Kan vi fortrenge seksuelle misbruk?

[lille, store, redde meg]

Jeg er ei jente på 22 år som lurer på om vi kan fortrenge seksuelle misbruk??

Da jeg var liten hadde barnevernet mistanke om seksuelle overgrep.

Familien ville ikke sammarbeide med barnevernet og barnevernet gav seg.

Hvordan kunne de overlate meg til familien hvis de trodde det foregikk noe?

Jeg sliter veldig, men jeg vet ikke med hva.

Husker svært lite fra jeg var liten.

Jeg har problemer med nærhet, men hvis jeg forbinner personer med trygghet kan jeg drømme om nærhet fra disse personene.

Nå har jeg begynnt å stole på behandleren min.

Og plutselig kan jeg føle en slags forelskelse når jeg tenker på ham.

Men når jeg sitter å snakker med ham føler jeg skyldfølelse for de fantasiene jeg har om ham.

Blir forvirret over disse følelsene siden jeg har en samboer jeg elsker.

Lurer på om noen her har følt noe lignende.

Men til saken...

Jeg vet det har skjedd noe med meg som liten, men jeg vet ikke hva.

Plutselig kan jeg få det for meg at en i familien min har hatt sex med meg.

Når jeg ser på bilder fra jeg var liten har jeg alltid blåmerker.

En annen ting er det at jeg ble voldtatt som ni åring og da begynnte jeg å blø.

Hvis jeg blødde så var jeg jo jomfru.

Og hvis jeg var jomfru har jeg ikke vært utsatt for incest.

Leste om skadevirkningene etter incest.

Jeg hadde alle.

Når noen snakker om incest blir jeg kvalmen, føler meg liten og blir skikkelig depprimert.

Jeg føler på hele kroppen at jeg har blitt misbrukt.

Men jeg klarer ikke snakke med behandleren min om det.

Hva skal jeg si??

Tenk om det bare er en innbillning.

Får så utrolig dårlig samvittighet.

Livet mitt er et eneste kaos.

Har også i flere år slitt med et kraftig rusmisbruk.

Og før det slet jeg med spiseforstyrrelser.

Jeg føler meg konstant skitten.

Klarer ikke gå ut uten å dysje først.

Inni meg er det noe som skriker til meg at det er skjedd noe grusomt med meg som barn.

Jeg tenker på dette 24 timer i døgnet.

Dette er et teit spørsmål, men jeg må bare spørre.

Kan dette være en inbilling eller har det skjedd noe?

Tror det har skjedd noe med en bestemt person i familien, men vet jo innerst inne at han aldri kunne ha gjort noe slik.

Får dårlig samvittighet.

Hva er det som skjer med meg.

Vær så snill å svar meg.

Jeg trenger hjelp til å rydde opp.

Men jeg vet ikke hvor og hvordan.

Kan ikke ta kontakt med støttesenter mot incest.

Da vil jeg oppta plassen til ei som med hundre prosent sikkerhet har vært utsatt for det.

Og det har sikkert ikke skjedd noe med meg.

For da ville jeg ha husket det?

Eller?

Skulle ønske noen kunne spørre meg rett ut.

Skulle ønske jeg forstod megselv.

Vil være liten og trygg i armen på noen som bryr seg om meg.

Føler meg så utrolig dum og liten.

En får ikke være liten når en er blitt stor.

[Gjest en annen]

Jeg kan ikke svare deg på om du har blitt misbrukt eller ikke. Men: ja, det er fullt mulig å fortrenge misbruk.

Jeg vil på det sterkeste råde deg til å ta dette opp med behandleren din. Du trenger ikke hoppe rett uti det, til å begynne med kan det være nok at du sier at det er noe du vil ta opp, men som du synes det er vanskelig å snakke om og som dere derfor må nærme dere forsiktig.

Ønsker deg lykke til.

[Christine22]

Hei.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver til deg, fo rjeg har ikke n oe svar på det du spør om. Men jeg ville bare fortelle deg at jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har også veldig problemer med å huske hva som skjedde med meg som barn, og jeg er sikker på at det har skjedd noe helt forferdelig. Jeg vet at broren min misbrukte meg, men jeg husker ikke alt som skjedde. Men jeg er sikker på at det er noe mer som har skjedd.

