sølibatisk tilværelse

[Gjest ungjente i sølibat]

hei. Har levd i en slik tilværelse i et par år nå. Er i slutten av 20 årene. Dette er vel ikke særlig normalt? Har partner. Han sier det ikke er noe stort problem. Vi har mye nærhet i dagliglivet, men altså ikke sex. Noen som kan komme med noen innspill. Trenger det sårt, da dette plager meg.

[darma]

Kanskje se på forum for seksualitet...??

[Gjest ungjente i sølibat]

HEI DARMA! takk for svar. siden jeg har en bakgrunn som gjør at jeg hører "hjemme" her på forumet, plasserte jeg innlegget også her. Da min problematikk (overgrep) er koblet til problemer med seksuualitet nå. Håper noen fremdeles har noen innspill/tips å komme med. Burde selvsagt opplyst om hvorfor jeg plasserte innlegget her, ser jeg nå.Håper på forståelse.

[Gjest ungjente i sølibat]

Kanskje se på forum for seksualitet...??

HEI DARMA! takk for svar. siden jeg har en bakgrunn som gjør at jeg hører "hjemme" her på forumet, plasserte jeg innlegget også her. Da min problematikk (overgrep) er koblet til problemer med seksuualitet nå. Håper noen fremdeles har noen innspill/tips å komme med. Burde selvsagt opplyst om hvorfor jeg plasserte innlegget her, ser jeg nå.Håper på forståelse.

ungjente i sølibat

[Niobe]

Uansett bakgrunn, så tror jeg du vil få bedre svar på forum for seksualtitet...

Men, når det er sagt, så tror jeg ikke det vil hjelpe problemet ditt med et innlegg her... Det eneste som jeg kan se vil hjelpe, er å snakke med kjæresten/samboeren (husker ikke hva det var) din om det!

Ingen innspill her kan gi deg den innsikten du søker, det er noe dere må finne utav, dere imellom.

Om det er normalt å leve i en sølibatisk tilværelse? Tja, jeg tror ikke det er SÅ unormalt som f eks media og Hollywood vil ha det til. Det viktige er jo uansett ikke tilstanden i seg selv, men årsaken til det.

Om det er ubearbeidede overgrep som er årsaken, ja da har du jo løsningen... Ting må jobbes med.

Prat med kjæresten/samboeren/ektefellen din du. Alt blir så mye lettere, når man bare kan prate om ting!

[darma]

HEI DARMA! takk for svar. siden jeg har en bakgrunn som gjør at jeg hører "hjemme" her på forumet, plasserte jeg innlegget også her. Da min problematikk (overgrep) er koblet til problemer med seksuualitet nå. Håper noen fremdeles har noen innspill/tips å komme med. Burde selvsagt opplyst om hvorfor jeg plasserte innlegget her, ser jeg nå.Håper på forståelse.

ungjente i sølibat

Skjønner bedre da...

Men hva med å snakke med en sexolog eller familieteraput? Kanskje du burde få noen å snakke med, for å bearbeide det du har opplevd?

Det er forøvrig ikke unormalt å ha manglende sexlyst etter å ha blitt utsatt for overgrep! Det er kroppens måte å forsvare seg...

Kan ikke så mye om dette tema jeg, men eneste er å ikke presse seg til å ha sex, la heller lysten komme når den kommer...det er DU som skal sette grensene for når og hvordan sex skal foregå. La heller selve sex'en være og hold deg til nærhet og kos, og heller gå videre de gangen du blir skikkelig tent. På den måten å "lære kropppen" at sex er godt, naturlig og ikke trenger å være forbundet med skam og skyldsfølelse.

Forøvrig har du utelukket fysiske tilstander..? Også håper jeg du har fortalt din kjæreste hva du har opplevd..

klem

[Gjest ungjente i sølibat]

Skjønner bedre da...

Men hva med å snakke med en sexolog eller familieteraput? Kanskje du burde få noen å snakke med, for å bearbeide det du har opplevd?

Det er forøvrig ikke unormalt å ha manglende sexlyst etter å ha blitt utsatt for overgrep! Det er kroppens måte å forsvare seg...

