Ekspertsvar NHD - Redd for kompisen min

[Mistera]

Har en kompis som har vært ute å kjøre i mange år, han har alltid vært litt spesiell av seg men vi har lært å leve med det.

Nå har denne kompisen min ruset seg i nesten 10 år, på forskjellige stoffer men i hovedsak amfetamin.

Her om kvelden kom han og besøkte meg og var værre enn noen gang... han har lidd av vrangforestillinger og konsperasjonsforestillinger ganske lenge, og paranoia er og blir endel av hverdagen hans, han har vært inn og ut av avrusning men aldri på psykriatisk, men nå er alt så mye værre, han får meldinger i fra tv, han tror alt handler om ham, og nå tror han at noen er ute etter å drepe ham.

Vi har prøvd å roet ham ned, og kontaktet lege, men de nekter å gjøre noe, da " vi" vennene ikke kan legge ham inn, ikke får han noen form for behandling eller piller.

For noen år siden gikk han på Zyprexa og det var i denne tiden vi vennene oppdaget hvor "normal" han egentlig var og vi kunne føre samtaler om vanlige ting og ikke om alt som innholder lesing av tanker, tankeoverføring osv osv...

Nå må han bruke en spesiell caps hver gang han ser tv, for da slipper han å høre de andre stemmene som sier han skal gjøre ting (vi er redde for hva de tingene er, han har nevnt mange ting, som fantasier om voldtekter, drap, kollisjon i bil, selvmord osv)

Han har også snakket om at han ikke klarer lenger å skille mellom virkelighet og fantasi...

Han trenger hjelp det er helt tydelig, FØR han skader seg selv eller andre, og nå er han på randen, og jeg er ikke den eneste som er redd...

Vi er nå en vennegjeng (fra barndommen) som har samlet oss rundt ham, og makter ikke komme gjennom i systemet, hvilke veier skal vi nå gå?

Kan vi kontakte andre enn bare legevakten? Kommer ikke så langt der, da det ser ut som om de ikke skjønner situasjonen.

HJELP

[frosken]

Hei:-)

Har han foreldre dere evt. kan få til å hjelpe til? De vil i såfall formelt være nærmeste pårørende og er muligens ikke så lett å avvise som dere.

[Mistera]

Hei:-)

Har han foreldre dere evt. kan få til å hjelpe til? De vil i såfall formelt være nærmeste pårørende og er muligens ikke så lett å avvise som dere.

Foreldrene hans er skillt, og faren har nye barn og annen familie som han bryr seg mere om, mor er bare redd og makter ikke så mye.

Han begynner å få en truende framferd og jeg er redd det ikke går så lenge før det "klikker" for ham...

[frosken]

Foreldrene hans er skillt, og faren har nye barn og annen familie som han bryr seg mere om, mor er bare redd og makter ikke så mye.

Han begynner å få en truende framferd og jeg er redd det ikke går så lenge før det "klikker" for ham...

Hvor er det dere har forsøkt å få hjelp til ham? Dersom han begynner å bli truende, er ett alternativ å kontakte politiet. De vil muligens kunne sørge for at han får en psykiatrisk vurdering.

[Mistera]

Hvor er det dere har forsøkt å få hjelp til ham? Dersom han begynner å bli truende, er ett alternativ å kontakte politiet. De vil muligens kunne sørge for at han får en psykiatrisk vurdering.

Vi har vært i kontakt med legevakta, og her ser de på ham kun som en narkoman, med abstinenser... de kjenner ikke ham... og vet ikke hvor dårlig det står til...

Vi har pratet med vakthavende på psykriatisk poliklinikk, og de mener det samme...

Saken er bare den at han ikke har ruset seg på noen uker, og desse vrangforestillingene har han alltid hatt... (ble kjent med ham i femte klasse, og gutten har alltid hatt vrangforestillinger og konspirasjonsforestillinger)

Politiet har vi prøvd, og de mener vi skal gå den samme veien, altså at han har det bedre i en celle, der han hører hjemme... mener de, de greier ikke å se forskjellen, og med de vrangforestillingene han har kan de komme til å skade ham om de ikke tar saken på alvor... de venter i siste liten, til de har grunnlag til å kaste ham på celle og ikke få ham innlagt (snakker etter erfaringer med politiets behandling av psykriatiske pasisenter, iallefall her jeg bor)

[mil1365380270]

Blir han med til en psykiatrisk poliklinikk, eller tror han dere er ute etter han da?

Hvis det er en person han stoler på, som kunne tatt han med dit, og vært med inn for å forklare situasjonen, hadde jeg prøvd det, for å få han inn i systemet.

Ikke underdriv og skriv opp alt på forhånd, slik at de får hele bildet, det er viktig at de forstår alvoret.

Kan godt hende dere får avslag, men ikke gi dere. Nekt å gå før noen tar dere imot.

Kommer dessverre ikke på noe annet dere kan gjøre nå.

[Mistera]

Blir han med til en psykiatrisk poliklinikk, eller tror han dere er ute etter han da?

Hvis det er en person han stoler på, som kunne tatt han med dit, og vært med inn for å forklare situasjonen, hadde jeg prøvd det, for å få han inn i systemet.