Skjønner at det er litt vanskelig å snakke med behandleren din, men du skal være glad du har en og at du har mulighet til å ta det opp med han. Jeg har ikke kommet så langt. På hjemmesiden til smi finnes det en mail adr, så du kan jo skrive en mail til de.

Håper du får den hjelpen du trenger.. og håper du etterhvert husker mer..

Klem fra meg

[lille, store, redde meg]

Jeg kan ikke svare deg på om du har blitt misbrukt eller ikke. Men: ja, det er fullt mulig å fortrenge misbruk.

Jeg vil på det sterkeste råde deg til å ta dette opp med behandleren din. Du trenger ikke hoppe rett uti det, til å begynne med kan det være nok at du sier at det er noe du vil ta opp, men som du synes det er vanskelig å snakke om og som dere derfor må nærme dere forsiktig.

Ønsker deg lykke til.

Takk for svar.

Jeg kjemper for å få tilbake et barn som barnevernet tok fra meg.

Så jeg tror ikke det er rette tiden å snakke om noe slikt.

Barnevernet og behandleren min snakker sammen på møter.

Om han ikke sier hva det er så sier han at jeg trenger lengre behandling.

Da vil jeg ikke få barnet mitt hjem med det første.

Tenk om det ikke har skjedd noe?

Tenk om det bare er innbilling?

[Gjest en annen]

Takk for svar.

Jeg kjemper for å få tilbake et barn som barnevernet tok fra meg.

Så jeg tror ikke det er rette tiden å snakke om noe slikt.

Barnevernet og behandleren min snakker sammen på møter.

Om han ikke sier hva det er så sier han at jeg trenger lengre behandling.

Da vil jeg ikke få barnet mitt hjem med det første.

Tenk om det ikke har skjedd noe?

Tenk om det bare er innbilling?

At du tar opp dette i terapien, kanskje for å finne ut om noe har skjedd, og i alle fall for å bearbeide usikkerheten din rundt dette, er å anse som framgang i terapien, et tegn på at man jobber godt. Antagelig vil dette altså styrke din sak i forhold til barnvernet heller enn å svekke den.

[Gjest lille,store,redde meg]

At du tar opp dette i terapien, kanskje for å finne ut om noe har skjedd, og i alle fall for å bearbeide usikkerheten din rundt dette, er å anse som framgang i terapien, et tegn på at man jobber godt. Antagelig vil dette altså styrke din sak i forhold til barnvernet heller enn å svekke den.

Det burde jo være slik, men det er ikke slik i det hele tatt.

De mener at da kan jeg være istand til å misbruke selv.

Har et vennepar som ble fratatt et barn på det grunnlaget.

Helt sykt.

Men sånn er barnevernet.

[lille, store, redde meg]

Hei.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver til deg, fo rjeg har ikke n oe svar på det du spør om. Men jeg ville bare fortelle deg at jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg har også veldig problemer med å huske hva som skjedde med meg som barn, og jeg er sikker på at det har skjedd noe helt forferdelig. Jeg vet at broren min misbrukte meg, men jeg husker ikke alt som skjedde. Men jeg er sikker på at det er noe mer som har skjedd.

Skjønner at det er litt vanskelig å snakke med behandleren din, men du skal være glad du har en og at du har mulighet til å ta det opp med han. Jeg har ikke kommet så langt. På hjemmesiden til smi finnes det en mail adr, så du kan jo skrive en mail til de.

Håper du får den hjelpen du trenger.. og håper du etterhvert husker mer..

Klem fra meg

Jeg har sett på bilder av megselv fra jeg var liten, men det får meg ikke til å huske.

Jeg føler det er ei fremmed jente som er på bildet.

Det der er ikke meg tenker jeg.

Men det er jo det.

Jeg kan se på bilder fra jeg var bitte liten og bilder fra jeg gikk på barneskolen.

Husker svært lite.

Det jeg lurer på er hva jeg kan gjøre for å huske.

