Hjertekrampe-redd (beklager svært langt innlegg)

[citrona]

Hei. Er en 34 år gammel jente, har de to siste årene slitt med enormt mye stress relatert til usikker jobbsituasjon (er jurist, jobber i vikariat som utgår snart, etaten jeg jobber i kutter nedbemanningen med flere titall og også jeg ryker ut. Har til nå jobbet, i en kont. stressituasjon, fra mnd til mnd uten å vite om jeg har jobb i fremtiden) Har, i håp om å likevel få bli, (ser nå at det kun er et budsjettspm.,jobbet tre ganger så mye for å "synes". Kjørte meg hardt og overså alle stressymptomer, helt utkjørt før jul, men tok ingen signaler fordi jeg trodde vel jeg var udødelig, pluss at jeg ikke hadde tid. En ettermiddag i januar fikk jeg for første gang en slags krampe da jeg la meg ned på sofaen etter middagen. Kjente noen form for strålinger oppover til halsen, rev av meg genseren og fikk panikk. Det kan best beskrives som en klo som festet seg til venstre siden av brystet. selv når jeg la meg ned i kjærestens fang så kom krampene og "kloen" igjen. Varte vel en fem min. tid. Ble redd, men var så stresset pga jobbsit. at jeg overså det hele. Støl i hjertet dagen etter. På jobb en ti dagers tid. Fikk så smerter hver gang jeg skulle ta på meg venstreskoen, gjøre ting med venstresiden(?)Jeg håpet det skulle gi seg etter noen dager. Den femte dagen måtte jeg avbryte et intervju jeg avholdt for å ringe til legen. Fikk time dagen etter (priv.lege, fryktet at fastlege for lang tid) Fortalkte om smertene men nektet å sykemelde meg pga at stresset over jobben. Fikk beskjed om at jeg selv kunne velge om jeg ville ha en flott CV eller dø..Tok delvis hintet, lovet å se ting an i helgen. Ble verre i samme helgen, kunne ikke løfte en kaffekopp. Jeg kunne knapt tenke på noe stressfrembringende/bagatelleruten at smerten kom tilbake. Som en fiskekrok som røkket til i hjertet? (beskrivelsene blir kanskje banale, og innlegget blir vel for langt, men har ingen erfaring med dette) Krampene/sviende smerte/sårhet/lugging i hjertet kunne komme med minutters mellomrom. Kontaktet så fastlege, som da var syk, så ung vikarlege overtok. Han sa at vi måtte at det alvorlig osv, ble 100% sykemeldt, tok blodprøver, men ingen patologiske funn. Sykemeldt, etter anbefaling fra legen, møtte opp hos ham hver 14 dag(?) for ny sykemelding osv. Han ga uttrykk for at "egenpleie" osv.var viktig og ga mange typiske råd tilknyttet utbrenthet. Fikk så rekvisisjon til psykomotorisk behandling hos fysio for å løsne opp i muskulatur osv. Vikarlegen sluttet så,(i april?)ba meg "følge opp" ift.fastlegen min. Fastlege tilbake igjen i 20 % stilling. Tror "beskjeden" fra vikarlege til fastlege var "stress/depresjon", så det på pc-skjermen til fastlegen. Tenkte ikke noe mer over den type formidling, men sa bare til fastlege at hadde -hatt- hjertevondt osv, men at det nå var begynt å gå over. Han noterte ned det jeg her har beskrevet i korte trekk, dvs. type smerter/hyppighet osv. Jeg spurte hva det kunne ha vært, i og med at "ingen pat. funn ifm blodprøvene", lurte på om jeg virkelig hadde hatt hjerteproblemer i ordets forstand eller hva. Han sa også at han ikke betvilte at "at det kunne være hjertet eller smerter relatert til hjerteregionen", og sa at det var bra at jeg hadde sykemeldt meg osv. Siden ingen oppfølging, delvis fordi han selv har vært syk, ikke tilstede, og fordi jeg selv følte at det eneste jeg kunne gjøre var å "ta det med ro osv" slik jeg hadde fått beskjed om.Jeg hadde jo tross alt sykemeldt meg og fått hvile og trodde vel selv at dette bare(?) var utbrenthet?

