Trenger innspill, er så fortvilet...

[Gjest Chriztina4]

Hei, jeg er en jente på 27 år som sliter om dagen. Har syke foreldre som er flyttet til utlandet. Moren min har vært døden mange ganger og som følge av dette sliter min far med hjerteproblemer.

Det er dette som sliter. Hele, hele tiden ser jeg for meg moren min halvdød i sykehussengen og straks jeg klarer å leve her og nå, skjer det noe alvorlig igjen...

På torsdag ble hun lagt inn på sykehus i syden fordi hun ikke klarte å ta til seg mat, hun veier 46 kilo. Jeg ringte nå og fikk høre at hun var døden nær...igjen. Jeg blir syk av det selv, men hva kan jeg gjøre???

Hun sier hun ønsker at vi reiser ned på besøk der de bor i Syden, men vi har nettopp kjøpt hus og har ingen penger til det. I tillegg tror jeg ikke jeg klarer å se henne så dårlig. Høres sykt ut men inni meg er jeg rasende på henne!! Hvordan kunne de finne på å flytte til utlandet nå?? Vil så gjerne hjelpe men kan det ikke. Orker heller ikke se at de har etablert seg der nede.

Er alvorlig bekymret og livredd for at en av dem skal dø. Og her sitter jeg i Norge og skal ha 4 uker ferie... Sammen med en herlig mann og verden skjønneste sønn på 3 år. Hva skal jeg gjøre?? Håper VELDIG på svar...jeg er utslitt og føler meg tom..klarer ikke gråte men skjelver...

På forhånd takk

[PieLill]

Vil dine foreldre har råd til å betale for en liten svipptur på 3-5 dager? Går det an å be om det når de ber deg komme?

Håper du finner en god løsning.

mvh

[Gjest LucySky]

Vil dine foreldre har råd til å betale for en liten svipptur på 3-5 dager? Går det an å be om det når de ber deg komme?

Håper du finner en god løsning.

mvh

Jeg vet for lite om dette, men du har jo skrevet før og jeg syns moren din holder deg som i en stram tråd.

Er det kreft eller spiseproblemer/psykisk lidelse hun har?

Uansett: det er forferdelig for deg at du ikke kan leve godt med ditt når hun har det som hun har det. Veit det, vært der. Da min mor døde (da var hun helt sikkert eldre enn din) kjentes det merkelig nok som en lettelse. Jeg slapp fri.

Jeg tror du har god grunn til å være rasende på henne.

Ikke fordi hun er "slem", men fordi du er helt i hennes vold, følelsesmessig sett.

Vi hater våre voktere, det er sikkert, og vi hater dem som holder oss svinebundet til seg.

[Gjest Chriztina4]

Jeg vet for lite om dette, men du har jo skrevet før og jeg syns moren din holder deg som i en stram tråd.

Er det kreft eller spiseproblemer/psykisk lidelse hun har?

Uansett: det er forferdelig for deg at du ikke kan leve godt med ditt når hun har det som hun har det. Veit det, vært der. Da min mor døde (da var hun helt sikkert eldre enn din) kjentes det merkelig nok som en lettelse. Jeg slapp fri.

Jeg tror du har god grunn til å være rasende på henne.

Ikke fordi hun er "slem", men fordi du er helt i hennes vold, følelsesmessig sett.

Vi hater våre voktere, det er sikkert, og vi hater dem som holder oss svinebundet til seg.

Hei!

Moren min er offer for en legetabbe og kroppen hennes klarer ikke holde på næring. I tillegg er hun dypt deprimert og innimellom nekter hun å prøve å spise i det hele tatt.

Kan ikke forklare det helt, men nå har mamma startet å gi mer slipp i forholdet til meg og det føles OGSÅ feil!! Nå ringer hun aldri, slik som nå sist og så ringte jeg henne. Da fikk jeg høre at hun nesten døde på torsdag, men at hun er på bedringens vei...Jeg tenker at hun kan dø fra meg når som helst og jeg føler meg så redd og ensom.

Er konstant redd og nervene er tynnslitte. Hva skal jeg gjøre?? Vet ikke om jeg tør reise fordi jeg er redd for reaksjonen min når jeg må reise fra dem igjen...