Droppe terapi?

[varga1365380532]

Jeg vurderer det..å slå ut i full blomst*ler*

Er rett og slett piss lei av å vente på tilbudet som ikke er der. Og tilbudet...er som regel

at andre roter rundt i hodet på deg og ødelegger det lille som engang lignet et system.

Jeg lurer meg på... om jeg rett og slett klarer dette bedre selv...for om de kaller det

kreft eller kolera bryr meg midt i ryggen, så lenge de ikke gjør noe med det.Nemlig!

Nå er jeg lei av å være et problem...jeg har da jammen problemer nok om jeg ikke skal

sette meg ned å være et.

Jeg vil tilbake til den jeg var før jeg møtte psykiatrien...jeg vil være meg...til fulle...

leve så tårene spruter og latteren bobler. Fargerik er jeg,om så terapautene står på hodet

og pisser i kryss. Så hvorfor skal de gjøre det? Og hvorfor skal jeg bli som alle andre?

At jeg ikke kan jobbe er et tap...akkurat som man mister andre ting...Vi legger jo alle

opp livet ut i fra de kortene man har på hånden...skal jeg gi fra meg mine kort fordi jeg

mangler jobb-kortet? Nei du...jeg skal leve...til fingerspissene...så lenge det varer...

Jeg svinger veldig og sliter meg ut....men jeg liker jo

også å føle...kjenne på alle følelser,gode og vonde....Tenk om jeg ikke følte noe som helst

...da tror jeg at jeg hadde blitt mer bekymret....At jeg føler for mye eller for lite eller

på feil sted...jaja....sånn er jeg...Og det har jeg tenkt til å fortsette med*humrer*

Fler som har valgt denne varianten og trives med det?

hilsen varga som kan leve...veldig...og som prøver å se på det som en styrke framfor en

skade...

[mariex]

Så lenge du ikke skader deg selv eller andre,så kan du vel leve som du vil!Men jeg synes det er et viktig poeng her at ikke ditt valg går ut over andre i for stor grad.

Ellers er det mangel på fargerike personer i vårt samfunn,så det trenger vi!

Mvh

[varga1365380532]

Så lenge du ikke skader deg selv eller andre,så kan du vel leve som du vil!Men jeg synes det er et viktig poeng her at ikke ditt valg går ut over andre i for stor grad.

Ellers er det mangel på fargerike personer i vårt samfunn,så det trenger vi!

Mvh

Jeg har et godt stabilt nettverk rundt meg og har ingen historie med å skade meg selv eller andre...så tror nok det skal gå fint*smiler*

De som er rundt meg sier de er enige også...at jeg blir mye verre når jeg går i terapi...jeg blir så utrolig sliten og frustrert i behandlingssituasjon at jeg glipper med alt annet. Når jeg tar alt i min egen tralt går det langt bedre

Det hører jo selvfølgelig med til forklaringen at jeg har ganske god innsikt i egen problematikk og jobber mye med meg selv da...mye mer på egenhånd enn i terapi. Jeg liker ikke terapauter så godt i grunn...de vil ikke være med på å løse det som er vanskelig, de vil bare finne flere vanskelige ting...Det er i alle fall min erfaring. Og ting er da jammen vanskelig nok fra før*ler*

Jeg lurer i blant jeg...på om jeg har feil diagnose. Siden jeg har så mange tette gode forhold til de rundt meg...lurer på om jeg ikke bare har svingninger og ikke liker å være alene...At det er en variant av bipolaritet og alene-angst*smiler* Trodde man som boarderliner skulle slite mye med dem rundt seg...menmen...spiller som sagt liten rolle hva det heter...vondt gjør det i alle fall i blant

Tusen takk for tilbakemeldingen:)

[Gjest fhw]

Har du barn? All grunn til å gå i behandling. Å ha en mor som svinger, kall det fargerik, er skadelig.

[varga1365380532]

Har du barn? All grunn til å gå i behandling. Å ha en mor som svinger, kall det fargerik, er skadelig.

kunne være spennende å vite hvor du får det fra,hva slags svingninger som er skadelig og hvilken skade det gjør...Og for ikke å snakke om...jeg har aldri hatt så ille svingninger som jeg har mens jeg er under behandling...Men det er kanskje de rette,sunne svingningene? Beklager å si det, men det er ingen jævla terapaut som kommer hit og står opp med barnet mitt når de har gjort meg sengeliggende....så inntil det skjer så tror jeg at jeg lar behandling være behandling...

mvh

[mariex]

kunne være spennende å vite hvor du får det fra,hva slags svingninger som er skadelig og hvilken skade det gjør...Og for ikke å snakke om...jeg har aldri hatt så ille svingninger som jeg har mens jeg er under behandling...Men det er kanskje de rette,sunne svingningene? Beklager å si det, men det er ingen jævla terapaut som kommer hit og står opp med barnet mitt når de har gjort meg sengeliggende....så inntil det skjer så tror jeg at jeg lar behandling være behandling...

mvh

Alle mennesker har svingninger, mer eller mindre.

