Hvor skal barnet bo?

[Moa1365380457]

Hei, jeg har en gutt på snart ti år som har boddd annenhver uke hos meg og moren siden ca. 1 års alder. Begge har nye partnere,stabile forhold, og jeg har også en datter på 1 1/2 år. Gutten har nå begynt å nevne at han blir sliten av å flytte frem og tilbake annenhver uke, og kunne tenke seg et fast bosted. Moren og han har tydeligvis snakket en del om dette, men jag har bare hørt det gjennom gutten selv. Sist dette ble nevnt med moren ble vi enige om å vente til han var tolv år. Han sier selv han ikke vet hvor han vil bo, men hadde spurt min samboer om hun viste hvem som ble mest lei seg av mamma og pappa. Jeg er også bekymret for at han skal bo der hele tiden. Moren er veldig opptatt med jobb og skole, og følger ikke alltid opp like bra med lekser og skole. Det er også ikke veldig strenge regler på hvilke filmer og spill han kan se. Jeg tror det er bra med litt likevekt. Jeg vet også at han får mye mer leker, spill og penger der. Dette plager meg ikke og jeg gir ham ikke noe mer for det, men jeg er redd gutten skal velge ut fra det. Det hender også at hvis han ikke får penger av oss, så drar han til bestemor eller mamma og får penger.

Skal gutten få bestemme selv hvor han skal bo, eller skal han i det hele tatt bli spurt? Hvilke samværsordninger kan vi velge?

Vi har en underskrevet avtale som innebærer delt daglig omsorg for gutten til fylte 18 år. Hva gjør vi hvis jeg og moren ikke blir enige?

[Gjest lille rosinen]

Når gutten er 12 år har han rett til å få si sin mening, og hans ønsker skal velktlegges. Dette er ifølge loven. Men det er viktig å ivareta gutten og hans ønsker også FØR han fyller 12 år.

På den annen side, en 10 år gammel gutt er ikke moden nok til å bære ansvaret for om han skal flytte til den ene eller den andre og føre til at den andre av foreldrene blir lei seg.

Hvis du og guttens mor er på talefot, syns jeg dere først skal diskutere dette sammen. Så bør dere diskutere dette med gutten begge to samtidig. Og under denne samtalen med dere alle tre må det komme klart frem at deres ønske er at han skal ha det så bra som mulig, og at en av foreldrene ikke kommer til å bli kjempelei seg når han får det "så bra som mulig". Han må få vite at dere er glad for at han skal få slippe å bli sliten av å flytte så mye frem og tilbake. Men han skal også vite at den av foreldrene som ikke får daglige omsorgen gleder seg veldig til å få besøk av han i helger eller når han ellers måtte ønske.

Fokus for dere voksne må være å løfte ansvaret av hans skuldre. Skilsmissebarn har ofte dårlig samvittighet for den av foreldrene de er sjeldnest hos. Det må dere vite, og forsøke å unngå at deres gutt får.

Det er kjempevanskelige spørsmål dette. Har vel ikke så mange konkrete råd angående hvor jeg syns sønnen din skal bo, men vil vektlegge hvor viktig god kommunikasjon er. Det er viktig at dere som er voksne blir enige på "bakrommet", før dere drar gutten inn i det.

[frosken]

Kunne det i første omgang hjelpe sønnen din om han bodde litt lengre perioder hos hver av dere? Kanskje er flytting f.eks. hver 3. uke mindre slitsomt?

[Gjest urquell]

Det er min erfaring at ukependling mellom foreldrene er ekstremt slitsomt. Selvom du er likeglad i baade mamma og pappa har du ikke noe sted og hoere til. De ukene du ikke er der, har de sin vanlige rutine, og du foeler at du gaar glipp av den, og omrokkerer situasjonen naar du kommer. det kan skje med selv den mest velmenende oppfoersel. For min egendel, var det en stor belastning og ikke ha et sted og hoere hjemme. Jeg foelte at jeg alltid var pa flyttefot, og uten ankerpunkter. Det ble utrolig mye lettere og takle da jeg bodde fast hos en av foreldrene mine og saa den andre annehverhelg og to dager i uka. Jeg kjener ikke din situasjon godt nok til og ha en formening om hvor soennen din skal bo, det er det bare du og din eks som kan finne ut av. Men fra barnets synspunkt er det en utrolig lettelse og ha et skikkelig hjem, et sted og hoere hjemme, og slippe og vaere saa delt i absolutt alt. Det tar paa i lengden. Ofte er slik ukefordeling med ehnsyn til foreldrene og ikke til barnet.

Selv var jeg veldig glad over at foreldrene mine bestemte hvordan det skulle foregaa, og hvem jeg skulle vaere hos naar. Jeg slapp og velge. Det er en utrolig stor belastning og bli satt i den situasjonen, selv om du er 10 aar.

Om det er mulig boer du og din eks komme sammen og bli enige om en besoekelsesordning der soennen din bor fast hos den ene, men har hyppige besoekelses ordninger med den andre, Dere kan jo treffes selvom det er morens uke? (og nei jeg mener ikke at omsorgen skal gaa automatisk til moren, men for barnets skyld trenger dere og fine en loesning som gir han mindre belastning.)

Haaper dere kommer til en ordning