En verden uten sjel?

[nellika]

God natt!

Jeg vet ikke om det følgende har noen særlig gjenkjennelsesverdi for andre enn meg selv, men jeg føler likevel et behov for å lufte noen tanker som trenger seg på nå i de sene nattestimer.

Jeg opplever at verden ikke lenger er slik den før var. Den har ganske sakte forandret seg og blitt blek, grunn, og innholdsløs. Jeg begynner å lure på om den er i ferd med å miste sin sjel. At den mister den delen av sitt værende som gir den dypereliggende kvaliteter utover dens rene fysiske eksistens – det som gir den innhold og ikke kun form.

Jeg kan merke savnet. Jeg savner en verden malt i dype blåtoner, eller lett, lekende liljehvitt. Jeg savner de krystallklare nettene da jeg kunne gå ut og hviske stille med lengtende øyne mot stjenehimmelen "anplenathária, siriélla délthirel". Lyden av disse ordene bærer ikke lenger noen betydning og har for lengst svunnet hen. Alene står jeg igjen med hånden omkring en smeltende istapp av håp og de tre harde ordene "Guth mith Mis".

Beste ønsker,

[thinkerbell]

Det du beskriver er (i mine ører) depresjon.

Farger og lukter forsvinner, og erstattes av tomhet.

Det er et ensomt og smertefullt landskap du befinner deg i, nellika.

Jeg håper noen lysstråler finner veien inn til deg..

- gode tanker fra

[nellika]

Det du beskriver er (i mine ører) depresjon.

Farger og lukter forsvinner, og erstattes av tomhet.

Det er et ensomt og smertefullt landskap du befinner deg i, nellika.

Jeg håper noen lysstråler finner veien inn til deg..

- gode tanker fra

God aften Thinkerbell,

Mange takk for svar og gode tanker.

Beste ønsker,