Verdens beste....

[Dorthe]

Det er begrensning på hvor mange ganger friske mennesker kan bruke offentlig kommunikasjon, vi må betale for den, og det er dyrt.

Dersom du betaler for det så får du også flere turer.

Selv om jeg er helt enig i at 150 turer i året er i minste laget. En burde i alle fall fått en tur hver dag.

Man betaler for TT-turene også. Akkurat samme prisen som man betaler med offentlig transport. Eneste forskjellen er at det ikke finnes månedskort og ukeskort eller dagskort.

Forresten koster en drosjetur med spesialtaxi ca 800 kr hvis man skal betale sjøl.

Antagelig hadde det vært mye billigere for kommunene å bygge ut det offentlige transportnettet slik at det passet for alle.

Snakk om å putte penger i dass )

[Dorthe]

Du ville neppe hatt det særlig bedre i Sverige eller Canada.

En får det bra i alle land dersom en er rik og kan forsikre seg mot alt mulig. Det store flertall av de som er syke i USA har dårlige/ingen forsikring og har det dårligere enn deg.

Da hadde det ikke vært USA som tok seg av deg, men dine foreldre, gjennom sin forsikring.

Jeg vil påstå det er bedre å bo i et land som tar seg av alle.

Jada, men siden vi da er det landet med best helsevesen og vi ikke makter og ta oss av alle så kunne jeg likevel ha hatt det bra i et annet land.

I USA har man ADA-lovene som garanterer utdanning og tilpasset jobb til de fleste.

[Gjest uten signatur]

Selvfølgelig.

Selv om det alltid kommer til å være slike tilfeller. Ingen system er perfekte, de fanger ikke opp alle.

Men det norske systemet er bedre enn i de aller fleste land.

Spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å garantere alle topp pleie og hjelp. Vi kutter på pensjonene nå, hva blir det neste gang?

Hei, det er lenge siden det har vært tilbudt topp pleie og omsorg her i landet! Så du slipper å lure på når vi ikke har råd til det lenger. Spørsmålet er vel heller om vi får råd til det igjen.

Når gamle må legge seg på ettermiddagen siden de ikke har råd til nok ansatte på gamlehjemmet, DA er det ikke topp service nei! Heller ikke når ungene ikke får de bøkene de skal ha på skolen. Skolen har ikke råd. Ordbøker får de ikke lenger på ungdomsskolen her feks. Det fikk vi for en menneskealder siden. FØR oljen kom. Vi fikk blyanter og viskelær også. Det må våre barn kjøpe selv. Enkelte pensumbøker har de kanskje fem av i hver klasse, istedenfor en til hver elev. Topp service?

[Dorthe]

Friske mennesker i en storby kan kjøpe et månedskort og dermed reise ubegrenset innenfor de tidsrom det går offentlige kommunikasjonsmidler.

I f.eks. Akershus får en rullestolbruker kun utdelt 30 kuponger a kr. 50 , dvs. til en verdi av totalt 1500 kroner pr halvår. Dette skal dekke all transport - som kun kan foregå med taxi. (Såfremt man ikke kan ha med seg et par bærere da som kan løfte både bruker og rullestol av og på busser...) I tillegg tar taxiene ekstra betalt for å ta med rullestoler.

Det er dermed enorm avstand mellom hvilket transporttilbud som gis en rullestolbruker og en gående. En del rullestolbrukere får støtte til kjøp av egen bil (noe som er en svært god støtteordning). Men de rullestolbrukerne som av medisinske årsaker ikke kan kjøre bil (f.eks. fordi eplepsi er en del av deres grunnsykdom) er i all hovedsak henvist til å oppholde seg innendørs - særlig på vinterstid.

Mange funksjonshemmede har kun moderate problemer i forhold til transport pga bilordningen, men for en del av de sykeste - samt de med dårligst økonomi - faller helt utenfor.

Akershus har et dårlig tilbud og jeg vet at mange steder er det like dårlig.

Jeg ser jo at Oslo har et kjempetilbud i forhold men likevel holder det ikke.

Som jeg skriver til Petter Smart så hadde den beste løsningen vært å bygge tilgjengelige busser og trikker, kommunene hadde nok spart mange penger der.

[Gjest uten signatur]

Men hvorfor bor du her da?

Sikkert av samme grunn som en etioper bor i Etiopia. Hun er født her! Det er de færreste som flytter til et annet land. Da skal du har mer enn gjennomsnittet av både det ene og det andre av egenskaper. Eller så er du jaget av regimet i landet. Og DET er nok iallefall ikke Dorthe!

