hvorfor føler jeg at alle som har høyere utdanning enn meg er bedre enn meg?

[Gjest føler meg mindreverdig]

Det er litt merkelig dette her. var på jobb i dag sammen med en ny kollega. vi kom litt i prat om hva vi drev på meg. hun fortalte meg at hun var legestudent og neste år skulle hun ut i turnus. Hun var to år yngre enn meg og jeg syntes hele situasjonen var merkelig. Men i hodet mitt satt jeg og fant på mange forskjellige grunner til at jeg ikke studerte medisin. Hvorfor jeg ikke gjorde det så bra på videregående osv. Det var akkurat som om jeg trengte en unnskyldning for at jeg ikke studerte det samme. Må innrømme at jeg selv en gang tenkte på å studere medisin men droppet det. vet ikke om jeg hadde kommet inn heller.

Men dette mindreverdighetskomplekset. Det er merkelig. Selv om jeg er fornøyd med den utdannelsen jeg har nå så føler jeg nesten at jeg må unnskyldninger for at jeg ikke har tatt en enda høyere utdanning. At jo høyere utdanning jo bedre vil jeg ha det. Vet at dette ikke henger på greip. Og jeg vet ikke om jeg hadde blitt så veldig mye lykkeligere av å studere medisin eller bli lege heller. Men hvorfor kan jeg ikke være fornøyd med meg selv. Jeg jobber med barn . Jeg liker studiet. Men i mine egne øyne er jeg ikke bra nok. Hva skal jeg gjøre for å fjerne mindreverdskomplekset?

[Gjest gps2]

hvorfor?

Noen forslag til grunn

føler deg truet ved at andre har høyere kunnskapsnivå enn deg

misunnelse

angrer på ditt valg den gang om å slå medisinplanene vekk

dårlig selvtillit

usikkerhet

tendens til grubleri

For å kunne gi råd om hvordan du skal bli kvitt dette, må du først begynne å finne årsaken til hvorfor du føler og tenker som du gjør. Det kan du best finne ut av selv.

[Gjest tjohooo]

Prøv å få inn i hodet at prestasjoner (inkl utdannelse) ikke har noe med verdi å gjøre

[Gjest Timari]

må si jeg føler noe av det samme. Stadig vekk får jeg følelsen av at jeg aldri er bra nok. at det er først når jeg får en doktorgrad at jeg er verdt noe i andres øyne. Kanskje du i likhet med meg aldri har opplevd å få annerkjennelse for den du er men for hva du gjør?. Tenk heller at det bare er du som er deg. Et menneske som har høyere utdanning er ikke nødvendigvis noe bedre menneske enn deg. Møtte et fantastisk menneske når jeg var på rehabiliteringssenter i fjor. Hun var "bare" hjelpepleier men hun var menneskekjenner til tusen og hadde en selvinnsikt som jeg tror er få leger forunt. Hun hadde ingen komplisert medisinsk utdannelse men hun var et menneske som ga meg mye. Du har mye å bidra med du også selv om du ikke er legestudent. jeg tenker at vi utfyller hverandre på mange områder i livet. Men bare en utdannelse kan lære deg å sette pris på den du er. Det er livets skole. Altså den personlige erfaringen som du får etterhvert

mvh

[PieLill]

Mye handler vel om å føle seg liten.... Det kan også ha med skuffelse og unådde mål å gjøre. Eller missunnelse...

Hvem setter du selv høyest, en legespesialist, en sivilingeniør, en rengjøringsassisten eller en barnehageassistent? Hvem får du umiddelbart mest respekt for om du møtte dem alle for første gang, samtidig, og ikke visste noe annet om dem enn yrke / utdanning? Hvem ville du ha mest lyst til å bli mere kjent med og hvorfor?

Hvis du rangerer disse menneskene etter utdanning er et av dine problemer at du selv kanskje ikke synes alle mennesker er like verdifulle når det kommer til stykke. (Tror de fleste av oss har tendensen.) Da er et av dine problem at du dømmes av den dommen du feller over andre.

