Ekspertsvar Kognitiv terapi

[adag]

Hvor lang circa er kognitiv behandling for sosial angst? Forstår at dette er individuelt, men snakker vi uker, måneder eller år?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Minimum 12 sesjoner (dvs 12 uker med vanlig en time per uke). Maksimum 1 år = 40 ganger.

Alt med forbehold.

[Gjest hyppighet]

Minimum 12 sesjoner (dvs 12 uker med vanlig en time per uke). Maksimum 1 år = 40 ganger.

Alt med forbehold.

Er det sånn at kognitiv terapi skal foregå en gang i uka? Er det ikke sånn regler for hvordan kognitiv terapi skal foregå?

Det er ikke mye logikk i den kognitive terapien når "behandleren" (I den grad han kan kalles det, da...) setter opp timer med en-to-tre ukers melomrom (varierer) og ikke engang følger opp dem, for mellom annehver time er han langtidssykemeldt og jeg aner ikke når han kan finne på å dukke opp igjen og gi meg en time igjen.

Og ja, dette er på et DPS!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det sånn at kognitiv terapi skal foregå en gang i uka? Er det ikke sånn regler for hvordan kognitiv terapi skal foregå?

Det er ikke mye logikk i den kognitive terapien når "behandleren" (I den grad han kan kalles det, da...) setter opp timer med en-to-tre ukers melomrom (varierer) og ikke engang følger opp dem, for mellom annehver time er han langtidssykemeldt og jeg aner ikke når han kan finne på å dukke opp igjen og gi meg en time igjen.

Og ja, dette er på et DPS!

Det er ikke bare med medisiner at effekt også avhenger av dose. Det gjelder også ved psykoterapi.

[Gjest hyppighet]

Det er ikke bare med medisiner at effekt også avhenger av dose. Det gjelder også ved psykoterapi.

Har du noen råd til hva jeg kan gjøre, da? (Og ja, "behandleren" er syk igjen, jeg aner ikke når han kommer tilbake, så å kontakte ham er dødfødt)

[Gjest uten signatur]

Har du noen råd til hva jeg kan gjøre, da? (Og ja, "behandleren" er syk igjen, jeg aner ikke når han kommer tilbake, så å kontakte ham er dødfødt)

Hvis han er på det DPS, så kan du vel be om å få bytte behandler? Argumenter med at det ødelegger din psykiske tilstand enda mer slik det er nå. Burde jo si seg selv da! Bruker de ikke vikarer forresten?

[Gjest hyppighet]

Hvis han er på det DPS, så kan du vel be om å få bytte behandler? Argumenter med at det ødelegger din psykiske tilstand enda mer slik det er nå. Burde jo si seg selv da! Bruker de ikke vikarer forresten?

Hadde det bare vært så enkelt. Vikar? Haha... Jeg tror ikke de tar meg det minste seriøst på det DPSet. Først blir man satt på en eviglang venteliste, så må man krangle i en evighet og gå via fylkeslegen og hele pakka før man får plass og så får man en "behandler" som bare er syk. Egentlig tror jeg ikke de vil ha meg der i det hele tatt. De tror vel (som de fleste andre offentlige kontorer, eks aetat) at jeg er helt frisk som en frisk og klarer meg utmerket og ikke trenger noe hjelp. At man skårer på depresjon på skjema selv om man tyller i seg antidepressiva har jo ikke noe å si, for de glemmer helt at jeg allerede tyller i meg piller og at _med_ piller er moderat depresjon ganske mye. Og dessuten er jeg ikke deprimert nok i timene. Ikke har jeg vel angst nok i timene heller.Men hallo, det er jo hele saken, jeg er for angstete til å ha angst. Dessuten blir jeg slett ikke noe bedre av å hele tiden skulle bevise for "behandleren" at jeg er syk nok. Hadde jeg bare fått litt mestringsfølelse i steden.

Sukk. Beklager utbrytelsen. Men jeg virkelig hater hele helse- og sosialsystemet i Trondheim. Det er det verste man kan komme borti, og jeg har det virkelig langt oppi vrangstrupen.

