Gift og deprimert

[Borre2]

Gift og deprimert

Hei Nå sitter jeg alene med meg og pc'n. Har sittet sånn et drøyt år og det hender jeg føler meg uendelig trist og jeg får bare lyst til å gråte. Noen ganger så feller jeg tårer uten at jeg vet helt hvorfor. Ofte liker jeg å være oppe alene etter at kona har lagt seg. Jeg vet at jeg føler meg ensom i ekteskapet og jeg har snakket med min kone om dette. For et års tid siden var jeg mye alene og følte meg deppa slik som nå og fant ut hvorfor. Min kone hadde et forhold til en anne mann. Vi snakket mye sammen og fant ut at vi skulle fortsette sammen. Jeg har egentlig vært forberedt på at noe sånt kunne skje. Jeg tror det kunne like godt vært meg. Vi kom oss videre men den dag i dag går jeg å føler med deppa akkurat som da min kone hadde et forhold til en anne og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor. Jeg tenker at jeg er i en alder av 32 og må på en måte gjøre opp status. Jeg tenker ofte "er dette det hele, er dette alt?". Jeg føler at jeg er trist i mitt forhold til min kone, vi har intet sexliv, jeg bor ikke der jeg drømte om å bo, jeg har ikke den jobben jeg drømte om og jeg føler meg utilfreds i mitt arbeidsforhold. I det hele tatt jeg kjeder meg i livet mitt. Jeg er jo veldig glad i min kone og hun gjør sitt beste for at vi skal ha det fint sammen. Hun er pen, blid og jeg føler at hun bidrar i ekteskapet men alikevel er det noe som mangler. Jeg har ingen følelser lengre og det synes jeg er forferdelig trist, kunne jeg bare trykket på en knapp så hadde jeg vært lykkelig. Vi var en uke i New York for å tilbringe litt tid sammen og jeg husker at jeg lå å gråt om natten uten at hun merket det.

Har sitter jeg og kommer meg ingen vei. Surrer meg inn i tanker og er mye alene. Jeg kan legge til at jeg går til gestalt -terapaut og går på cipralex. Føler at cipralex'en hjelper ved at jeg blir mere klartenkt og roligere.

Kunne tenke meg å få tilbakemeldinger fra noen der ute. Jeg går å surrer rundt i min egen skog og kunne tenke meg å få respons fra noen utenforstående.

- Borre2

[varga1365380532]

Hei:)

Ser du mangler svar*smiler* Grunnen til at jeg ikke umiddelbart svarte er i bunn og grunn at jeg ikke har opplevd det samme som deg og derfor vil være forsiktig med hva jeg sier.Men så tenkte jeg meg om igjen, og fant ut at dumt svar kan noen ganger være bedre enn intet svar...?

Innlegget ditt gjorde meg trist. Jeg er selv gift med en mann som er deprimert. Som sitter oppe hele natta foran pcn og har gjort det lenge. Nå er heldigvis følelsene mellom oss i orden, men det er vel stort sett det som er i orden også*smiler litt*. Så det var leit å lese dine ord om ensomme tårer i natten. Jeg har i grunn ikke annet å si deg enn at jeg ønsker deg lykke til...og at jeg krysser fingrene for at du finner ut av alt sammen. Det er en stor uhåndterlig sorg....sorgen over det som ikke ble. Og den er du i alle fall ikke alene om.

Mvh