Er din hovedbekymring hva de tenker om deg? Prøv i såfall å jemføre dette med hva du normalt tenker. Ser du ned på alle som har lavere utdanning enn deg? (Det er det vel få som gjør.) Har du saklig belegg for å anta at de tenker som du tror de tenker?

Bedømmer du deg selv helt annerledes enn du bedømmer andre? Gjelder det andre krav for deg enn for hele resten av verden? I så fall har du et stykke arbeid å gjøre med å harmonisere kravene du stiller til deg selv med kravene du stiller til andre.

Hvor kommer trangen til å sammenligne fra?

Over tid, hvilke mennesker verdsetter du høyest. De som har høy utdanning og stilling, eller de som løser sine oppgaver godt, hva det måtte gå ut på. Husker du først og fremst folk for deres dyktighet eller for de følelsene de gav deg?

Du jobber med barn...

De viktigste fagfolkene i mitt liv for tiden er de som jobber på mine barns skoler og barnehager. Ingen fagfolk kan gjøre meg mer fortvilet enn disse om de ikke gjør jobben sin godt. Og ingen gjør meg gladere og vinner større respekt som yrkesutøvere enn de som har med mine barn og gjøre, når de gjør en god jobb. Og det gjør de. Jeg kunne skrive langt om alle de små og store tingene jeg verdsetter.

mvh

[Gjest Triangle]

Hei

Jeg forstår hva du mener, og jeg tror ikke du er den eneste som har det sånn. Jeg selv er i gang med en doktorgrad. Når jeg møter nye mennesker og forteller dem hva jeg holder på med, opplever jeg iblant at folk "unnskylder" at de selv ikke har noe særlig utdannelse. Jeg får inntrykk av at de tror jeg ser ned på dem, selv om jeg i virkeligheten ikke gjør det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på slikt.

Selv føler jeg også at jeg burde ha gjort mer, lest mer, reist mer osv, og at jeg har kastet bort mye tid på dill og dall. Slik føler vi nok alle iblant.

Dessuten blir man ikke nødvendigvis lykkeligere av å ta høyere utdannelse. Og jeg tror ikke heller folk med høy utdannelse ser ned på folk uten utdannelse.

[Gjest føler meg mindreverdig]

Hei

Jeg forstår hva du mener, og jeg tror ikke du er den eneste som har det sånn. Jeg selv er i gang med en doktorgrad. Når jeg møter nye mennesker og forteller dem hva jeg holder på med, opplever jeg iblant at folk "unnskylder" at de selv ikke har noe særlig utdannelse. Jeg får inntrykk av at de tror jeg ser ned på dem, selv om jeg i virkeligheten ikke gjør det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på slikt.

Selv føler jeg også at jeg burde ha gjort mer, lest mer, reist mer osv, og at jeg har kastet bort mye tid på dill og dall. Slik føler vi nok alle iblant.

Dessuten blir man ikke nødvendigvis lykkeligere av å ta høyere utdannelse. Og jeg tror ikke heller folk med høy utdannelse ser ned på folk uten utdannelse.

takk for svaret ditt Godt at andre også har erfaringer med det. Jeg vet jo med meg selv at jeg ikke trenger å unnskylde meg, men allikevel kommer alle tankene om hvorfor jeg ikke har gjort ditt og datt opp i hodet mitt. Hun som jeg jobbet sammen med var jo ikke skrytete eller gjorde noe særlig ut av det at hun var legestudent men allikevel kom tankene. det er nok riktig som en her påpekte at jeg aldri har fått bekreftelse på hvem jeg er som person, bare på hva jeg gjør. Skulle ønske at jeg klarte å være lykkelig med det jeg valgte selv, og ikke hele tiden høre faren og moren min sin stemme i bakhodet som spør "og så da? hva skal du gjøre etter det?" Håper jeg etterhvert klarer å følge min indre stemme og er fornøyd med det jeg gjør uten å tenke at en høyere utdanning ville gjort susen.