Har jo hørt endel om hypnose, men det er jeg ikke trygg nok til å ta.

Må jeg ta det alene?

Hvordan fungerer det?

Det jeg egentlig går i behandling for er for at jeg har hatt et kraftig rusmisbruk.

Har holdt meg helt ren i to år nå.

Var skikkelig ute å kjørte med heroin, sprøyter og prostitusjon.

Ingen som kjenner meg klarer å tro at det er samme jenta som sitter her i dag.

Holder også på å ta en utredning på adhd.

Det vil si at jeg begynner med det etter sommeren.

Hvis jeg eventuelt skal begynne på ritalin, vil jeg da huske mer?

Har hørt det en plass, men husker ikke hvor.

Dette ble et rotete innlegg, men jeg står midt i flytting.

I morgen er siste dag jeg har internett på to uker, men jeg stikker sikkert innom en plass jeg kan låne internett.

Setter pris på alle svar.

Og vil gjerne høre om andre sine erfaringer.

M.vh. meg

[Nattpus]

Jeg har sett på bilder av megselv fra jeg var liten, men det får meg ikke til å huske.

Jeg føler det er ei fremmed jente som er på bildet.

Det der er ikke meg tenker jeg.

Men det er jo det.

Jeg kan se på bilder fra jeg var bitte liten og bilder fra jeg gikk på barneskolen.

Husker svært lite.

Det jeg lurer på er hva jeg kan gjøre for å huske.

Har jo hørt endel om hypnose, men det er jeg ikke trygg nok til å ta.

Må jeg ta det alene?

Hvordan fungerer det?

Det jeg egentlig går i behandling for er for at jeg har hatt et kraftig rusmisbruk.

Har holdt meg helt ren i to år nå.

Var skikkelig ute å kjørte med heroin, sprøyter og prostitusjon.

Ingen som kjenner meg klarer å tro at det er samme jenta som sitter her i dag.

Holder også på å ta en utredning på adhd.

Det vil si at jeg begynner med det etter sommeren.

Hvis jeg eventuelt skal begynne på ritalin, vil jeg da huske mer?

Har hørt det en plass, men husker ikke hvor.

Dette ble et rotete innlegg, men jeg står midt i flytting.

I morgen er siste dag jeg har internett på to uker, men jeg stikker sikkert innom en plass jeg kan låne internett.

Setter pris på alle svar.

Og vil gjerne høre om andre sine erfaringer.

M.vh. meg

Har desverre ingen erfaringer som kan være til hjelp, jeg hadde bare lyst til å si at du er dyktig som har kommet deg ut av det helvete du levde i.. Håper ting ordner seg til det beste for deg.

[thomas281365380724]

Heisann du. Skjønner at du er forvirret. Har opplevd det samme sjøl. Eg er en 28 år gammel gutt fra Bergen. Gikk i 25 med angst og depresjoner uten å vite hvorfor. Prøvde alt, psykolog, medisiner osv, hjalp ikke noe særlig. Skjønte ikke åffer jeg hadde det sånn. I 2001 var jeg kommet til ett punkt jeg ikke ville mer....valgte tilslutt å bli kristen etter å ha møtt en kristen kamerat på skolen. Etter det begynte ting å skje inni meg.....fikk plutselig veldig frykt for en person.....skjønte noe hadde skjedd. Etter mye om og men skjønte eg ka det var....misbruk...har aldri tvilt siden, men er akkurat som deg, husker ingenting....har fortrengt alt....men vet jeg kommer til å huske....når jeg er blitt sterk nok. Har litt kontakt med Støttesenteret mot incest....anbefaler deg å ta en prat med de...de kan hjelpe deg finne ut av ting. Er kjipe greier å gå rundt med alene ihvertfall. Ingen andre som skjønner deg osv.. Ta kontakt med meg hvis du vil mailes eller møtes på nettet. Er greit å ha noen å snakke med. Ha det fint så lenge:)

[lille, store, redde meg]