Friskmeldt i begynnelsen av mai, etter å ha jobbet 50% en stund. Så to ukers Kinaferie. Hadde da kjent lite til "kloen" som etterhvert var blitt til "puselugging". Så vondt ifm. innenriks flyreise i Kina. Så hjem igjen, kneopererert, kjente ikke noe til hjertet. Begynte så på 100% igjen, jobbet så råhardt fordi stresset tok meg igjen, trodde jeg hadde full kontroll. Sjefen forventer vel komp. for langtidssykemelding og jeg bekymret meg over konsekv. ift. attest osv. fordi hadde vært borte. Jobbet derfor på spreng, ant. uten god avkobling og har også nå hatt en del angst mens jobbet, pga. press fra sjefen/selvpålagt press pga sykemeldt, ond sirkel? (Har forresten ikke kunne nedstresse med trim det siste halvåret pga meniskskade, nettopp operert, akkurat sluttet med krykker)Hadde oppå det en voldsom opprørende krangel med min samboer for fire dager siden, noe som res. i vondt i hjertet igjen, pga sinne. Litt vondt i helgen, så veldig vondt natt til mandag. (lå i helspenn, fikk ikke sove før kl. 3 om natten. Var dum og drakk en del rødvin på lørd., mulig at spenningen var "fyllenerve"-reaksjon, veldig dumt av meg, er ellers veldig tilb.h. m alk. nettopp pga stress-sit. jeg er i nå.) Mandag ettermiddag, etter stresset dag på jobben, kom smertene tilbake igjen for fullt. ,Hjertekrampe, rykninger/fiskekrok(?), osv, samme smerter som i januar.

Denne gangen har jeg bestemt meg for å finne ut av hvor skoen trykker. Er veldig redd. Hvis det ikke er farlig, så er det hele greit, da får jeg bare jobbe med stressit. så godt det lar seg gjøre.. Hvis det er angina(??) eller noe annet feil, så må jeg vel få funnet ut av det.

Røyker ikke, trente en del for et halvt år siden og hadde vel da likevel et par kilo ekstra (er 1.61 høy, veide 64 kilo, veier 56 nå)

Dette ble rotete, og veldig langt, men er dypt fortvilet.

Håper på raskt svar.

(Stresset kan jeg selv ta hånd om, evt. vhja. med., hjertet har jeg ikke peiling på)

Til slutt, for å sammenfatte probl.stillingen; jeg spør her for å få avklart om all fare er utelukket i og med de neg. blodprøvene som ble tatt, eller om det bør foretas ytterligere undersøkelser.

Har skrevet såpass omstendelig fordi jeg for første gang er redd for at hjerteproblemer.

På forhånd takk for svar, håper på raskt svar?

Hilsen meg.

(Til slutt tilleggsinfo:

1.

Har tatt en halv Imovane hver natt i to år pga jobbsit. Bruker ikke noe antidepr. osv. enn¨å, men har selvf. vært lkangt nede i kjelleren etter dette og vurdert dte sterkt/vurd. det ennå.

2. Fikk en rekke hyperventanfall etter hjerteperioden, sikkert utløst angst etter å ha "holdt pusten" ifm. hjerteepisoden. har siden slitt med pusten, gått på kurs hos fysio, avsluttet nå, litt bedre nå, men opp og ned.)

[picachu1365380511]

Kjære Citrona!

For meg høres det ut som om du driver rovdrift på kroppen din!!!

Dette kan du ikke fortsette med,du må STRESSE ned.Både kortvarig og langvarig stress virker skadelig på kroppen, særlig på hjerte-karsystemet.Disse "klemmende" smertene du får synes jeg du bør lytte til.Kroppen sier ifra når NOK er NOK.Den roper sikkert etter ro og hvile.

Dette stresset og jaget som dagens samfunn skaper,er direkte farlig.Du må lytte til kroppen din, og ikke bare tenke som så at "dette har jeg ikke tid til,jeg har så mye jeg skulle ha gjort".Da blir alt bare MYE verre, og du vil til slutt MØTE VEGGEN.Dagens krav, både jobbmessig og privat,er ikke godt for helsa.Alt skal skje på kortest mulig tid og med best resultat.Vi er ikke supermennesker(selv om vi ofte liker å tro det selv).Vi mennesker har våre grenser, og når disse overskrides, sier kroppen ifra.Jeg synes derfor at du skal lytte til symptomene kroppen din gir deg, og roe ned.Det stresset du kontinuerlig befinner deg i er IKKE BRA.Lite som tyder på at det er positivt stress?!?

Jeg vet hvordan der er å komme inn i en "ond sirkel", men du må prøve å komme ut av den.Ikke bekymre deg over framtida,gi litt mer F***,ta ting som de kommer.Dette høres kanskje dumt ut, men tingene på jobben blir vel ikke bedre av å bekymre seg? Heller verre vil jeg tro....Nåvel,dette er nå min mening.Selv har jeg vært plaget med klem i brystet og masse ekstraslag,særlig under stressa situasjoner.Tror jeg har blitt bedre rustet til å takle stress etter at jeg har begynt å gi litt mer F***.