[Dorthe]

Har hørt at 40% av amerikanerne har ikke råd til forsikring.

I min situsjon hadde jeg godt under forsikringen til mora og faren min, fått utdannelse og dermed vært sikret jobb pga ADA og deretter hatt råd til min egen forsikring.

[Dorthe]

Skjønner hva du er inne på. Det er vel det med at etterhvert så KOSTER det så mye økonomisk å være sosial her i landet. Vi er sosiale på en måte som krever mer penger enn det gjorde før. Treffes på kafe, utekvelder på restaurant, kinoturer, bilturer og teater og hotellovernatting. Og så skal en liksom diske skikkelig opp hvis en BER noen hjem til seg. Og det kommer sjelden noen hvis en ikke ber dem.

Så de som lever på trygd (har flere i kretsen) de må takke nei stadig vekk til sosiale arrangementer. En tar jo hensyn så godt en kan, men av og til har jo resten av gjengen lyst til å ta en tur som koster litt mer feks, og da kan ikke den trygda være med. Og det er ikke mange vennekretser som spleiser for å få med de med dårlig råd! Ikke greier de trygda å følge opp kleskodene og alt det andre surret som er blitt så viktig her til lands heller. Ikke viktig for meg da heldigvis...

Jeg mente ikke at 'staten' skulle skaffe folk venner, men at en misntetrygdeutbetaling må stå i stil til det nivået en finner ellers i landet. Etter som en leser i media så er en jo fattig her til lands hvis en ikke har råd til å ta med mor, far og to barn til Syden en gang pr. år. Når en statistisk forer folk med slikt, så begynner jo folk å tro at det er sant! Og vil ha det samme.

Kan jo bare si at jeg hadde inntrykk av å ha veldig god råd i mange år jeg. De fleste rundt meg klaga. Så fant jeg ut etterhvert at det var meg som tjente minst. DA ble jeg faktisk misfornøyd, selv om jeg prøvde å la være. For når alle andre rundt meg mente at det jeg tjente bare var småpenger, så følte jeg meg tråkka på. Slik virker det for de uføretrygda også.

Jeg har ikke så dårlig råd men jeg har så innmari mange ekstrautgifter hver mnd og dermed strekker ikke pengene til. Det hjelper ikke at jeg kan trekke dem av på skatten for trygda mi er ikke større enn at jeg ikke betaler skatt av den.

[Dorthe]

Folk i andre land sliter minst like mye med psykiske problemer, muskelsykdommer osv. som i Norge.

Men i de fleste land blir slike overlatt til seg selv eller familien. De ender aldri opp i en statistikk, de får aldri noe hjelp.

Grunnen til at det så mange med slike problemer i Norge er at vi har fokus på det, vi tilbyr hjelp til disse. Folk forventer å ha det bra og klager fort dersom de ikke har det bra. Terskelen for å klage er lav.

Det sier seg selv at folk som arbeider 10-14 timer dagen, 7 dager i uka, hele året, er mer sliten og har flere slitasjesykdommer enn oss i Norge. Men de vet ikke bedre, de har ingen å klage til, de får ikke hjelp, de må jobbe for å ikke sulte.

Det finnes faktisk de som ikke gidder å jobbe og velger å leve på trygd e.l. I tillegg er det en del som har så lav terskel for å sykemelde seg at de i praksis velger å leve på trygd.

Har du jobb til meg? Jeg jobber gjerne de dagene jeg er i stand til det.

[Dorthe]

Selvfølgelig.

Selv om det alltid kommer til å være slike tilfeller. Ingen system er perfekte, de fanger ikke opp alle.

Men det norske systemet er bedre enn i de aller fleste land.

Spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å garantere alle topp pleie og hjelp. Vi kutter på pensjonene nå, hva blir det neste gang?

Det er ikke alltid snakk om å fange opp. Det er snakk om pengemangel i helsevesenet og hjemmetjenestene.

Og hvor mange år synes du det er rimelig å vente på å få hjelp? 10, 20 eller 30 år.

[Gjest rept]

Hei, det er lenge siden det har vært tilbudt topp pleie og omsorg her i landet! Så du slipper å lure på når vi ikke har råd til det lenger. Spørsmålet er vel heller om vi får råd til det igjen.

Når gamle må legge seg på ettermiddagen siden de ikke har råd til nok ansatte på gamlehjemmet, DA er det ikke topp service nei! Heller ikke når ungene ikke får de bøkene de skal ha på skolen. Skolen har ikke råd. Ordbøker får de ikke lenger på ungdomsskolen her feks. Det fikk vi for en menneskealder siden. FØR oljen kom. Vi fikk blyanter og viskelær også. Det må våre barn kjøpe selv. Enkelte pensumbøker har de kanskje fem av i hver klasse, istedenfor en til hver elev. Topp service?