Heisann du. Skjønner at du er forvirret. Har opplevd det samme sjøl. Eg er en 28 år gammel gutt fra Bergen. Gikk i 25 med angst og depresjoner uten å vite hvorfor. Prøvde alt, psykolog, medisiner osv, hjalp ikke noe særlig. Skjønte ikke åffer jeg hadde det sånn. I 2001 var jeg kommet til ett punkt jeg ikke ville mer....valgte tilslutt å bli kristen etter å ha møtt en kristen kamerat på skolen. Etter det begynte ting å skje inni meg.....fikk plutselig veldig frykt for en person.....skjønte noe hadde skjedd. Etter mye om og men skjønte eg ka det var....misbruk...har aldri tvilt siden, men er akkurat som deg, husker ingenting....har fortrengt alt....men vet jeg kommer til å huske....når jeg er blitt sterk nok. Har litt kontakt med Støttesenteret mot incest....anbefaler deg å ta en prat med de...de kan hjelpe deg finne ut av ting. Er kjipe greier å gå rundt med alene ihvertfall. Ingen andre som skjønner deg osv.. Ta kontakt med meg hvis du vil mailes eller møtes på nettet. Er greit å ha noen å snakke med. Ha det fint så lenge:)

Takk for svaret.

Har tatt kontakt med støttesenteret, men ikke fått noe svar enda.

Du må gjerne maile meg på [email protected]

M.vh. Trine

[Gjest baby-d]

Det burde jo være slik, men det er ikke slik i det hele tatt.

De mener at da kan jeg være istand til å misbruke selv.

Har et vennepar som ble fratatt et barn på det grunnlaget.

Helt sykt.

Men sånn er barnevernet.

jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.har i mange år trodd jeg bare har vært ute for ett overgrep, men skjønner nå at jeg har vært utsatt for flere. jeg sa til meg selv at det var fantasi,men etterhvert skjønte jeg hvorfor jeg alltid har hatet kroppen min,følt skam og følt meg skitten. jeg er ikke i stand til å huske særlig detaljert,men jeg er nå sikker på at det har skjedd.

jeg var 26 år da jeg begynte å huske dette, nå er jeg 27,har slitt med angst, depresjoner, selvmordsforsøk, hallusinasjoner,selvskading,og spiseforstyrrelser siden jeg var 12. og det begynner først nå å gå opp for meg hvorfor jeg ble så syk. kroppen husker, og dypt nede i underbevisstheten ligger det og bobler i overflaten.

[lille, store, redde meg]

Har tatt kontakt med flere støttesenter, uten å ha fått svar.

Kan dette ta lang tid, eller må jeg ringe??

[sterksvak]

Har tatt kontakt med flere støttesenter, uten å ha fått svar.

Kan dette ta lang tid, eller må jeg ringe??

Hei:)

Tatt kontakt med flere støttesenter for å få svar på det eller av andre årsaker?

Om vi kan fortrenge eller ikke er en het debatt innen psykologien i dag. Ingen vet helt sikkert om det er mulig eller ikke. Ihvertfall virker de empiriske funnene på dette området noe splittet og delt, og retningen man heller til varierer alt ettersom hvilken gren/retning man tilhører innen psykologien.

Hva som er rett vet man ikke enda.

Støttesentrene har få bemannet nå på sommeren, bla i Oslo var det helt sommerstengt i uken som var. Det er kanskje derfor du ikke har fått svar enda.

Jeg skrev mail til dem i vinter og det tok ca 5 dager før jeg fikk svar.

Lykke til :-)

[lille, store, redde meg]

Hei:)

Tatt kontakt med flere støttesenter for å få svar på det eller av andre årsaker?

Om vi kan fortrenge eller ikke er en het debatt innen psykologien i dag. Ingen vet helt sikkert om det er mulig eller ikke. Ihvertfall virker de empiriske funnene på dette området noe splittet og delt, og retningen man heller til varierer alt ettersom hvilken gren/retning man tilhører innen psykologien.

Hva som er rett vet man ikke enda.

Støttesentrene har få bemannet nå på sommeren, bla i Oslo var det helt sommerstengt i uken som var. Det er kanskje derfor du ikke har fått svar enda.

