om smi

[Gjest anonym nå i kveld]

noen som har erfaring med selvhjelpsorganisasjoner som smi? har dere støtt på at det er de samme folka som går der år etter år, virker det som? og at det er "forbudt" å si noe som ikke er i tonen av medjatting - altså ikke kunne si ifra? min erfaring med smi er at det er bra i starten (akuttfasen) men at det ikke er et sted å være over tid. For problemene skal snakkes om igjen og igjen og igjen, helt til de drøvtygges. Noen ganger føles det også som litt uhensiktsmessig når sentrene oppfordrer brukerne til å knytte bånd seg imellom. Særlig om en går i ulike form for grupper (a la terapi) blir det lett litt klunsj med roller.... Det er sikkert mange ulike erfaringer.... og synspunkter? Spørsmålet er hva som skal til for at den enkelte skal hjelpes og komme seg videre i ulike livsfaser. Kanskje trenger noen å komme seg litt videre også?

[Gjest miamaja]

Jeg har vært til en samtale på smi, men fant ut at det ikke var helt mi greie. Har fått mange tips om at selvhjelpsgruppene der er bra, men har ikke hatt initiativ eller lyst til å benytte dette tilbudet. Vet ikke hvorfor, men er vel redd for det som du sier, at det blir mye oppgulp. Når en i tillegg går i terapi en til to ganger i uka, føler jeg at jeg får snakket nok om problemet mitt. Jeg har verken lyst til å dele, eller ta imot andres erfaringer. Har en tendens til å synes at det er ekkelt å høre andres historier, fordi det ripper sånn opp mine egne sår.

[Gjest z253]

Hva er "smi"?

[Gjest anonym nå i kveld]

Hva er "smi"?

smi=støttesenter mot incest