Jeg jobber for tiden med eldre og de har det utrolig bra i denne boligen.

Barna mine mangler ingenting på skolen.

ikke skjær alle over en kam, er du snill. Norge er et meget godt land å bo i for de fleste.

[frosken]

Selvfølgelig.

Selv om det alltid kommer til å være slike tilfeller. Ingen system er perfekte, de fanger ikke opp alle.

Men det norske systemet er bedre enn i de aller fleste land.

Spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å garantere alle topp pleie og hjelp. Vi kutter på pensjonene nå, hva blir det neste gang?

Det er vel ikke bare snakk om hva samfunnet har råd til - men til hva fellesskapet ønsker å prioritere. Reell opptatthet av de svakestes vilkår er ikke det som er mest fremtredende, og viljen til å hjelpe de som ikke har forutsetninger for fullt ut å hjelpe seg selv er sannsynligvis nedadgående.

[petter smart]

Friske mennesker i en storby kan kjøpe et månedskort og dermed reise ubegrenset innenfor de tidsrom det går offentlige kommunikasjonsmidler.

I f.eks. Akershus får en rullestolbruker kun utdelt 30 kuponger a kr. 50 , dvs. til en verdi av totalt 1500 kroner pr halvår. Dette skal dekke all transport - som kun kan foregå med taxi. (Såfremt man ikke kan ha med seg et par bærere da som kan løfte både bruker og rullestol av og på busser...) I tillegg tar taxiene ekstra betalt for å ta med rullestoler.

Det er dermed enorm avstand mellom hvilket transporttilbud som gis en rullestolbruker og en gående. En del rullestolbrukere får støtte til kjøp av egen bil (noe som er en svært god støtteordning). Men de rullestolbrukerne som av medisinske årsaker ikke kan kjøre bil (f.eks. fordi eplepsi er en del av deres grunnsykdom) er i all hovedsak henvist til å oppholde seg innendørs - særlig på vinterstid.

Mange funksjonshemmede har kun moderate problemer i forhold til transport pga bilordningen, men for en del av de sykeste - samt de med dårligst økonomi - faller helt utenfor.

Jeg er helt enig i at mange syke blir dømt til å sitte hjemme.

De som kan gå selv burde fått månedskort for buss/trikk. De som trenger drosje burde fått minst en tur hver dag.

[petter smart]

Skjønner hva du er inne på. Det er vel det med at etterhvert så KOSTER det så mye økonomisk å være sosial her i landet. Vi er sosiale på en måte som krever mer penger enn det gjorde før. Treffes på kafe, utekvelder på restaurant, kinoturer, bilturer og teater og hotellovernatting. Og så skal en liksom diske skikkelig opp hvis en BER noen hjem til seg. Og det kommer sjelden noen hvis en ikke ber dem.

Så de som lever på trygd (har flere i kretsen) de må takke nei stadig vekk til sosiale arrangementer. En tar jo hensyn så godt en kan, men av og til har jo resten av gjengen lyst til å ta en tur som koster litt mer feks, og da kan ikke den trygda være med. Og det er ikke mange vennekretser som spleiser for å få med de med dårlig råd! Ikke greier de trygda å følge opp kleskodene og alt det andre surret som er blitt så viktig her til lands heller. Ikke viktig for meg da heldigvis...

Jeg mente ikke at 'staten' skulle skaffe folk venner, men at en misntetrygdeutbetaling må stå i stil til det nivået en finner ellers i landet. Etter som en leser i media så er en jo fattig her til lands hvis en ikke har råd til å ta med mor, far og to barn til Syden en gang pr. år. Når en statistisk forer folk med slikt, så begynner jo folk å tro at det er sant! Og vil ha det samme.

Kan jo bare si at jeg hadde inntrykk av å ha veldig god råd i mange år jeg. De fleste rundt meg klaga. Så fant jeg ut etterhvert at det var meg som tjente minst. DA ble jeg faktisk misfornøyd, selv om jeg prøvde å la være. For når alle andre rundt meg mente at det jeg tjente bare var småpenger, så følte jeg meg tråkka på. Slik virker det for de uføretrygda også.

Du er inne på noe viktig her.

Grunnen til at mange her til lands er misfornøyde er fordi de sammenligner seg med de som har det bra i Norge, ikke de som bor i andre land.

Det er naturlig å gjøre dette, men det blir feil å si at vi ikke lever i verdens beste land av den grunn.

