Føler meg så egoistisk når jeg ønsker å bli innlagt når foreldrene mine reiser

[Gjest Timari]

Er så deprimert og full av angst at det eneste jeg tror vil hjelpe nå er innleggelse. Men jeg får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine. De skal snart reise på ferie og selv om jeg har andre til å passe på meg så er jeg redd for at de tror at jeg ønsker denne innleggelsen fordi jeg ikke vil at de skal reise. Det er jo helt feil. Men jeg ble jo innlagt forrige gang de var bortreist også, selv om jeg har fint klart meg alene uten dem. Men det blir bare så dumt hele greia. Og så får jeg dårlig samvittighet pga dem. At de skal dra på ferie og ha deti bakhodet at jeg er innlagt. Får dårlig samvittighet også for han jeg jobber for. har bare dårlig samvittighet ovenfor alle. Lever ikke for meg selv lenger.

[frosken]

Hei:-)

Hvorfor tror du at en innleggelse er det eneste som kan hjelpe?

Gjør det at foreldrene dine skal reise bort det verre for deg, eller spiller det ingen rolle?

[Gjest Timari]

Hei:-)

Hvorfor tror du at en innleggelse er det eneste som kan hjelpe?

Gjør det at foreldrene dine skal reise bort det verre for deg, eller spiller det ingen rolle?

jeg klarer ikke å komme meg ut av huset lenger. Ligger bare hjemme og griner. Har ingen som kan følge meg opp anngående medisiner. Og en DPS som ikke vil ta ansvaret for meg. Vil gjerne bli vurdert anng nye medisiner. Tør ikke å begynne på medisiner uten noen oppfølging.

egentlig er det det samme om foreldrene mine reiser bort eller ikke. tror faktisk det blir litt deilig å få mer privatliv. men er redd for at de skal tro at det er derfor jeg ønsker innleggelse nå.

[Soria]

jeg klarer ikke å komme meg ut av huset lenger. Ligger bare hjemme og griner. Har ingen som kan følge meg opp anngående medisiner. Og en DPS som ikke vil ta ansvaret for meg. Vil gjerne bli vurdert anng nye medisiner. Tør ikke å begynne på medisiner uten noen oppfølging.

egentlig er det det samme om foreldrene mine reiser bort eller ikke. tror faktisk det blir litt deilig å få mer privatliv. men er redd for at de skal tro at det er derfor jeg ønsker innleggelse nå.

Om de vet hvor ille det er så kan det jo hende at de blir glade for at du blir tatt vare på. Det kan gjøre det lettere for dem å reise bort en stund. Moren min syntes i hvert fall det da jeg var på det sykeste.

[frosken]

jeg klarer ikke å komme meg ut av huset lenger. Ligger bare hjemme og griner. Har ingen som kan følge meg opp anngående medisiner. Og en DPS som ikke vil ta ansvaret for meg. Vil gjerne bli vurdert anng nye medisiner. Tør ikke å begynne på medisiner uten noen oppfølging.

egentlig er det det samme om foreldrene mine reiser bort eller ikke. tror faktisk det blir litt deilig å få mer privatliv. men er redd for at de skal tro at det er derfor jeg ønsker innleggelse nå.

Jeg synes det er synd at DPS ikke har overholdt det opprinnelige opplegget. Men jeg lurer litt på hva som har holdt deg tilbake fra å skrive til privatpraktiserende; synes du det er vanskelig? Å få et langvarig og godt terapi- tilbud fra DPS i Oslo (og deler av Akershus) tror jeg er omtrent umulig. Du vil være mer tjent med å finne en kompetent privatpraktiserende. Enkelte steder er det visstnok også ekstra vanskelig nå såpass kort tid etter bydelsreformen.

Kan du snakke med fastlegen din om medisiner - eller var det du som hadde en vikarfastlege som du kommuniserte dårlig med??

Innleggelser om sommeren vil ofte være preget av ferie blant kvalifisert personell, og det er også vanskelig å bli innlagt pga kapasitetsmangel. Det gis som regel heller ingen omfattende samtaleterapi - kun minimumsløsninger slik at folk blir såpass friske at de igjen kan skrives ut.

En annen ting er at innleggelser ikke alltid er noen god løsning på sikt. Kanskje vil du kunne vokse mer på å komme deg gjennom sommeren uten å "gi deg helt over" - men prøve å ikke sette altfor høye krav til deg selv.

Finnes det noen måte å tilbringe sommeren på som du har tro på at du kan klare?