Jeg skrev mail til dem i vinter og det tok ca 5 dager før jeg fikk svar.

Lykke til :-)

Jeg vet det har skjedd noe, men klarer ikke sette ord på det.

Men jeg har også opplevd andre ting som jeg trenger å sette ord på.

Bla.a. en voldtekt da jeg gikk på barneskolen og tanker ang. en i familien som stadig dukker opp.

Det er også fordi jeg er redd det kan skje noe med noen andre om jeg ikke finner ut av det.

Du må huske at jeg begynnte ganske tidlig å flykte i rus og spiseforstyrrelser.

Kan være en årsak til at minnene er borte.

Men følelsene, reddselen og luktene er der liksom.

Fargene på veggene på barnerommet mitt sitter som klistret i hjernen og det ligger en reddsel der som jeg husker veldig godt.

Det er vanskelig å forklare fordi det dreier seg om sterke følelser.

Men noe er det.

Ble litt rotete innlegg, men jeg håper noen alikevell forstår hva jeg mener.

En annen grunn til at jeg tar kontakt er fordi jeg er så langt nede og jeg vet det ligger noe bak som jeg ikke kan forstå.

Beklager, men jeg klarer ikke forklare helt hva jeg mener.

[sterksvak]

Jeg vet det har skjedd noe, men klarer ikke sette ord på det.

Men jeg har også opplevd andre ting som jeg trenger å sette ord på.

Bla.a. en voldtekt da jeg gikk på barneskolen og tanker ang. en i familien som stadig dukker opp.

Det er også fordi jeg er redd det kan skje noe med noen andre om jeg ikke finner ut av det.

Du må huske at jeg begynnte ganske tidlig å flykte i rus og spiseforstyrrelser.

Kan være en årsak til at minnene er borte.

Men følelsene, reddselen og luktene er der liksom.

Fargene på veggene på barnerommet mitt sitter som klistret i hjernen og det ligger en reddsel der som jeg husker veldig godt.

Det er vanskelig å forklare fordi det dreier seg om sterke følelser.

Men noe er det.

Ble litt rotete innlegg, men jeg håper noen alikevell forstår hva jeg mener.

En annen grunn til at jeg tar kontakt er fordi jeg er så langt nede og jeg vet det ligger noe bak som jeg ikke kan forstå.

Beklager, men jeg klarer ikke forklare helt hva jeg mener.

Heisann :-)

Vil bare si at jeg synes det er bra du tar kontakt og at voldtekt i barneskolen også gir deg grunn til å være der.

Jeg synes det er kjempebra at du gjør noe med problemene du sliter med og tar kontakt jeg :-)

Jeg mener ikke at JEG ikke tror det går an å fortrenge, men at det er en pågående debatt innad i fagmiljøene omkring det du stiller spørsmål om. I så måte er det et veldig godt spørsmål.

Håper du finner ut av det og vil bare legge til at du helt sikkert kan dra på et støttesenter eller be om hjelp fra dem dersom du ønsker det.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg ikke forsto helt hva du mente? Om du ikke hadde hørt fra dem, eller om du ikke hadde fått svar på om man kan fortrenge seksuelle misbruk.

Ellers er det også noe som kalles infantil amnesi som handler om at man ikke "husker" ting som er skjedd før fyllte 3 år fordi man ikke har ord å sette på det som voksen. Dette kan jo også være en grunn til at man ikke husker akkurat hva som skjedde, men husker lyder, lukter osv.

Men: jeg synes det er flott at du har tatt kontakt med smi :-)

Der vil du kunne få god hjelp og støtte. Det er ihvertfall min erfaring.

Incestdefinisjonen smi bruker handler om overgrep utført av en tillitsperson (eller noe sånn, jeg husker ikke helt)

Ønsker deg lykke til.

Det er tøfft av deg å kontakte smi og å skrive her.

Jeg brukte 2 år på å tenke på å kontakte dem jeg....

[sterksvak]

Heisann :-)

Vil bare si at jeg synes det er bra du tar kontakt og at voldtekt i barneskolen også gir deg grunn til å være der.