Det straffer seg å prøve å gjøre alt hva man kan på egen hånd for å prøve å få det best mulig. O ikke finn på å ønske å bli bra.Ikke gjør noen ting for å hjelpe deg selv. Slutt å trene, slutt å oppsøke venner, slutt med å studere, slutt med å prøve å få en jobb, slutt med å prøve å stå opp om morgenen, slutt med å klappe katten, slutt med å prøve å fokuserer på de positive tingene og de få tingene du mestrer, slutt med å gjøre ting som du tror og håper kan gi deg et lite snev av glede. Mur deg inne og legg deg ned i senga og gråt. Gråt på alle timer, legg ut om hvor jævlig alt er, psyk deg selv skikkelig ned, så kan det hende du får hjelp. Men blir du bedre da? Neida, for enste måten å få hjelp på er å motarbeide alt selv. Hva slags terapi er det å hele tiden skulle bevise overfor terapeuten at man er syk. Hvor frisk blir man av å bare fokusere på alt som er dritt.

Fy faen for helsevesen!

(Og nok en gang unnskyld utbruddet)

[Gjest uten signatur]

Hadde det bare vært så enkelt. Vikar? Haha... Jeg tror ikke de tar meg det minste seriøst på det DPSet. Først blir man satt på en eviglang venteliste, så må man krangle i en evighet og gå via fylkeslegen og hele pakka før man får plass og så får man en "behandler" som bare er syk. Egentlig tror jeg ikke de vil ha meg der i det hele tatt. De tror vel (som de fleste andre offentlige kontorer, eks aetat) at jeg er helt frisk som en frisk og klarer meg utmerket og ikke trenger noe hjelp. At man skårer på depresjon på skjema selv om man tyller i seg antidepressiva har jo ikke noe å si, for de glemmer helt at jeg allerede tyller i meg piller og at _med_ piller er moderat depresjon ganske mye. Og dessuten er jeg ikke deprimert nok i timene. Ikke har jeg vel angst nok i timene heller.Men hallo, det er jo hele saken, jeg er for angstete til å ha angst. Dessuten blir jeg slett ikke noe bedre av å hele tiden skulle bevise for "behandleren" at jeg er syk nok. Hadde jeg bare fått litt mestringsfølelse i steden.

Sukk. Beklager utbrytelsen. Men jeg virkelig hater hele helse- og sosialsystemet i Trondheim. Det er det verste man kan komme borti, og jeg har det virkelig langt oppi vrangstrupen.

Det straffer seg å prøve å gjøre alt hva man kan på egen hånd for å prøve å få det best mulig. O ikke finn på å ønske å bli bra.Ikke gjør noen ting for å hjelpe deg selv. Slutt å trene, slutt å oppsøke venner, slutt med å studere, slutt med å prøve å få en jobb, slutt med å prøve å stå opp om morgenen, slutt med å klappe katten, slutt med å prøve å fokuserer på de positive tingene og de få tingene du mestrer, slutt med å gjøre ting som du tror og håper kan gi deg et lite snev av glede. Mur deg inne og legg deg ned i senga og gråt. Gråt på alle timer, legg ut om hvor jævlig alt er, psyk deg selv skikkelig ned, så kan det hende du får hjelp. Men blir du bedre da? Neida, for enste måten å få hjelp på er å motarbeide alt selv. Hva slags terapi er det å hele tiden skulle bevise overfor terapeuten at man er syk. Hvor frisk blir man av å bare fokusere på alt som er dritt.

Fy faen for helsevesen!

(Og nok en gang unnskyld utbruddet)

hehe... Helt greit det! Jeg har vært syk i flere år jeg, så jeg kjenner til den der. Selv om jeg bor lenger sør.

Jeg også var for frisk. Eller, nei, det er feil, jeg SÅ for frisk ut. Pratet bra for meg, så jeg fikk heller ikke hjep. De trodde ikke på historien min kanskje. Så kjørte de meg i en attføringsmølle i noen år, modnet meg skikkelig, slik at de med egne øyne kunne se at dette er en person som ikke er helt frisk nei. Faktisk så dårlig fungerende at hun må uføretrygdes. Så DET er jeg idag. Hadde jeg blitt tatt alvorlig den gangen for noen år siden, så hadde jeg kanskje isteden vært i jobb i dag. Men her til lands skal en kjøres til bunns så en er sikker på at en har rett til trygdeytelsene.

[Gjest hyppighet]

hehe... Helt greit det! Jeg har vært syk i flere år jeg, så jeg kjenner til den der. Selv om jeg bor lenger sør.

Jeg også var for frisk. Eller, nei, det er feil, jeg SÅ for frisk ut. Pratet bra for meg, så jeg fikk heller ikke hjep. De trodde ikke på historien min kanskje. Så kjørte de meg i en attføringsmølle i noen år, modnet meg skikkelig, slik at de med egne øyne kunne se at dette er en person som ikke er helt frisk nei. Faktisk så dårlig fungerende at hun må uføretrygdes. Så DET er jeg idag. Hadde jeg blitt tatt alvorlig den gangen for noen år siden, så hadde jeg kanskje isteden vært i jobb i dag. Men her til lands skal en kjøres til bunns så en er sikker på at en har rett til trygdeytelsene.

