Er det vanlig...

[Gjest dosa]

Har i lengre periode vært dypt deprimert som ikke vil slippe taket helt. Bendre, og mye verre perioder. Gått på medisin i snart 3 år, som fungerer sånn passe, men ikke opptimalt. Flyr stadig til lege, samtaler osv.. Vært frivillig innlagt, noe som lærte med mye, men angsten klarer jeg ikke venne meg til og leve med.

Personen som i hovedsak er årsaken til en del av problemene har jeg hatt ett veldig godt forholdt til, og er glad i vedkommende uansett. Dekker løgner og finner bare positive ting og unnsldinger for denne.

Men plutselig en kveld hvor jeg hadde drukket vin, fikk jeg det over meg at nå skulle jeg ta livet av vedkommende. Det var forferdelig og jeg mått be en venninne være i sammen med meg så jeg ikke gjorde noe galt. Hadde jeg måtte tusle hjem alene var alt planlagt og jeg er redd jeg kunne gjort det. Eller er det bare tankene som løper løsk.

Vil dette skje igjen. Har noen andre erfaring om slike ting.

Kom ikke med at alkohol og tabletter ikke hører sammen, men etter så mange år lar det seg ikke gjøre og unngå enkelte episoder, og det er en befrielse og kunne være avslappet og seg selv en stund.

Jeg trenger råd

[Gjest en annen]

Dreier det seg om overgrep? I alle tilfeller er det åpenbart at du har sterke fortrengte aggressive impulser mot denne personen og at du nok bruker svært mye energi på å undertrykke disse.

Jeg går ut fra at dette er hovedfokus i samtalebehandlingen?

[Gjest dosa]

Dreier det seg om overgrep? I alle tilfeller er det åpenbart at du har sterke fortrengte aggressive impulser mot denne personen og at du nok bruker svært mye energi på å undertrykke disse.

Jeg går ut fra at dette er hovedfokus i samtalebehandlingen?

Nei det er ikke overgrep, men en maktmisbruk overfor meg siden liten alder, og fortsatt frem til i dag hvor jeg har egen familie og nærmer med 40 år.

Det er en overkontorelert sjekk av hva vi gjør, bruker penger til, hvordan toing gjøres osvv.

[Gjest en annen]

Nei det er ikke overgrep, men en maktmisbruk overfor meg siden liten alder, og fortsatt frem til i dag hvor jeg har egen familie og nærmer med 40 år.

Det er en overkontorelert sjekk av hva vi gjør, bruker penger til, hvordan toing gjøres osvv.

Du må uansett jobbe med å anerkjenne din aggresjon ovenfor denne personen, samt sette grenser. Da unngår du at aggresjonen bryter ut plutselig og voldsomt slik du beskrev.

[mariex]

De fleste av hos har vel følt på sinne i forhold til andre personer og tenkt f.eks"jeg kunne ha vridd halsen rundt på ham!" Men det er jo langt fra tanke til gjerning!

Jeg tror nok at alkoholen hadde skylden for de sterke følelsene du fikk.Du skriver at du må "slappe av og være deg selv",derfor alkohol, men man er ikke deg selv når man drikker alkohol.Heller tvert imot.