Når man savner en....

[Gjest jokke_r]

Aldri har savnet etter det motsattekjønn vært større hos meg enn det den er nå. Jeg vil så gjerne ha en som jeg kan kalle for "min", en jeg ka le sammen med, finne på ting sammen med, trives sammen med og like meg med.

Men det skal aldri bli min tur. Selv om jeg er gutt og 24 år gammel. Kanskje like greit siden jeg er blottet for selvtillit og lavt selvbilde. Den som ville blitt sammen med meg hadde ikke likt seg og tenkt at jeg er en taper.

Utrolig hva man kan tenke om seg selv.

Og det nytter ikke å si at den rette kommer sikkert en gang. Ingenting som jeg er nå skulle tilsi at det blir bedre. Hvorfor skulle noen være sammen med meg? En stygg og dum fyr vil vel ingen ha. En som er en tulling og har vært skolens vits er ikke noe å samle på.

Livet suger og iblant tenker man hvorfor man ble til? Hvorfor kom man til denne verden? Hvorfor fikk man livet? Hvorfor?

Å......

[Gjest Mariaaah]

Du spør hvorfor? Nettopp fordi du tenker alt dette føle om deg selv. DERFOR!!

[Gjest Lykke til videre i livet!]

Du sier:"Hvorfor skulle noen være sammen med meg? En stygg og dum fyr vil vel ingen ha. En som er en tulling og har vært skolens vits er ikke noe å samle på."

Jeg var en sånn en,bare at jeg er kvinne da.Er i dag gift og har 3 nydelige barn.

Så det finnes håp for alle:o)