Jeg synes det er kjempebra at du gjør noe med problemene du sliter med og tar kontakt jeg :-)

Jeg mener ikke at JEG ikke tror det går an å fortrenge, men at det er en pågående debatt innad i fagmiljøene omkring det du stiller spørsmål om. I så måte er det et veldig godt spørsmål.

Håper du finner ut av det og vil bare legge til at du helt sikkert kan dra på et støttesenter eller be om hjelp fra dem dersom du ønsker det.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg ikke forsto helt hva du mente? Om du ikke hadde hørt fra dem, eller om du ikke hadde fått svar på om man kan fortrenge seksuelle misbruk.

Ellers er det også noe som kalles infantil amnesi som handler om at man ikke "husker" ting som er skjedd før fyllte 3 år fordi man ikke har ord å sette på det som voksen. Dette kan jo også være en grunn til at man ikke husker akkurat hva som skjedde, men husker lyder, lukter osv.

Men: jeg synes det er flott at du har tatt kontakt med smi :-)

Der vil du kunne få god hjelp og støtte. Det er ihvertfall min erfaring.

Incestdefinisjonen smi bruker handler om overgrep utført av en tillitsperson (eller noe sånn, jeg husker ikke helt)

Ønsker deg lykke til.

Det er tøfft av deg å kontakte smi og å skrive her.

Jeg brukte 2 år på å tenke på å kontakte dem jeg....

Nå har jeg lest førsteinnlegget ditt om igjen

Ville bare si at berøring osv også er overgrep... for du sa noe om voldtekt og at det dermed ikke kunne skjedd incest. Det kunne det likevel.

Ønsker deg alt godt.

[lille, store, redde meg]

Heisann :-)

Vil bare si at jeg synes det er bra du tar kontakt og at voldtekt i barneskolen også gir deg grunn til å være der.

Jeg synes det er kjempebra at du gjør noe med problemene du sliter med og tar kontakt jeg :-)

Jeg mener ikke at JEG ikke tror det går an å fortrenge, men at det er en pågående debatt innad i fagmiljøene omkring det du stiller spørsmål om. I så måte er det et veldig godt spørsmål.

Håper du finner ut av det og vil bare legge til at du helt sikkert kan dra på et støttesenter eller be om hjelp fra dem dersom du ønsker det.

Grunnen til at jeg spurte var at jeg ikke forsto helt hva du mente? Om du ikke hadde hørt fra dem, eller om du ikke hadde fått svar på om man kan fortrenge seksuelle misbruk.

Ellers er det også noe som kalles infantil amnesi som handler om at man ikke "husker" ting som er skjedd før fyllte 3 år fordi man ikke har ord å sette på det som voksen. Dette kan jo også være en grunn til at man ikke husker akkurat hva som skjedde, men husker lyder, lukter osv.

Men: jeg synes det er flott at du har tatt kontakt med smi :-)

Der vil du kunne få god hjelp og støtte. Det er ihvertfall min erfaring.

Incestdefinisjonen smi bruker handler om overgrep utført av en tillitsperson (eller noe sånn, jeg husker ikke helt)

Ønsker deg lykke til.

Det er tøfft av deg å kontakte smi og å skrive her.

Jeg brukte 2 år på å tenke på å kontakte dem jeg....

Ja, det er tøfft. Jeg har brukt seks år av livet mitt på 22 år å lure på hva som egentlig skjedde.

Det er snakk om en i familien.

Samboeren min har i tre år registrert følelser jeg har hatt for en bestemt person i familien min.

Jeg blir anspent og verker i hele kroppen etter å ha tilbringet en dag i selskap med denne personen. Jeg blir kvalmen og "syk".

Videre blir jeg depprimert og sint etter å ha snakket med denne personen.

En gang sprang jeg ned på badet, låste meg inne og gråt midt under middagen.

Det begynnte med at han komenterte noe jeg sa.

Det han sa var egentlig helt uskyldig.

Men det oppstod en uventet reaksjon hos meg både psykisk og fysisk.

Etterpå lå jeg i sengen i fire dager og følte meg syk.

