hverdagen..

[vaness]

hvordan vil det bli? å komme tilbake til hverdagen etter å ha tatt nesten et års pause fra den? hvordan vil jeg klare det? en dag kan jeg tenke at det vil gå bra og at jeg ikke må bekymre meg for jeg har jo kommet så langt på vei allerede.. men en annen dag når alt ikke er like bra og alle mine negative tanker og usikkerheten min sniker seg fram blir jeg usikker og lurer på om jeg noen gang vil klare det.. har noen andre erfaringer med slikt? noen andre som har tatt en lang pause fordi det var eneste utvei? for så å komme tilbake til hverdagen?

til vanlig er livet mitt ganske mye bedre.. men jeg sliter fremdeles og noen ganger når jeg sitter og leser her inne er jeg redd jeg alltid vil slite.. alltid vil føle meg usikker og kvalm og mindre verdt (selv om jeg ikke er det:)) jeg vil så gjerne bare komme meg videre, men vet at veien er utrolig lang. og det plager meg virkelig for jeg savner mitt gamle gode liv, og jeg ønsker meg av hele mitt hjerte å få det tilbake.. men slik fungerer det jo ikke.. man får ikke alt man ønsker seg og man kan ikke fortrenge mer enn så mye.. jeg har fortrengt alt vondt og må ta følgene.. men det er utrolig vanskelig å takle.. jeg klarer ikke å fatte hvorfor jeg ikke kan tenke normalt i normale situasjoner.. hvorfor blir jeg så redd, hvorfor slapper jeg ikke av? og hvordan skal jeg klare det?

jeg har det som oftest bra, men i det sekundet ting ikke er så bra lengre blir alt veldig vanskelig... noen andre som føler det slik? gi en lyd...

[ActiveDuke]

Jeg holder på å bygge på et gammelt hus. Noen ganger oppdager at jeg bare blir sittende å måpe for meg selv.

Lenge...hvorfor det er slik vet jeg ikke-men det krever en hel del energi.

Føler det som en plikt som et medmenneske å si at jeg synes det er leit at du har det vondt. Vi har så altfor lett å dømme de som ikke fikser livet slik som er normen.

Kan jeg spørre hvor du har vært? Har du vært innlagt?

Det er helt ok om du ikke vil svare..

[vaness]

Jeg holder på å bygge på et gammelt hus. Noen ganger oppdager at jeg bare blir sittende å måpe for meg selv.

Lenge...hvorfor det er slik vet jeg ikke-men det krever en hel del energi.

Føler det som en plikt som et medmenneske å si at jeg synes det er leit at du har det vondt. Vi har så altfor lett å dømme de som ikke fikser livet slik som er normen.

Kan jeg spørre hvor du har vært? Har du vært innlagt?

Det er helt ok om du ikke vil svare..

hei..

har kun vært hjemme.. ikke innlagt eller noe.. klarte å komme meg litt vekk fra problemene før det gikk så langt.. forstod tidsnok hva det gjaldt å fikk hjelp ganske fort. men taklet ikke mer press fra meg selv.. er ingen andre som presser meg. men vil gjerne tilbake til skolen og livet mitt.. er bare redd for reaksjonene.. derfor jeg tenkte å høre med andre.. freit å ha et hus å jobbe med.. har gjort det ferdig eg.. så.. men gi en lyd om du har noen flere meninger og sånn.. alltid kjekt å få svar.

smil

[ActiveDuke]

hei..

har kun vært hjemme.. ikke innlagt eller noe.. klarte å komme meg litt vekk fra problemene før det gikk så langt.. forstod tidsnok hva det gjaldt å fikk hjelp ganske fort. men taklet ikke mer press fra meg selv.. er ingen andre som presser meg. men vil gjerne tilbake til skolen og livet mitt.. er bare redd for reaksjonene.. derfor jeg tenkte å høre med andre.. freit å ha et hus å jobbe med.. har gjort det ferdig eg.. så.. men gi en lyd om du har noen flere meninger og sånn.. alltid kjekt å få svar.

smil

Heisann Vaness

går det bedre med deg?Sitter ivrig å venter på sommeren her i Hedmarken. På maskinen min spiller jeg indiansk musikk som heter Ghost Dance. Det er godt å høre musikk som gir humøret et oppsving.Har 43 brev å skrive til kommunen er med i foreldreutvalget på skolen her...gruer meg til slikking av konvolutter. Skal du noe i helga da?

Smil er en kjempegod signatur..

Luften er som medisin..gå ut og kjenn...den gjør utrolig godt...