Selvskading

[Lacretia]

Jeg kutta meg igjen igår. Vet egentlig ikke om jeg kalles selvskader. Kuttene er overfladiske, men de blør mye. Jeg synes det er godt og kutte meg, men føler meg ennå verre etterpå og fatter ikke hva jeg driver med. Armene mine blir bare verre og verre. Dritt!

Hørte på sangen "story" med lene marlin, hun synger "hurts inside, no scars to show". Føler det beskriver åssen jeg føler det.

Dessuten har jeg store problemer med å vise følelser. Det er lettere og låse seg inne på et rom med barberbladet, enn å rase, grine og hyle ut smerten.

Kuttet igår var større og dypere enn før. Jeg dro til legen min, visste ikke om det måtte sys. Han bare lo å satte på et plaster. Jeg er så patetisk.. Greier ikke å gjøre dette ordentlig engang

[Lacretia]

Behovet for å kutte meg kom etter at jeg begynte på cipralex for snart et år siden. Har dette noen sammenheng?

[Paranoia]

hei, Lacretia.

Jeg sliter selvmed selvskading og vil bare si deg en ting. Når du begynner å føle somdu skriver her, at du ikke får til dette engang, at du ikke får det dypt nok, så er det et dårlig tegn. jeg er der selv, og det siste halvåret har jeg kuttet dypere enn noensinne. har måttet sy, og det er ikke gøy å dra på legevakta med noe sånt og i tillegg møte null forståelse..

Går du i noen form for behandling?

Og uansett om kuttete er overfladiske eller ikke er det jo uansett et tegn på at ting ikke er som de skal. Selvskading er selvskading...

Men jeg skjønner så utrolig godt hvordan du har det, og vil bare vise min støtte.

Klæm fra

[frosken]

Du skriver "Det er lettere og låse seg inne på et rom med barberbladet, enn å rase, grine og hyle ut smerten."

Hvorfor må du gjøre enten det ene eller det andre som følge av smerten? Hvorfor kan du ikke bestemme deg for å holde den ut - uten utagering?

En annen ting jeg lurte på når jeg leste innlegget ditt, er hva slags respons du ønsker å få på det du skriver?

[Lacretia]

Du skriver "Det er lettere og låse seg inne på et rom med barberbladet, enn å rase, grine og hyle ut smerten."

Hvorfor må du gjøre enten det ene eller det andre som følge av smerten? Hvorfor kan du ikke bestemme deg for å holde den ut - uten utagering?

En annen ting jeg lurte på når jeg leste innlegget ditt, er hva slags respons du ønsker å få på det du skriver?

Hva slags respons jeg ønsker? Si det.. Noen som er i samme situasjon og forstår kanskje? Innlegget var vel mest for å få ut frustrasjon. Og det med smerten..Jeg har problemer med å uttrykke følelser, både gode og vonde. Ifølge psykologen min er det grunnen til at jeg nå sliter med bl.a angst. Kuttingen vil han ikke snakke om, men kanskje det er noe av det samme? En reaksjon på undertrykte følelser? Ikke vet jeg..

[Gjest du må slutte.]

Behovet for å kutte meg kom etter at jeg begynte på cipralex for snart et år siden. Har dette noen sammenheng?

Du skriver "Behovet for kutting"? Javel. Føler du som et behov?

Det føles kanskje godt i et sekund etter at du har kuttet deg selv,men hva med å tenke på konsekvensene? Hvordan kommer du til å føle deg senere, eller om noen år?

Skal ikke være lett,men prøv å si til deg selv at å gjøre dette er VELDIG dumt,og at du ikke vinner no på det i det hele tatt. Du kommer til å angre så synsykt om noen år, og armene dine kommer til å se forferdelige ut..

Jeg vet at dette ikke er lett å høre, heller ikke lett å bare slutte. Men ikke vær så dum. Hvis du vil få ut frustrasjonen og ikke greier å gjøre noe som helst med den, utenom å "skade" deg selv, så spis heller trøstemat. Uansett, ingen av delene er lurt,men mange ting er lurere enn å kutte seg selv. Ingenting godt kommer ut av det!!!