Jeg klarer ikke lukke øynene i dysjen.

Gjør jeg det føler jeg noen puster meg i nakken.

Jeg kan beskrive badekaret til denne personen i detaljer enda jeg ikke kan huske jeg har vært der.

Og alle i familien nekter på at jeg noen gang har badetr i det.

Jeg husker også andre ting som gjør meg kvalm.

Da jeg ble voldtatt ganske tidlig fikk jeg høre "du er da faen ikke jomfru. Trang men ikke jomfru."

Samboeren min har tatt opp misbruk med andre i familien min.

De sier bare at hvis han vil anmelde det får han bare gjøre det.

Men at de ikke orker.

Det var ikke snakk om noen anmeldelse.

Det er masse anett også.

Jeg vet det ikke er noe fasittsvar på spørsmålet mitt.

Men jeg har ødelagt hele livet mitt med selvskading, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, hat til egen kropp, ekstrem dysjing og angst for at andre skal se kroppen min.

Hadde en veldig spesiell adferd som ble tatt opp i et team for seksuelle overgrep når jeg var ni år gammel.

Men hvis det ikke har noe med incest å gjøre må jeg jo være skikkelig gal!

Skulle ønske jeg husket!

Jeg blir ikke tatt på alvor hvis ikke.

Det tror jeg neppe.

Tror jeg dropper det med incestsenteret osv.

Orker ikke mer.

Jeg er sikkert bare gal.

Beklager at jeg skrev har i det hele tatt.

[sterksvak]

Ja, det er tøfft. Jeg har brukt seks år av livet mitt på 22 år å lure på hva som egentlig skjedde.

Det er snakk om en i familien.

Samboeren min har i tre år registrert følelser jeg har hatt for en bestemt person i familien min.

Jeg blir anspent og verker i hele kroppen etter å ha tilbringet en dag i selskap med denne personen. Jeg blir kvalmen og "syk".

Videre blir jeg depprimert og sint etter å ha snakket med denne personen.

En gang sprang jeg ned på badet, låste meg inne og gråt midt under middagen.

Det begynnte med at han komenterte noe jeg sa.

Det han sa var egentlig helt uskyldig.

Men det oppstod en uventet reaksjon hos meg både psykisk og fysisk.

Etterpå lå jeg i sengen i fire dager og følte meg syk.

Jeg klarer ikke lukke øynene i dysjen.

Gjør jeg det føler jeg noen puster meg i nakken.

Jeg kan beskrive badekaret til denne personen i detaljer enda jeg ikke kan huske jeg har vært der.

Og alle i familien nekter på at jeg noen gang har badetr i det.

Jeg husker også andre ting som gjør meg kvalm.

Da jeg ble voldtatt ganske tidlig fikk jeg høre "du er da faen ikke jomfru. Trang men ikke jomfru."

Samboeren min har tatt opp misbruk med andre i familien min.

De sier bare at hvis han vil anmelde det får han bare gjøre det.

Men at de ikke orker.

Det var ikke snakk om noen anmeldelse.

Det er masse anett også.

Jeg vet det ikke er noe fasittsvar på spørsmålet mitt.

Men jeg har ødelagt hele livet mitt med selvskading, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, hat til egen kropp, ekstrem dysjing og angst for at andre skal se kroppen min.

Hadde en veldig spesiell adferd som ble tatt opp i et team for seksuelle overgrep når jeg var ni år gammel.

Men hvis det ikke har noe med incest å gjøre må jeg jo være skikkelig gal!

Skulle ønske jeg husket!

Jeg blir ikke tatt på alvor hvis ikke.

Det tror jeg neppe.

Tror jeg dropper det med incestsenteret osv.

Orker ikke mer.

Jeg er sikkert bare gal.

Beklager at jeg skrev har i det hele tatt.

Du er ikke gal. Hva er gal forresten?

Uansett: du blir tatt på alvor der. Du er helt sikkert velkommen der. De har sommerferie og da tar det tid å få svar.

Hvis du ikke er klar for å dra dit. Kan du jo vente også.

Lykke til med å finne ut av ting. Håper det blir bedre etterhvert.