Og ikke for å skremme deg,men dette vet du sikkert, og mange trenger en slags "vekker" før de innser hva de driver med:før i tiden var det nesten ikke tilfeller med hjerteinfarkt o.l,nå er hjerte-karsykdommer det største problemet i helseverdenen.Dette har en sammeheng med dagens stress&jag,uten tvil.Mitt råd til deg er derfor:STRESS ned og lytt til kroppen.

Lykke til!

Hilsen profesjonsstudent

[citrona]

Kjære Citrona!

For meg høres det ut som om du driver rovdrift på kroppen din!!!

Dette kan du ikke fortsette med,du må STRESSE ned.Både kortvarig og langvarig stress virker skadelig på kroppen, særlig på hjerte-karsystemet.Disse "klemmende" smertene du får synes jeg du bør lytte til.Kroppen sier ifra når NOK er NOK.Den roper sikkert etter ro og hvile.

Dette stresset og jaget som dagens samfunn skaper,er direkte farlig.Du må lytte til kroppen din, og ikke bare tenke som så at "dette har jeg ikke tid til,jeg har så mye jeg skulle ha gjort".Da blir alt bare MYE verre, og du vil til slutt MØTE VEGGEN.Dagens krav, både jobbmessig og privat,er ikke godt for helsa.Alt skal skje på kortest mulig tid og med best resultat.Vi er ikke supermennesker(selv om vi ofte liker å tro det selv).Vi mennesker har våre grenser, og når disse overskrides, sier kroppen ifra.Jeg synes derfor at du skal lytte til symptomene kroppen din gir deg, og roe ned.Det stresset du kontinuerlig befinner deg i er IKKE BRA.Lite som tyder på at det er positivt stress?!?

Jeg vet hvordan der er å komme inn i en "ond sirkel", men du må prøve å komme ut av den.Ikke bekymre deg over framtida,gi litt mer F***,ta ting som de kommer.Dette høres kanskje dumt ut, men tingene på jobben blir vel ikke bedre av å bekymre seg? Heller verre vil jeg tro....Nåvel,dette er nå min mening.Selv har jeg vært plaget med klem i brystet og masse ekstraslag,særlig under stressa situasjoner.Tror jeg har blitt bedre rustet til å takle stress etter at jeg har begynt å gi litt mer F***.

Og ikke for å skremme deg,men dette vet du sikkert, og mange trenger en slags "vekker" før de innser hva de driver med:før i tiden var det nesten ikke tilfeller med hjerteinfarkt o.l,nå er hjerte-karsykdommer det største problemet i helseverdenen.Dette har en sammeheng med dagens stress&jag,uten tvil.Mitt råd til deg er derfor:STRESS ned og lytt til kroppen.

Lykke til!

Hilsen profesjonsstudent

Hei! Tusen takk for svar. Skal prøve å fatte meg i korthet dnene gangen samtidig som jeg skal forsøke å svare på det fine innlegget ditt. Saken er vel at jeg møtte veggen. Antagelig i og med det hjertesmellet. Men synes jeg måtte tilbake etter to-tre måneder (føltes lenge nok å være borte), fordi ingen gode attester fra arb.giv dersom syk for lenge. dessuten, uansett hvor godt man redegjør for at syk ovenfor arb.giv, vil de alltid ha et annet syn på det. Dersom jeg hadde fortsatt sykem., noe jeg sikkert burde ha gjort av hensyn til helse, så vil jeg stå uten jobb når jeg endelig friskmelder meg. Det går ikke, det vil jeg definitivt ikke tåle, er kjørt allerede.

Det jeg nå vurd. alvorlig er anti-depr. for å komme ovenpå og for å takle hverdagen og resten av året/ny jobb. Har utsatt dette i det lengste, men begynner å skjønne at jeg kanskje burde ha gjort det nå.

Noen erfaringer med dette i en sånn setting, noen?

[Dorthe]

Hei! Tusen takk for svar. Skal prøve å fatte meg i korthet dnene gangen samtidig som jeg skal forsøke å svare på det fine innlegget ditt. Saken er vel at jeg møtte veggen. Antagelig i og med det hjertesmellet. Men synes jeg måtte tilbake etter to-tre måneder (føltes lenge nok å være borte), fordi ingen gode attester fra arb.giv dersom syk for lenge. dessuten, uansett hvor godt man redegjør for at syk ovenfor arb.giv, vil de alltid ha et annet syn på det. Dersom jeg hadde fortsatt sykem., noe jeg sikkert burde ha gjort av hensyn til helse, så vil jeg stå uten jobb når jeg endelig friskmelder meg. Det går ikke, det vil jeg definitivt ikke tåle, er kjørt allerede.