Og prøv å snakke med psykologen om det, selv om han ikke vil. For du trenger hjelp!! og hvis medisinen du nå bruker ikke hjelper, så bytt! prøv no annet..

[Lacretia]

Du skriver "Behovet for kutting"? Javel. Føler du som et behov?

Det føles kanskje godt i et sekund etter at du har kuttet deg selv,men hva med å tenke på konsekvensene? Hvordan kommer du til å føle deg senere, eller om noen år?

Skal ikke være lett,men prøv å si til deg selv at å gjøre dette er VELDIG dumt,og at du ikke vinner no på det i det hele tatt. Du kommer til å angre så synsykt om noen år, og armene dine kommer til å se forferdelige ut..

Jeg vet at dette ikke er lett å høre, heller ikke lett å bare slutte. Men ikke vær så dum. Hvis du vil få ut frustrasjonen og ikke greier å gjøre noe som helst med den, utenom å "skade" deg selv, så spis heller trøstemat. Uansett, ingen av delene er lurt,men mange ting er lurere enn å kutte seg selv. Ingenting godt kommer ut av det!!!

Og prøv å snakke med psykologen om det, selv om han ikke vil. For du trenger hjelp!! og hvis medisinen du nå bruker ikke hjelper, så bytt! prøv no annet..

Jeg vet at jeg må slutte. Men jeg er redd jeg ikke greier det alene. Er det bare jeg som er feig? Jeg trøstespiser forresten også. Har lagt på meg 35kg på et år.

[Gjest du må slutte.]

Jeg vet at jeg må slutte. Men jeg er redd jeg ikke greier det alene. Er det bare jeg som er feig? Jeg trøstespiser forresten også. Har lagt på meg 35kg på et år.

Du er ikke alene. Finnes det ikke noen støttegrupper, eller likesinnede som du kan snakke med? Spør psykologen om det er noen slike grupper der du kan henvende deg til..

Forstår at det er vanskelig, og unnskyld det kanskje sårende (forrige) innlegget mitt,men blir små irritert når jeg hører om sånt, fordi det er SÅ unødvendig. Alt ligger i hodet ditt!! DU bestemmer over deg selv..hvorfor skal du da finne på å skade deg selv?

Lykke til uansett, sender en trøsteklem )

[Lacretia]

Du er ikke alene. Finnes det ikke noen støttegrupper, eller likesinnede som du kan snakke med? Spør psykologen om det er noen slike grupper der du kan henvende deg til..

Forstår at det er vanskelig, og unnskyld det kanskje sårende (forrige) innlegget mitt,men blir små irritert når jeg hører om sånt, fordi det er SÅ unødvendig. Alt ligger i hodet ditt!! DU bestemmer over deg selv..hvorfor skal du da finne på å skade deg selv?

Lykke til uansett, sender en trøsteklem )

Har ikke psykolog akkurat nå.Men prøver å få tak i en ny nå da. Støttegrupper tror jeg ikke er noe for meg. Sliter med sosial angst så jeg hadde nok ikke fått noe ut av det.

[Gjest du må slutte.]

Har ikke psykolog akkurat nå.Men prøver å få tak i en ny nå da. Støttegrupper tror jeg ikke er noe for meg. Sliter med sosial angst så jeg hadde nok ikke fått noe ut av det.

Ja,det forstår jeg. Har sosial angst jeg også, så jeg hadde heller ikke taklet grupper, der man må snakke blant mange mennesker..

Ønsker deg lykke til videre

Ikke gi opp. Det finnes lys i tunnelen. Det kan jeg love deg ) Ingenting varer evig her i livet...

[Lacretia]

Ja,det forstår jeg. Har sosial angst jeg også, så jeg hadde heller ikke taklet grupper, der man må snakke blant mange mennesker..

Ønsker deg lykke til videre

Ikke gi opp. Det finnes lys i tunnelen. Det kan jeg love deg ) Ingenting varer evig her i livet...

Ville bare si at jeg har fått time hos en ny psykolog om bare to uker. Så nå ser ting litt lysere ut:)