psykiatriens barn

[Gjest gps2]

Hvorfor er det ikke tradisjon for å vie pasientenes barn i psykiatrien oppmerksomhet? Hvordan går det med disse barna når de blir store?

[cathlin]

Kanskje du kan finne informasjon her: http://www.morild.org/

mvh

[Gjest Timari]

Tror nok denne tradisjonen er i ferd med å snu nå. Har hørt om flere prosjekter som er interessert i hvordan det påvirker barna å vokse opp med foreldre som har psykiske lidelser

[Gjest trrrish]

haha.. jeg BLE viet oppmerksomhet. Og fikk diagnosen antisosial pf! Ble helt knekt av behandlingen både da og i senere tid. Nei, la nå barna være barn-i fred!

[varga1365380532]

Nå er det i grunn ikke barna, men pasienten som er syk. Er det behov for oppfølgning av barna så kan jo både pasienten og den andre forelderen be om det?

Merker jeg får litt piggene ut her, men hadde en av disse "forståsegpåerne" nærmet seg mitt barn, hadde jeg bitt. Har aldri bitt før,men hadde helt klart gjort det da. Kan selvfølgelig komme av at jeg ramla ut i helsevesenet(fysisk helse om det skulle bety noe) lenge før jeg var klar for det.

Men ærlig talt...er det ikke på tide at man godtar at man er forskjellige da? Skal man på død og liv være like? Og i alle fall om man er foreldre...tenk på de stakkars barna som har foreldre som skiller seg ut? Makan til tull! Skal man lære barna aksept for de som ikke er helt som dem, så får man gå foran som gode eksepler selv. Og da snakker jeg ikke om at folk skal ligge unna der hvor omsorgssvikt er i bildet selvfølgelig. Man skal skjerme barna, men noen ganger må en tenke seg litt på hva man skjermer barna fra og med hva ,også. Det som er viktig å huske på er at dårlig påvirkning kan være så mangt. Og skal man begi seg ut på å finne alle slike situasjoner kan man like godt ta hjemmebesøk hos røykere som hos psykiatriske pasienter....nemlig!

Er ikke meninga å hugge feil hoder altså, men det tok opp et tema som gjør meg ganske dårlig.

hilsen varga som kastet ut tankerekkene i den følgen i kom....midt i natten*smiler*

[frosken]

En god del fagfolk har de senere år vært opptatt av nettopp dette. Det har vært gjort forsøk med å tilby barn som har foreldre innlagt på psykiatrisk avdeling samtaler og hvordan de opplever dette. Også andre tiltak har vært forsøk, men sannsynligvis er det mange som fullstendig ignorerer betydningen av å ta et ansvar også for barna.

Det finnes mye forskning som har sett på ulike aspekter ved det å ha foreldre med psykiske lidelser.

[Lillemeg83]

Kanskje du kan finne informasjon her: http://www.morild.org/

mvh

Eg har ei mor som var psykisk sjuk, og no er eg sjølv sjuk, og har vert det i snart to år. Er 21 år no. Må bare støtt opp om at det er veldig, veldig viktig å huske på barna til pasientane i psykiatrien.

Det er kanskje vanskelig for foreldre å vere åpen for barnet, veit ikkje kva dei skal sei, og det fører til mykje tenking for barnet. "Kva har eg gjort/ikkje gjort som har fått mor/far sjuk, kva kan eg gjere?" Barn tar lett på seg ansvaret. Dessutan er det lettare å forklare fysisk sjukdom enn psykisk.

Derfor meiner eg det er viktig at fagfolk kan ha kontakt med barna, vere ein samtalepartner, sette ting på plass og "fjerne" vrangforestillingar.

Puh, blei litt engasjert her...!

[Gjest psykisk helse har et par artikler om temaet]

http://www.psykiskhelse.no/tema.asp?tema=barn