Ekspertsvar Borderline - NHD

[Paranoia]

Hei, jeg fikk epikrisen min etterå ha vært innlagt og der står det blant diagnosene at jeg har en personlighetsforstyrrelse - borderline type. For det første; hva vil det siå være borderline? For det andre; ho psykiatern jeg gikk til etter utskrivelsen sa at en slik diagnose egentlig ikke skulle settes på personer under 24år, er dette riktig? (jeg er da 21)

Og hvor og hvordan behandles dette? Jeg føler jeg ikke får hjelp noe sted, har gått i div behandling i mange år nå, og blir ikke bedre, heller verre. Får bare flere diagnoser og føler meg dårligere.. haff.. Glad for alle svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Søk med ordet borderline her på DOL gir over 300 treff. Du finner helt sikkert mye å lese der.

Diagnosen kan settes fra ca 18 års alder.

Den viktigste behandlingen er kognitiv (dialektisk) psykoterapi over 3-5 år. Medikamenter kan være en tilleggshjelp til psykoterapien.

[Paranoia]

Søk med ordet borderline her på DOL gir over 300 treff. Du finner helt sikkert mye å lese der.

Diagnosen kan settes fra ca 18 års alder.

Den viktigste behandlingen er kognitiv (dialektisk) psykoterapi over 3-5 år. Medikamenter kan være en tilleggshjelp til psykoterapien.

takk for svar! jeg vil bare legge til at jeg har sliti med angst, spiseforstyrrelse (i perioder), selvskading og depresjon. Havna på sjukehuset etter en overdose forrige uke, pga av at jeg plutselig fikk en kjempenedtur, alt var svart. Jeg begynner å bli dritt lei av at hverken medisiner eller behandling hjelper! Men samtidig har jeg et stort problem med å åpne meg, klare å snakke med behandlere.. hva kan jeg gjøre for at jeg skal klare å snakke da? eller hva om jeg rett og slett ikke har noe å snakke om? Kan jeg være sjuk uten noen grunn??

[frosken]

takk for svar! jeg vil bare legge til at jeg har sliti med angst, spiseforstyrrelse (i perioder), selvskading og depresjon. Havna på sjukehuset etter en overdose forrige uke, pga av at jeg plutselig fikk en kjempenedtur, alt var svart. Jeg begynner å bli dritt lei av at hverken medisiner eller behandling hjelper! Men samtidig har jeg et stort problem med å åpne meg, klare å snakke med behandlere.. hva kan jeg gjøre for at jeg skal klare å snakke da? eller hva om jeg rett og slett ikke har noe å snakke om? Kan jeg være sjuk uten noen grunn??

Hvorvidt du velger å snakke eller ikke snakke i terapi er innenfor det du selv har kontroll over. Du kan ikke bestemme deg for at det skal være lett å snakke med behandlere, men du kan bestemme deg for å samarbeide og tvinge deg selv til å ta opp vesentlige ting.

Lykke til!

[Gjest en annen]

Det er uenighet i fagmiljet om hvorvidt borderline best behandles med DBT (en form for kognitiv adferdsterapi spesielt tilpasset borderline), eller psykodynamiske metoder. Kognitiv terapi kan i alle fall ikke sies å være den eneste anbefalte metoden.

Se f.eks.:

http://www.psychiatrictimes.com/p010737.html

Følgende kan være verd å merke seg:

"There is accumulating evidence that psychodynamic treatments are associated with gradual improvement after the cessation of treatment whereas behavioral treatments are not."

[Paranoia]

Hvorvidt du velger å snakke eller ikke snakke i terapi er innenfor det du selv har kontroll over. Du kan ikke bestemme deg for at det skal være lett å snakke med behandlere, men du kan bestemme deg for å samarbeide og tvinge deg selv til å ta opp vesentlige ting.

