Angst

[Angst18]

Jeg sliter med angst. Den kom plutselig og uten forvarsel og i forbindelse med min kjæreste. Redselen kom plutselig og startet med at kanskje jeg en eller annen gang ville komme til å såre ham, ved ¨å gjøre det slutt e.l. På den tiden var det ikke noe som skulle tilsi at jeg ikke elska ham. Det er det heller ikke nå, men angsten bare øker. Jeg er livredd for å såre ham, for at følelsene mine skal gå over og selvfølgelig for at ting ikke skal bli som det var. han er en fantastisk gutt, støtter opp om meg og har ikke forlatt med noen gang i løpet av disse månedene. Jeg gå hele tiden å kjenner etter om jeg er glad i ham, om jeg savner ham og ser for meg hendelser, som at han kommer o.l. og kjenner etter om jeg blir glad. Det gjør man jo de første gangene, men ikke når man tenker de samme tankene hundre ganger på en dag! Det som nå plager med er at angsten, de vonde følelsene har blitt så sterke at de overskygger de gode. Det fører til at jeg får dårlig samvittighet overfor han. Når jeg har gode perioder er det ikke tvil i mitt hjertet, jeg elsker den gutten her, men når det er vondt er det så veldig vondt! Er det bare jeg som har det slik? Jeg har fått tabletter og går hos psykolog, men jeg er livredd for at jeg ikke skal bli bra, for at vi ikke skal få det slik vi hadde det!