skal man bruke venner som terapeuter?

[Gjest Timari]

fikk som et svar i et innlegg her for tiden at det var en god ide å bruke venner som hobbypsykologer. Jeg er i det hele tatt kritisk til det. Skal ikke venner få slippe den belastningen å være behandlere? Jeg er iallefall livredd for å belaste vennene mine for mye med mine problemer. Dessuten hvis jeg hadde et klart definert problem hadde det jo vært lettere å ta ting opp med dem men når man bare ligger hjemme og griner fordi man er nedfor og deprimert uten noen synelig grunn så er det jo ikke lett for venner å forstå.

hva gjør dere med vennene deres? Synes dere det er greit å bruke dem som behandlere?

[Gjest et tips]

Nei, venner bør være venner. Ikke behandlere.

[soleil]

Vennene skal ikke være behandlere eller støttekontakter, er min mening.

Litt hobbypsykologvirksomhet hører hjemme i et vennskapsforhold, men da skal det gå begge veier.

Venner skal stille opp for hverandre, men ikke på en slik måte at det går utover vennskapet eller ut over den vennen som hjelper.

Det kan og føles ubehagelig for pasienten å måtte belaste venner for mye med problemer.

Behandlingsapparatet kan ikke kreve at man bruker venner som noe annet enn venner. Syns det blir ansvarsfraskrivelse å legge alt på pasientens pårørende. Men mye kan gjøres forebyggende i nettverket og venner er viktige støttespillere.

Man må finne en balansegang.