hverandre 2-5 stykker - å være inni eller utenfor slike grupper kan ha mye å si.

Hva er viktigst for deg - tror du dette er ditt trivselsyrke, eller har du valgt det av ren prestisje/har andre presset deg? Vil du ha venner som snur ryggen til deg når du ikke er på topp? - da vil du miste dem før eller siden uansett. Krever studium og yrke BÅDE stor arbeidskapasitet og gode evner? Tror du at du egentlig trives bedre med kortere arbeidsuker?

Noen vil heller sitte på benken i Rosenborg enn å være stjerne i 1. divisjon - andre er motsatt. Hvem av disse typene er du? Husk at det er ikke Norges 20 beste som er i Rosenborg - man må passe inn i systemet, være en type treneren liker osv osv, Sånn er det mange andre steder også.