kan jeg ha en spiseforstyrrelse?

[Gjest har angst for mat]

jeg har et litt uvanlig problem. Har lenge slitt med en sjelden tarmsykdom/skade som først ble oppdaget i fjor. På grunn av alle smertene så begynte jeg å eksperimentere med ulike dietter, blant annet dietter uten melk og mel og proteinfri diett og alle typer mat som ga meg ubehag. I alle dise årene så har det bare vært tanken på å finne ut hva som gjorde meg dårlig som har stått i hodet på meg.

Så ble det funnet ut at jeg hadde en skade i tarmen og det ble rettet opp med to operasjoner. Men selv om jeg har begynt å inkludere vanlig mat igjen så sliter jeg fortsatt enormt med forholdet til mat.Det dreier seg ikke om kropp. Heller om det er bra for meg å spise den og den maten. Jeg får helt angst om jeg er borte og jeg vet at det er mat der som jeg ikke har forsøkt å spise før. Det går enormt mye tankevirksomhet i det å spekulere på om hva som er allergi og hva som skyldes at magen ikke er vant til å ta opp normale mengder mat. Så får jeg tanker om at maten kan gjøre meg psykisk syk og at det kanskje ikke er lurt av meg å spise mat som inneholder hvetemel, at kanskje er derfor jeg er deprimert.

er dette en spiseforstyrrelse? Hva skal jeg gjøre. Jeg har null oppfølging fra instansene. Men jeg orker ikke å leve i dette mathelvete lenger

[Gjest Bulemisk jente]

Dette ville jeg ikke kalle en spiseforstyrrelse. en spiseforstyrrelse etter min mening er når bruker mat fordi man har angst for å bli for tykk eller har andre problemer med utsenede. Jeg ville kalle det et matproblem og ikke en spiseforstyrrelse

[frosken]

Kanskje du kan ha nytte av noen samtaler med en ernæringsfysiolog? Du kan evt. be fastlegen din om en henvisning.

Når man sliter psykisk, så trenger man ofte knagger å henge smerten på. Dersom man da har et konkret problem, så kan dette noen ganger fortone seg større enn hva det "egentlig" er, fordi det blir noe konkret å forholde seg til.

Når det gjelder problemet ditt i forhold til mat, så tipper jeg at en ernæringsfysiolog i første omgang vil råde deg til å forsøke å spise det du har lyst til og å unngå det du føler aversjon mot.

[Gjest har angst for mat]

Kanskje du kan ha nytte av noen samtaler med en ernæringsfysiolog? Du kan evt. be fastlegen din om en henvisning.

Når man sliter psykisk, så trenger man ofte knagger å henge smerten på. Dersom man da har et konkret problem, så kan dette noen ganger fortone seg større enn hva det "egentlig" er, fordi det blir noe konkret å forholde seg til.

Når det gjelder problemet ditt i forhold til mat, så tipper jeg at en ernæringsfysiolog i første omgang vil råde deg til å forsøke å spise det du har lyst til og å unngå det du føler aversjon mot.

takk for svar

har allerede en koselig ernæringsfysiolog. Hun kan hjelpe meg med det ernæringsmessige men hun er jo altså ikke ernæringspsykolog heller.Denne angsten er mer psykologisk en hun kan håndtere. iblant tror jeg det kan være lurt å finne knagger å henge ting på blant annet for å få lettere tilgang til hjelpeapparatet. Og for å vite hva slags behandling som best kan hjelpe.

[frosken]

takk for svar

har allerede en koselig ernæringsfysiolog. Hun kan hjelpe meg med det ernæringsmessige men hun er jo altså ikke ernæringspsykolog heller.Denne angsten er mer psykologisk en hun kan håndtere. iblant tror jeg det kan være lurt å finne knagger å henge ting på blant annet for å få lettere tilgang til hjelpeapparatet. Og for å vite hva slags behandling som best kan hjelpe.

Hvis man finner knagger som er adekvate i forhold til de mer grunnleggende problemstillingene man sliter med, så er jo det veldig bra. Hvis knaggene derimot er litt på siden av det som er det egentlige problem, så kan løsningene bli dårlige på lengre sikt - fordi de nettopp ikke løser det som er hovedproblemet. Ble kanskje litt rotete skrevet dette, men håper du forstår det jeg mener :-)

Bra at du har en ernæringsfysiolog allerede. Selv om hun ikke driver psykoterapi, så har du i det minste en å sjekke ut fakta i forhold til det du tenker om mat med. Resten er vel et tema for den "vanlige" terapien (når det fungerer), sammen med andre ting som du sliter med.

[Gjest har angst for mat]

Dette ville jeg ikke kalle en spiseforstyrrelse. en spiseforstyrrelse etter min mening er når bruker mat fordi man har angst for å bli for tykk eller har andre problemer med utsenede. Jeg ville kalle det et matproblem og ikke en spiseforstyrrelse

så det betyr altså at de som tvangsspiser pga følelsesmessige problemer uten at de kvitter seg med maten igjen altså ikke inngår i begrepet spiseforstyrrelser?

[Gjest også rammet av SF]

hei.

det er godt mulig at du har utviklet en spiseforstyrrelse på grunnlag av det du har opplevd. De fleste forbinner spiseforstyrrelser med kroppsfokusering men vi som lider av det vet at det er mye mer enn det.

mulig du har en a-typisk spiseforstyrrelse. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser

hilsen Tina K

[Åsemor]

Så lenge du ikke har et normalt forhold til mat har du en eller annen type spiseforstyrrelse vil jeg si.

Kanskje du bør snakke med legen din om dette, han kan sende deg videre til psykolog om han tror det er det rette.

[Gjest nyere type sf]

så det betyr altså at de som tvangsspiser pga følelsesmessige problemer uten at de kvitter seg med maten igjen altså ikke inngår i begrepet spiseforstyrrelser?

Joda, dette er en spiseforstyrrelse som inngår blant de tre vanlige. Kalles BED (binge eating disorder)..eller overspising på godt norsk.