Lykke til!

det er bare det at noen ganger låser alt seg... Får ikke sagt noe, selv om jeg egentlig vil.. huff, er så slitsomt....!

[Gjest Saigon]

det er bare det at noen ganger låser alt seg... Får ikke sagt noe, selv om jeg egentlig vil.. huff, er så slitsomt....!

Når alt låser seg og du ikke får sagt noe så er det lurt å skrive det ned så du kan levere det til behandleren din og på den måten få snakket om tingene.

[Paranoia]

Når alt låser seg og du ikke får sagt noe så er det lurt å skrive det ned så du kan levere det til behandleren din og på den måten få snakket om tingene.

ja, det er ikke så dumt det. men noen ganger føler jeg at jeg ikke har noe i samtaleterapi å gjøre, for det er jo ikke no spess som plager meg, det har ikke skjedd grusomme ting med meg i oppveksten eller no sånt. hmm.. blir så fortvila av å ikke finne ut hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt...!

[Gjest Lotus-Or.]

Det er uenighet i fagmiljet om hvorvidt borderline best behandles med DBT (en form for kognitiv adferdsterapi spesielt tilpasset borderline), eller psykodynamiske metoder. Kognitiv terapi kan i alle fall ikke sies å være den eneste anbefalte metoden.

Se f.eks.:

http://www.psychiatrictimes.com/p010737.html

Følgende kan være verd å merke seg:

"There is accumulating evidence that psychodynamic treatments are associated with gradual improvement after the cessation of treatment whereas behavioral treatments are not."

Bare et lite spørsmål til det siste avsnittet ditt. Hva står egentlig der? (Forstår ikke engelsken så godt.) Og gjelder det bare borderline, eller også andre former for sykdommer?

[Gjest Lotus-Or.]

det er bare det at noen ganger låser alt seg... Får ikke sagt noe, selv om jeg egentlig vil.. huff, er så slitsomt....!

Har det også på den måten, alt låser seg og jeg får ikke frem ett ord. Har fortalt psykologen/andre jeg har kontakt med om dette, tror det har vært en fordel. Har blitt en del "vet ikke...", "vet ikke hva jeg skal si..."etc. ;-)

[Jeg er en annen]

Bare et lite spørsmål til det siste avsnittet ditt. Hva står egentlig der? (Forstår ikke engelsken så godt.) Og gjelder det bare borderline, eller også andre former for sykdommer?

Omtrentlig oversettelse:

Mer og mer forskning tyder på at psykodynamiske terapiformer fører til gradivs forbedring etter at terapien er avsluttet, mens dette ikke er tilfelle ved adferdsorienterte terapier.

Om artikkelen her bare henviser til borderline framgår ikke klart, men flere undersøkelser viser at varig forbedring ses oftere ved psykodynamiske/psykoanalytiske terapiformer.

[Paranoia]

Har det også på den måten, alt låser seg og jeg får ikke frem ett ord. Har fortalt psykologen/andre jeg har kontakt med om dette, tror det har vært en fordel. Har blitt en del "vet ikke...", "vet ikke hva jeg skal si..."etc. ;-)

hehe.. kjenner igjen det, ja! Fikk forbud mot å si "vet ikke" når jeg var innlagt sist.... hehe.. Hva sier behadlern din til det da?

[Gjest Lotus-Or.]

hehe.. kjenner igjen det, ja! Fikk forbud mot å si "vet ikke" når jeg var innlagt sist.... hehe.. Hva sier behadlern din til det da?

Hun sier ikke så mye til det, sitter bare og venter på at jeg skal famle meg frem til et eller annet svar. På en måte har det vært ganske godt å få lov til å si så mye "vet ikke" (fikk beskjed om å unngå det da jeg var innlagt). Nå slipper jeg (i hvert fall i samme grad som før) å ha følelsen av at jeg må komme med et velformulert, godt gjennomtenkt svar som tar hensyn til alle sider av spørsmålet. Mye letter på den måten.