Ikke underdriv og skriv opp alt på forhånd, slik at de får hele bildet, det er viktig at de forstår alvoret.

Kan godt hende dere får avslag, men ikke gi dere. Nekt å gå før noen tar dere imot.

Kommer dessverre ikke på noe annet dere kan gjøre nå.

Alt etter som hvilken dag det er, noen dager stoler han på meg og tar til seg det jeg sier, andre dager er jeg roten til alt ondt, og har kontakter både i himmel og helvete for å forpeste livet hans... dette er sånn med alle...

Det er desverre ikke så mange plasser vi kan ta ham, da vi bor i en ikke så stor kommune, og må reise ganske så langt om vi skal dra fra behandlingsplass til behandlings plass...

En av kompisene mine skal nå opp til moren for å forklare henne åssen "vi" vennene ser dette... og prøve å få henne til å bli med på tvangsinnleggelse... hun er nok ikke så sterk at hun klarer å gjøre dette alene..

[mil1365380270]

Alt etter som hvilken dag det er, noen dager stoler han på meg og tar til seg det jeg sier, andre dager er jeg roten til alt ondt, og har kontakter både i himmel og helvete for å forpeste livet hans... dette er sånn med alle...

Det er desverre ikke så mange plasser vi kan ta ham, da vi bor i en ikke så stor kommune, og må reise ganske så langt om vi skal dra fra behandlingsplass til behandlings plass...

En av kompisene mine skal nå opp til moren for å forklare henne åssen "vi" vennene ser dette... og prøve å få henne til å bli med på tvangsinnleggelse... hun er nok ikke så sterk at hun klarer å gjøre dette alene..

Får dere til tvangsinnleggelse er jo det fint! Dere må ikke gi dere. Bare dere nevner at han er narkoman, lukker dørene seg, derfor er det viktig at dere tar med absolutt hele sykdomshistorien.

[Mistera]

Får dere til tvangsinnleggelse er jo det fint! Dere må ikke gi dere. Bare dere nevner at han er narkoman, lukker dørene seg, derfor er det viktig at dere tar med absolutt hele sykdomshistorien.

Narkomane har svært lite rettigheter, iallfall innenfor psykriatrien...

Er man narkoman så stenger alle dører seg og man sendes istede på avvenning enn på behandling av det man lider av...

Men dette skal vi klare, vi håper på at de vil ta imot ham på mottaket i neste by... men vet at psykriatrien er oversvømmt nå om sommeren...

Huff... er så bekymret for at dette skal ende den gale veien, og at han må bli skadet før han får hjelp...

[Gjest Lotus-Or.]

Fint at dere stiller opp for vennen deres. Det er kjempetøft å sitte på "sidelinjen" når en du er glad i går gjennom en psykose.

Har vennen deres en fatlege? I så fall er det naturlig å ta kontakt med ham/henne.

Hvis ikke, hva med din egen fastlege (eller en av de andre vennenes)? En som kjenner deg? Da er det nok lettere å få gjennomslag, lettere å få fortalt hele historien ferdig og bli trodd.

Da han gikk på zyprexa må han jo ha hatt en lege/behandler til å skrive ut resepter? Hva med å ta kontakt med ham/henne?

Og til slutt: Det er ikke riktig at nærmeste pårørende må begjære tvangsinnleggelse. Tvert i mot er hovedregelen at begjæringen skal komme fra offentlig myndighet, som f.eks. politi eller kommunelgen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår din redsel. Av alle psykpassienter er vel de med både psykose og narkomani de vanskeligste å hjelpe, og de har dårligst prognose.

Kommunelege I (kommuneoverlegen) har plikt til å sørge for at denne mannen blir undersøkt dersom han ikke har pårørende som tar dette ansvaret. Kommunelegen kan sørge for legeundersøkelse og evt nødvendig tvangsinnleggelse.

Så langt er det forholdsvis enkelt.

Verre blir det når pasienten skal ut av psykiatrien igjen. Vil rasjonaliteten og fornuften styre han, eller vil han falle tilbake i narkomanien?

[Mistera]

Jeg forstår din redsel. Av alle psykpassienter er vel de med både psykose og narkomani de vanskeligste å hjelpe, og de har dårligst prognose.

Kommunelege I (kommuneoverlegen) har plikt til å sørge for at denne mannen blir undersøkt dersom han ikke har pårørende som tar dette ansvaret. Kommunelegen kan sørge for legeundersøkelse og evt nødvendig tvangsinnleggelse.

Så langt er det forholdsvis enkelt.

Verre blir det når pasienten skal ut av psykiatrien igjen. Vil rasjonaliteten og fornuften styre han, eller vil han falle tilbake i narkomanien?

Fastlegen tror ikke på at han er syk av annet enn ettervirkninger på amfetamin, men vi ser det er noe ganske annet...

De tok i mot ham på vakta i går, og vi får se åssen det går, og håper at han ikke kommer ut igjen neste uke...

"Verre blir det når pasienten skal ut av psykiatrien igjen. Vil rasjonaliteten og fornuften styre han, eller vil han falle tilbake i narkomanien? "

Det er akkurat her ettervernet svikter, vi har utrolig dårlig ettervern av narkomane og psykriatiske pasienter, her er kun et dagsenter, og det er opent bare når de selv har lyst.