Det jeg nå vurd. alvorlig er anti-depr. for å komme ovenpå og for å takle hverdagen og resten av året/ny jobb. Har utsatt dette i det lengste, men begynner å skjønne at jeg kanskje burde ha gjort det nå.

Noen erfaringer med dette i en sånn setting, noen?

Da må jeg si som Soleil sa til meg en gang. Det finnes ikke piller for det å være sliten.

Du burde lytte til kroppen din så du ikke går på en skikkelig smell.

[picachu1365380511]

Da må jeg si som Soleil sa til meg en gang. Det finnes ikke piller for det å være sliten.

Du burde lytte til kroppen din så du ikke går på en skikkelig smell.

Ja,der må jeg si meg enig med Dorthe.

Hvis vi til slutt skal ta piller for å i det hele tatt kunne holde oss oppe,da har verden blitt SYK.

Du kan ikke belage deg på å hive innpå med antidepressiva for å kunne eksistere på jobb.Det er ikke det som er formålet med psykofarmaka,de reduserer ikke stress.Det er det kun du selv som kan redusere, ikke allskens piller.

Og hvis jobben din er så belastende som du antyder, bør du definitivt starte med noe helt nytt! Det er tydelig at du ikke trives med det du gjør, og de situasjoner jobben måtte medføre.Hvis alt ser svart ut, og du mener det eneste som løser problemet er antidepressiva, synes jeg du bør revurdere jobben.Finnes det ikke andre jobber der du kan få brukt ditt fagfelt?! Noe som ikke er så stressende?

Det er nettopp den der tankegangen om at"kan ikke slappe av,det tar seg dårlig ut på cv'en" som ødelegger for deg. Du må først og fremst tenke på deg selv og kroppen din,tolk signalene! Å stresse med en karriere,som kanskje kan resultere i slag eller det som verre er,er vel ikke noe å trakte etter?!?

Hva er vel livet uten helsa?!?

Jeg snakker fra erfaring.Min farfar døde i ung alder.Han skulle rekke mye på kort tid,hadde mange prosjekter gående, og slappa ikke av godt nok.Falt om på kjøkkengolvet med hjertestans.

Stress er IKKE å spøke med,det er viktig å sette pris på de små ting i livet fremfor alt det STORE man heller skulle ha gjort/prestert. Farfar skulle skynde seg med å bygge hytte.Der skulle han og farmor kose seg.Fikk ikke oppleve den ferdige hytta han.Døde før den sto ferdig.Ble ikke helt som man hadde tenkt.

Håper dette er en liten tankevekker.(ikke meningen å skremme,men jeg vil ikke at folk skal stresse seg ihjel)

Håper du greier å samle tankene dine, slik at du kanskje ser at det du driver med, ikke er helt ufarlig.

Ønsker deg alt godt, og vi kan gjerne veksle erfaringer,da jeg også til tider har en tendens til å stresse.Prøver å se nye muligheter, og det er alltid godt å snakke med andre!

klem fra meg

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Citrona.

Beklager sent svar p.g.a. sommerferie.

Hvis du i ro og mak selv leser ditt innlegg og dine spørsmål, vil du oppdage at du langt på vei har stilt en diagnose som sannsynligvis er korrekt. Din beskrivelse av såvel situasjon som symptomer er som klippet ut av en lærebok om psykosomatiske plager.

Det som alltid ligger på lur når man trekker en slik konklusjon, er den ikke neglisjèrbare mistanken om at "det kanskje er noe somatisk i veien likevel". Det er dette som får folk til etterhvert å fiksere seg til sine kroppslige plager, og deretter ikke klare å bearbeide dem eller frigjøre seg fra mistanken og (etterhvert) angsten.

Sannsynligheten for at du som 34-årig kvinne har organisk og symptomgivende hjertesykdom er generelt særdeles liten, med mindre du har en rekke risikofaktorer for utvikling av slik sykdom (f.eks. høyt kolesterol, familiær belastning for slik sykdom i ung alder, storrøyker, betydelig overvekt med sukkersyke og blodtrykk, osv.).

Det er ikke mulig direkte å si at du er hjertefrisk, selv om det på grunnlag av din beskrivelse er fristende.

Skulle du få vanskeligheter med å få dette ut av tankende, synes jeg du skulle ta kontakt med et av de private, kardiologiske sentra som finnes forskjellige steder i landet. Der vil du kunne få time uten spesiell henvisning, og ventetiden er vanligvis kort.

Imidlertid synes jeg du først burde ta samling i "bånn" med deg selv, og revurdere hvordan du skal fortsette din livsstil og arbeidsliv. Du synes å gjøre en rekke elementære, men akk, så vanlige tabber, og det lover ikke bra at du anfører at du er innstilt på "å fortsette å jobbe med den samme stress-situasjonen".