Hvorfor er fremtiden så skummel?

[Gjest Fremtid.... oy]

Hei!

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep da jeg var liten.

Jeg har jobbet masse (føler jeg i alle fall ) Og det har gitt resultater. Jeg har det mye bedre. Det går bra med skolen og jobben, mye fordi jeg har så mange som er glad i meg.

Jeg sliter fortsatt litt med å spise. Men det går bedre.

Noe jeg har følt hele tiden. Men som jeg liksom ikke har lagt merke til før nå, er at jeg er litt utolig. Jeg klarer ikke helt og fullt å nyte tid alene. Det er skumelt å tenke på alt som ligger forand meg. Alt jeg skal klare, alt jeg skal oppnå. Det er så mange forventninger til hva man skal prestere. Man skal jobbe hardt, presse seg selv. Ha en god jobb, et fint hus, familie, venner, reise og oppleve.

Egentlig er jeg jo heldig. Jeg har verden forand meg. Jeg kan gjøre det jeg har lyst til. Oppleve og oppnå masse. Hvorfor er fremtiden så skummel? Det er jo bare tid..

Jeg ønsker meg mer tro på meg selv. Så jeg kan sette meg i en lenestol og slappe av en kveld, og føle at dette klarer jeg.

Forsterker historien min, trangen til å prestere? Jeg føler ofte at jeg har mer å bevise. Men det gjør kanskje alle på sin måte....?

Hva kan jeg gjøre for å stresse mindre, bli roligere? Ta livet mer piano.

Er dette unormalt?

Hilsen en som funderer

[Gjest Timari]

heisann. tror nok mange som deg som har opplevd overgrep i tidlig alder vil slite med selvtillitten i perioder.

du spør hva du kan gjøre for å ikke stresse så mye? For det første må du spørre deg om hva du virkelig har lyst til på tross av økonomi status og andres forventninger til deg. Kanskje du skulle trosse noen slik barrierer og gjøre noe helt for deg selv. Jeg har feks en drøm om å dra til New Zealand og oppsøke et område som er kjent for å ha mange spekkhoggere. Det er drømmen for meg å kunne observere dem der på dette stedet. Har du også noen slike drømmer? Noen naturopplevelser du kan unne deg? et sted du har lyst til å reise kanskje? Eller kanskje ta et friår å gjøre noe helt annet og kanskje ufornuftig og uøkonomisk. Jeg tror man trenger noen slike egotrip for å komme ut av dette "snill-pike syndromet".så det jeg mener i korthet er at du skal prøve å lytte til deg selv og høre hva DU har lyst til. Det er mye som skal til for å bygge opp en selvtillitt og lite som skal til for å rive den ned igjen.