Kan ikke så mye om dette tema jeg, men eneste er å ikke presse seg til å ha sex, la heller lysten komme når den kommer...det er DU som skal sette grensene for når og hvordan sex skal foregå. La heller selve sex'en være og hold deg til nærhet og kos, og heller gå videre de gangen du blir skikkelig tent. På den måten å "lære kropppen" at sex er godt, naturlig og ikke trenger å være forbundet med skam og skyldsfølelse.

Forøvrig har du utelukket fysiske tilstander..? Også håper jeg du har fortalt din kjæreste hva du har opplevd..

klem

darma, tusen takk for svar og tips. Det varmet! Ja, det er viktig å ikke presse seg og føle seg mer klar. Heldigvis er min kjære en god støtte og veldig omtennksom og forståelsesfull. (han vet om overgrepene) Dette med å kontakte en sexolog kan være løsningen. Håper jeg kan opppleve slik god nærhet en gang, og ikke få vekket de ekle minnene fra gammelt av. Tror ikke det har noe med fysiske tilstander å gjøre. har ikke sjekket det, men det er nok mer mentalt betinget til tidligere traumer.

[Gjest ungjente i sølibat]

Uansett bakgrunn, så tror jeg du vil få bedre svar på forum for seksualtitet...

Men, når det er sagt, så tror jeg ikke det vil hjelpe problemet ditt med et innlegg her... Det eneste som jeg kan se vil hjelpe, er å snakke med kjæresten/samboeren (husker ikke hva det var) din om det!

Ingen innspill her kan gi deg den innsikten du søker, det er noe dere må finne utav, dere imellom.

Om det er normalt å leve i en sølibatisk tilværelse? Tja, jeg tror ikke det er SÅ unormalt som f eks media og Hollywood vil ha det til. Det viktige er jo uansett ikke tilstanden i seg selv, men årsaken til det.

Om det er ubearbeidede overgrep som er årsaken, ja da har du jo løsningen... Ting må jobbes med.

Prat med kjæresten/samboeren/ektefellen din du. Alt blir så mye lettere, når man bare kan prate om ting!

Til niobe.

Mulig jeg misforstår deg. Men slik jeg leste, mente du at jeg var malplassert her inne og at jeg ikke ville få noen av svarene jeg søkte her. Hvorfor er ikke denne problematikken velkommen her inne? Hvorfor tror du ikke at noen andre kan slite med det samme? Hvorfor skal seksuelle problemer etter overgrep ties i hjel her inne, mens de som har sex i hytt og pine etter voldtekt frå skrive her? Eller de som risper seg med kniver eller lider selvtillitsmessig? Det er jo alle tale om ettervirkninger! Så hva er det som er så galt for meg da å kunne føle min rett til å skrive her?

Du skriver at ingen innspill her vil gi meg svar. Faktisk følte jeg svaret fra darma ga meg noe, så hvilke innspill som gir en noe er opp til en selv å vurdere, synes jeg. Du sier at dette er noe kun min mann og jeg kan løse sammen, alene. Jeg tror ikke man skal slite med alt alene bestandiog. noen ganger lønner det seg å åpne opp og slippe andre inn, sånn at man kan få åpnet horisonten litt og komme seg videre,. Noen ganger er det ikke så mye som skal til, noen ganger er det nok at noen bryr seg. Ikke at man blir stemplet som uvelkommen. Du sier jeg bør snakke med min kjære. Har gjort det, gjør det mange ganger. Vi har snakket mye om disse tingene også, men står i stampe. I kvikksand trenger man gjerne en hånd for å kunne komme seg opp. For å prate, prate, prate bare vi to, ja det har vi gjort, og kommer til å fortsette med, men det er altså ikke nok.

[Gjest Kineliten]

Kjære ungjente!

Kanskje du og kjæresten din finner noen innspill på siden min http://home.no.net/feline

Der er både en side om seksualitet etter overgrep (med lenker og et par bokanbefalinger) og en side rettet mot partnere (med enda mer lenker).

Lykke til!

Beste hilsen