[petter smart]

Man betaler for TT-turene også. Akkurat samme prisen som man betaler med offentlig transport. Eneste forskjellen er at det ikke finnes månedskort og ukeskort eller dagskort.

Forresten koster en drosjetur med spesialtaxi ca 800 kr hvis man skal betale sjøl.

Antagelig hadde det vært mye billigere for kommunene å bygge ut det offentlige transportnettet slik at det passet for alle.

Snakk om å putte penger i dass )

Det er ulike budsjetter, og en kan ikke bruke mer av ett for å spare mer penger enn en bruker på et annet.

Slikt skjønner ikke enkle mennesker som oss, men en økonom kunne nok forklart deg hvor logisk dette er.

[petter smart]

Har du jobb til meg? Jeg jobber gjerne de dagene jeg er i stand til det.

Jeg har dessverre ingen jobb til deg, med mindre du vil male huset? Evt pusse opp soverommet?

Det er vanskelig å tilby en jobb til en som ikke kan jobbe hver dag. Arbeidsgivere ønsker forutsigbarhet.

[petter smart]

Det er ikke alltid snakk om å fange opp. Det er snakk om pengemangel i helsevesenet og hjemmetjenestene.

Og hvor mange år synes du det er rimelig å vente på å få hjelp? 10, 20 eller 30 år.

Det kommer an på hva en trenger hjelp til.

I utgangspunktet bør hjelpen komme umiddelbart.

Dessverre er ikke verden perfekt.

Men en bør være glad og takknemlig for at en faktisk får hjelp (noe de fleste får), i andre land er de mindre heldige.

[petter smart]

Hei, det er lenge siden det har vært tilbudt topp pleie og omsorg her i landet! Så du slipper å lure på når vi ikke har råd til det lenger. Spørsmålet er vel heller om vi får råd til det igjen.

Når gamle må legge seg på ettermiddagen siden de ikke har råd til nok ansatte på gamlehjemmet, DA er det ikke topp service nei! Heller ikke når ungene ikke får de bøkene de skal ha på skolen. Skolen har ikke råd. Ordbøker får de ikke lenger på ungdomsskolen her feks. Det fikk vi for en menneskealder siden. FØR oljen kom. Vi fikk blyanter og viskelær også. Det må våre barn kjøpe selv. Enkelte pensumbøker har de kanskje fem av i hver klasse, istedenfor en til hver elev. Topp service?

De offentlige utgiftene er høyere pr innbygger i Norge enn i noe annet land.

Det er altså kun snakk om prioriteringer. Vi har ikke råd til alt.

[petter smart]

HAR jobb eller ikke har jobb mener du da........?

Å ha det bra kan være så mangt. Man kan ende opp på en istitusjon og likevel føle at man har lykkes -om forholdene rundt en er gode.

Tenk litt på den du!

Må jeg tenke også nå? Huff, nå som det nesten er helg og alt.

Mener ikke jobb eller ikke jobb.

Mener at staten ikke kan sørge for at alle er lykkelige, eller legge til rette for at alle skal være lykkelige.

Mange er ulykkelige fordi de har feil fokus. De sammenligner seg med de mest suksessfulle, tror feil ting gir dem lykke. De er blitt for kravstore.

Har sett programmer fra bl.a. Afrika der familier har omtrent ingenting, men så lenge de er friske og har litt mat så er de lykkelige.

[Dorthe]

Jeg har dessverre ingen jobb til deg, med mindre du vil male huset? Evt pusse opp soverommet?

Det er vanskelig å tilby en jobb til en som ikke kan jobbe hver dag. Arbeidsgivere ønsker forutsigbarhet.

Jeg vet det.

Det er en av grunnene til at så mange havner på uføretrygd. Tenk hvor mange som egentlig har god arbeidevne og kunne gjort en kjempejobb som ikke har muligheten til å jobbe.

[petter smart]

Jada, men siden vi da er det landet med best helsevesen og vi ikke makter og ta oss av alle så kunne jeg likevel ha hatt det bra i et annet land.

I USA har man ADA-lovene som garanterer utdanning og tilpasset jobb til de fleste.

Poenget er at det ikke ville vært USA som land som tok seg av deg, men forsikringen til dine foreldre. En forsikring svært mange amerikanere ikke har råd til.

ADA-lovene har jeg ikke hørt om, men jeg ser at i praksis så mangler svært mange amerikanere utdanning og (tilpasset) jobb. Enda flere har mindre å rutte med enn de i Norge.

Personer som ikke har jobb/ikke kan jobbe har det mye verre i USA enn de i samme situasjon i Norge.