Sommer og depresjon

[Gjest uten signatur]

Jeg merker hvert år at depresjonen kommer lettere sigende tilbake når det er sommer.

Er dette vanlig?

Tror det har noe med at jeg trenger de faste rammene hverdagen gir. Om sommeren er det pause i aktiviteter en ellers i året 'trøster' seg med.

Bare noen tanker! Og sommeren som skal være så bra...

[nellika]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg misliker sommeren mer enn noen annen årstid.

Jeg misliker den varme, klamme sommerluften, og den blendende, stekende solen. Jeg misliker alt lyset og all gleden som finnes i verdenen utenfor, men som jeg er nektet å få oppleve og bidra til.

Om sommeren er ungdom på min egen alder ute med vennene sine og "lever livet". Men det gjør ikke jeg. Jeg låser dørene, trekker for gardinene og sover bort mesteparten av dagen. Hvis telefonen ringer, skrur jeg den bare av. Vil ikke snakke med noen. Først når solen er gått ned og det er mørkt og kjølig ute, tør jeg liste meg ut og smake på luften utenfor.

Beste ønsker,

[Gjest projeksjon]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg misliker sommeren mer enn noen annen årstid.

Jeg misliker den varme, klamme sommerluften, og den blendende, stekende solen. Jeg misliker alt lyset og all gleden som finnes i verdenen utenfor, men som jeg er nektet å få oppleve og bidra til.

Om sommeren er ungdom på min egen alder ute med vennene sine og "lever livet". Men det gjør ikke jeg. Jeg låser dørene, trekker for gardinene og sover bort mesteparten av dagen. Hvis telefonen ringer, skrur jeg den bare av. Vil ikke snakke med noen. Først når solen er gått ned og det er mørkt og kjølig ute, tør jeg liste meg ut og smake på luften utenfor.

Beste ønsker,

"Jeg misliker alt lyset og all gleden som finnes i verdenen utenfor, men som jeg er nektet å få oppleve og bidra til."

Det er ingen som nekter deg å oppleve dette. Det er du selv som nekter deg det.

[nellika]

"Jeg misliker alt lyset og all gleden som finnes i verdenen utenfor, men som jeg er nektet å få oppleve og bidra til."

Det er ingen som nekter deg å oppleve dette. Det er du selv som nekter deg det.

Hei projeksjon. Jeg vet at jeg ikke er berettiget til å legge skylden på noen andre, men synes samtidig ikke at det er riktig å si at "jeg nekter meg selv det".

Tenk deg at du tar en spiseskje tran. Da er det du selv som smaker tranen, og du KAN IKKE, uansett hvor mye du anstrenger deg selv eller andre forsøker å overbevise deg, få det til å smake fløte. Nekter du deg selv da fløtesmaken?

Jeg skulle ønske at jeg opplevde verden anderledes...