Akkurat. Det er akkurat slik det er. Jeg holdt på å si at det var godt å høre noen med akkurat samme historie, men det er det jo slett ikke. Det ere egentlig bare mer frustrerende. At det virkelig er mulig at det er sånn. -Også for andre. Jeg _er_ jo selvfølgelig heller ikke for frisk, jeg bare virker slik jeg også. Og jeg vil for all del ikke ende opp som uføretrygded. Huff, men man kan jo være redd for at det skjer til slutt. Tenk om det hadde gått an å gi oss ordentlig hjelp tidligere i steden. Jaja, det er jo fotrsatt håp for meg da, tror jeg. Selv om jeg vel klarer meg bedre uten det helsevesenet som tilbys meg i dag enn uten. Så hvis du krysser fingrene er det fint

[Gjest labamba]

Hadde det bare vært så enkelt. Vikar? Haha... Jeg tror ikke de tar meg det minste seriøst på det DPSet. Først blir man satt på en eviglang venteliste, så må man krangle i en evighet og gå via fylkeslegen og hele pakka før man får plass og så får man en "behandler" som bare er syk. Egentlig tror jeg ikke de vil ha meg der i det hele tatt. De tror vel (som de fleste andre offentlige kontorer, eks aetat) at jeg er helt frisk som en frisk og klarer meg utmerket og ikke trenger noe hjelp. At man skårer på depresjon på skjema selv om man tyller i seg antidepressiva har jo ikke noe å si, for de glemmer helt at jeg allerede tyller i meg piller og at _med_ piller er moderat depresjon ganske mye. Og dessuten er jeg ikke deprimert nok i timene. Ikke har jeg vel angst nok i timene heller.Men hallo, det er jo hele saken, jeg er for angstete til å ha angst. Dessuten blir jeg slett ikke noe bedre av å hele tiden skulle bevise for "behandleren" at jeg er syk nok. Hadde jeg bare fått litt mestringsfølelse i steden.

Sukk. Beklager utbrytelsen. Men jeg virkelig hater hele helse- og sosialsystemet i Trondheim. Det er det verste man kan komme borti, og jeg har det virkelig langt oppi vrangstrupen.

Det straffer seg å prøve å gjøre alt hva man kan på egen hånd for å prøve å få det best mulig. O ikke finn på å ønske å bli bra.Ikke gjør noen ting for å hjelpe deg selv. Slutt å trene, slutt å oppsøke venner, slutt med å studere, slutt med å prøve å få en jobb, slutt med å prøve å stå opp om morgenen, slutt med å klappe katten, slutt med å prøve å fokuserer på de positive tingene og de få tingene du mestrer, slutt med å gjøre ting som du tror og håper kan gi deg et lite snev av glede. Mur deg inne og legg deg ned i senga og gråt. Gråt på alle timer, legg ut om hvor jævlig alt er, psyk deg selv skikkelig ned, så kan det hende du får hjelp. Men blir du bedre da? Neida, for enste måten å få hjelp på er å motarbeide alt selv. Hva slags terapi er det å hele tiden skulle bevise overfor terapeuten at man er syk. Hvor frisk blir man av å bare fokusere på alt som er dritt.

Fy faen for helsevesen!

(Og nok en gang unnskyld utbruddet)

Det er jo de som ikke har VAlGET om å legge seg ned i senga og ikke stå opp da. Noen er faktisk så dårlig at de ikke klarer alt det du ramsa opp...

[Gjest hyppighet]

Det er jo de som ikke har VAlGET om å legge seg ned i senga og ikke stå opp da. Noen er faktisk så dårlig at de ikke klarer alt det du ramsa opp...

Jeg vet det.Og det var slett ikke noe galt om dem. Jeg vet utmerket godt at det finnes de som er mye sykere enn meg også. Men jeg synes det er urettferdig at man skal straffes for å stå på selv også. Og dessuten er du vel enig i at om noen hadde fått hjelp _før_ de faktisk var kommet så langt ned, så ville det vært fint? Kanskje de da ville slippe å noen gang komme så langt ned.

Men for all del, jeg vet at mange også er der nede at de ikke får til alt på den lista. Trenger det likevel bety at man må få alle ned dit før man gir noe hjelp?