Tror ikke barn tar skade av å ha en mamma som "svinger".Det viktigste for et barn er trygghet og en mamma som er glad i dem, og gjør sitt beste for dem.

Føler på meg at du ikke ville slutte i terapi hvis du mente barnet ditt tok skade av det.

Lykke til uansett hvilken avgjørelse du tar.

Mvh

[frosken]

kunne være spennende å vite hvor du får det fra,hva slags svingninger som er skadelig og hvilken skade det gjør...Og for ikke å snakke om...jeg har aldri hatt så ille svingninger som jeg har mens jeg er under behandling...Men det er kanskje de rette,sunne svingningene? Beklager å si det, men det er ingen jævla terapaut som kommer hit og står opp med barnet mitt når de har gjort meg sengeliggende....så inntil det skjer så tror jeg at jeg lar behandling være behandling...

mvh

Det finnes en mengde forskning som viser at foreldres psykiske problemer påvirker barns utvikling. Store svingninger kan selvfølgelig gjøre et barns hverdag mindre forutsigbart.

Ikke alle har utbytte av terapi. Hvis du mener du fungerer best uten (og allerede har prøvd en god del), så kan det kanskje være ok å prøve seg uten. Men jeg synes det i en slik vurdering er viktig å skille mellom hvordan terapi oppleves i øyeblikket og hvilket utbytte som evt. kan oppnås dersom du holder ut ubehag i øyeblikket. Dersom utsiktene til bedring er mye større med terapi enn uten, er det en god grunn til å holde ut det ubehaget terapi måtte medføre. Hvis jeg var deg, tror jeg jeg ville bedt om en vurderingssamtale mht sannsynlig utbytte av terapi - kanskje en erfaren psykiater på DPS kan hjelpe deg med å gjøre et godt valg.

[frosken]

Alle mennesker har svingninger, mer eller mindre.

Tror ikke barn tar skade av å ha en mamma som "svinger".Det viktigste for et barn er trygghet og en mamma som er glad i dem, og gjør sitt beste for dem.

Føler på meg at du ikke ville slutte i terapi hvis du mente barnet ditt tok skade av det.

Lykke til uansett hvilken avgjørelse du tar.

Mvh

Store svingninger vil i mange tilfeller vanskeliggjøre opplevelse av trygghet og forutsigbarhet for et barn.

[varga1365380532]

Store svingninger vil i mange tilfeller vanskeliggjøre opplevelse av trygghet og forutsigbarhet for et barn.

Selvfølgelig...men det er med måte alt sammen syns du ikke? Ikke vise følelser er like galt som å vise for mye...Mitt poeng er at alt man gjør kan bli feil.Hvis du selv har barn så forstår du nok hva jeg mener. Men inntil de rundt meg eller mitt barn viser tegn på at noe burde vært anderledes, så tar jeg det med stor ro. Jeg er i motsetning til veldig mange foreldre ganske klar over hva jeg må jobbe med og det kan like gjerne være en styrke...

mvh

[varga1365380532]

Alle mennesker har svingninger, mer eller mindre.

Tror ikke barn tar skade av å ha en mamma som "svinger".Det viktigste for et barn er trygghet og en mamma som er glad i dem, og gjør sitt beste for dem.

Føler på meg at du ikke ville slutte i terapi hvis du mente barnet ditt tok skade av det.

Lykke til uansett hvilken avgjørelse du tar.

Mvh

Takk for tilliten*smiler* For å ha det på det rene, så sluttet jeg i terapi pga av barnet. Jeg ble så sliten og har ingen mulighet til å bli plukket fra hverandre og puttet sammen igjen i flere år. Barn har i alle fall ikke godt av den oppveksten...syns nå jeg!Det hører med til historien at de på DPS var enig i min beslutning og syns det var til beste for både meg og min familie. På egenhånd er jeg i alle fall på beina, i vante omgivelser og har mine rutiner på hvordan styre mitt humør...Riv meg bort fra hverdagen min, og jeg skal vise deg helvete...rett og slett*ler*

Det som trigger meg med dette barne-tema er at det er et like gammelt "triks" som det er stygt. Har man ikke anstendighet nok til å være som alle andre for egen maskin så burde man i grunn være det for barna. Og man vet at "ingen" foreldre vil sine barn noe mindre enn det beste....og der er man kneblet og bakbundet...gjør som du får beskjed om...Og sånt gjør meg sint*smiler* Spesielt når barna ofte har det helt fint...Noe helt annet er det selvfølgelig om barna viser tegn til noe annet!

mvh